Jeg har brukt ordet “fascisme” om disse siste tiltakene i byen, og får vel stå ved det, selv om de tendensene som jeg mener har vært i lufta lenge, både i Norge og andre steder, helst har vært dyttet frem av høyresiden for tiden, ikke venstresiden. 

Men jeg mener begge disse “sidene” i politikken har hatt drøye, harde tendenser ganske lenge, og jeg er ikke helt sikker på hvor de har sitt opphav. 

Jeg har ingenting imot byrådslederen hverken privat eller heller ikke normalt som politiker, jeg synes det er litt ille å gå til angrep på ham, egentlig, jeg befinner meg også mere til venstre enn høyre i politikken.

Jeg er ikke av dem som gjør narr av ham av en eller annen tåpelig grunn eller mener han vanligvis snakker for høyt.

Men jeg synes dette virker unødvendig og drøyt. 

Kritikken burde minst like mye ramme regjeringen, de har vel lagt premissene i stor grad for hva både bystyret og byrådet har kunnet gjøre.

Men det ser ut som om myndighetene, både på kommune- og ikke minst på regjeringsnivå, mangler helsekompetanse, og også mangler evnen eller tiden til å lese seg tilstrekkelig opp.

Hele samfunnet, i grunnen de fleste av oss, er vel også en smule på høykant, og det gjør det meste litt vanskeligere på én måte, alle mulige diskusjoner er “spissa” for tiden. Ofte er det reelt vanskelige situasjoner i politikken og samfunnslivet, og vi har litt problemer med å bevare fatningen for tiden også. Noen ganger, som sagt, synes jeg det er god grunn til det, det skjer mye som er både underlig og provoserende, men det er en brytningstid, store endringer i gang, kan man vel i hvert fall enkelt si.

Man skal forresten heller ikke glemme at mange diskusjoner også inneholder mye fornuftig og lander steder jeg synes virker…ikke helt feil.

Men fagfolkene på helsefeltet får i hvert fall for mye makt i dagens situasjon fordi politikerne ikke tar helt ansvaret eller ikke har helt oversikt, sånn ser det ut, og leger og forskere er plutselig i en situasjon hvor de definerer rammene for politikken, nærmest, og det har de ikke helt kompetanse til, hverken formelt eller reelt.

Én side ved deres tenkemåte i denne situasjonen er at de behandler befolkningen som en lege behandler én pasient i faresonen, og det er ikke samme ting.

Da ville vel alle jeg kjenner i den bransjen gjøre alt de kunne for at ikke vedkommende skulle dø. 

Det er jo betryggende i en sånn situasjon.

Men det går ikke an å tenke helt sånn i samfunnet, det er ikke samme sak og ikke samme situasjon.

Jeg har møtt synspunktet, ikke fra folk i helsevesenet, riktignok, men blant folk eller hva man skal si, at én syk, eller var det én død, er god nok grunn til å stenge ned hele byen, altså Oslo. 

Det er et ekstremt synspunkt. Man kan ønske å redde hver enkelt av oss, men på veien fra privatliv eller jobb til politikken er man nødt til å balansere mot andre hensyn enn de man tar overfor én pasient på et sykehus eller på et legekontor.

Vi lever tross alt med en influensaepidemi hvert år som tar livet av mellom 5-600 og 2000, stort sett eldre og svake, eller folk som er ganske syke fra før av. 

Døden kan ikke utryddes, den kan utsettes for en dels vedkommende.

Det er grensen for helsevesenets og en leges jobb, og hvor den går, konkret…vel, der er vi i diskusjonen, faktisk også når det gjelder andre helsetemaer enn dette.

Det siste er fra min side ikke et argument for å la være å gjøre noe, men det finnes en grense et eller annet sted for hva man kan gjøre og hvor mye.

Dessuten er det fortsatt et spørsmål hva som er funksjonelle tiltak og hva som ikke er det.

Såvidt jeg har skjønt er det ikke vanlig å utrydde et virus i en epidemi, det som skjer, hvis jeg ikke har misforstått, er at forekomsten av viruset mot slutten av epidemien er så lav at det spiller liten rolle i befolkningen. Borte blir det ikke, men tilstrekkelig mange er immune, epidemien ebber ut som et massefenomen. En slenger av en alvorlig sykdom lager ingen katastrofe til vanlig heller.

At så mange er smittet og såpass få blir syke og enda færre dør, og  at kurvene for de to siste tingene ikke er stigende siden sist vår, men synkende eller i hvert fall lave, her i Norge, kan kanskje bety utvikling av immunitet i en del av befolkningen? Det er vel også det som normalt skjer i en epidemi, og en viktig grunn til at den til slutt forsvinner?

Vi har også alle et immunforsvar i utgangspunktet, og det immunforsvaret er ikke nødvendigvis avhengig av at vi har vært smittet for at det skal sette i gang. Selv i risikogrupper er det ikke alle som blir syke ved første kontakt med virus, dette eller andre.

Det finnes en gammelmannsaktig misoppfatning av hva offentlig alkoholkonsum er i Oslo i dag. Jeg vet ikke om jeg orker å si mere om det, annet enn at situasjonen, kulturen, under normale forhold har forandret seg mye de siste årene, og at mange av premissgiverne i debatten ikke kjenner byen som den er i dag.

Hvis det er noe igjen av den etter at dette er over. Det virker litt som om folk andre steder bruker sine egne steder og byer som mal til en viss grad, når det gjelder dagligliv, som ofte ikke er relevant fordi Oslo på mange måter er annerledes, kulturelt sett. 

Har dere rett til å ta fra oss det?

De som snakker virkelig usaklig bryr seg heller ikke om hva som skjer her eller om vi plages eller ikke, og går inn for hva det skal være av tiltak, til og med militæret eller HV mener noen kan settes inn mot oss.

Det er provoserende og ikke en ok måte å diskutere på. 

Diskusjonene handler generelt alt for mye om holdning og alt for lite om reelle, ikke beregnede tall eller forutsigelser.

Det bommes også av noen på rene observasjoner av våre liv i byen, ganske enkelt når folk andre steder ikke vet hvordan man lever i en storby, ned til vaner og oppførsel på gata og i butikken, under vanlige forhold.

Jeg har absolutt ikke noe ønske om å knuse Raymond Johansen, politisk eller på andre måter.

Jeg ser ingen grunn til å prøve å knuse ordføreren i Molde, heller, det er en typisk norsk metode i debatten. Så lenge han ser seg for og prøver å unngå å knuse meg med politikken, kan vi gjerne ta en kaffe eller en øl en eller annen gang.

Hvis han hjelper til med vår kultur hjelper jeg gjerne til med hans.

I den grad det er noen forskjell på hva vi egentlig vil.

Redigert…