Kanskje man på en måte kan oppsummere dataverdenen ved å si at hele greia er en form for elektrikerarbeid.

Jeg hadde en lampe en gang, som noen ganger virket og noen ganger ikke. Det fantes en elektriker i nærheten, og jeg spurte ham hva han trodde om den lampa. Han svarte vel noe så enkelt som “Hvor er bruddet?”

Og det er jo et generelt spørsmål man nok kommer ganske langt med i et sånt tilfelle.

En datamaskin, uansett type, består jo av ledninger og brytere, og systemer av ledninger og brytere, og i tillegg en del dingser av typen høyttalere, sensorer osv. 

Men selv om det meste er laget så mikro- eller kanskje til og med nano-smått at øyet ikke ser direkte hva det er, så passer jo også selve totallssystemet inn i en logikk med brytere: Av eller på, 0 eller 1, det er sånn eller det er ikke sånn. 

Det siste utsagnet er sikkert allerede å dra det litt langt hvis man er ute etter å beskrive elektronikkens filosofi, men det gjøres jo i hvert fall ute i samfunnet, det er en måte å tenke som er litt for vanlig også når ting ikke er fullt så enkle som det, og som jeg tror, mener, trenes litt for godt ved mye bruk av PC og andre dingser. En muntlig samtale gir for eksempel større mulighet for åpne utsagn, en chat benytter seg av skrift, som er mere bastant, på mange måter, det lukker lett diskusjonen når man er tvunget til å skrive istedenfor å snakke. 

Ingen tvil, liksom.

Jeg skiftet pæra på den lampa, og den virket greit lenge. Grunnen til at den var ustabil kan jo ha vært noe med selve pæra, det er vel nokså normalt, eller selvfølgelig kan det ha vært et problem et annet sted, en eller annen sa en gang at den spenningen man får inn i huset varierer, for eksempel avhengig av hvor langt man er fra transformatorstasjonen, og at sånt kan påvirke det du nå har av utstyr. Men ledningen syntes jo, i taket, og den så normal ut, og kontaktene hadde jeg montert selv, og mente å huske at det var ok gjort.

Nå må jeg i hvert fall skifte pære igjen.