Jeg driver stadig og forbereder meg til det pølseprosjektet, og har i hvert fall funnet ut at tarmer er lagervare opp bakken hos Strøm-Larsen. Selvsagt. De holder jo på med det hele tiden. Man må ikke bestille, det er bare å kjøpe, jeg husker ikke hvor mange meter med tarm, men en del. 

Så prosjektet er ikke så smått, man må gi bort eller ha noen gjester eller fryse.

Men jeg har ennå ikke fått tak i en kvern, håndkvern fordi det er morsomst og dessuten strømsparende. Jeg får faktisk litt trim på den måten, det kan jeg trenge selv om det er småtteri. Jeg er ikke opptatt av elektriske dingser, jeg foretrekker gammeldags mekanikk når det først skal være, sikkert fordi da kan jeg bestemme mere selv. Hva var det Giovanni Guareschi sa, i Don Camillo, i bøkene om den kommunistiske borgermesteren og den katolske presten, når man har en hammer og en esse og et stykke metall, bestemmer mennesket, mens når man har en bil, da bestemmer metallet. Jeg tror kanskje borgermesteren var smed, jeg husker ikke helt.

Det er jo ikke helt sant, men det passer meg å tenke sånn av og til.

Når det gjelder farse står det, hos Olaug Løken, i ett avsnitt, både til kjøttkaker, kjøttboller, kjøttpudding og pølser. 

Det skal en god del fett i, helst nyretalg, som det står, altså, det er vel det nyrene er pakket inn i, støtdemping, i hvert fall.

Sånt har de selvfølgelig også der oppe hos slakteren.

Man starter med kjøtt, maler det i kvern først fire ganger uten salt, deretter 12 ganger (!) med talg og salt og det hele. Jeg har lagd leverpostei en gang eller to med en sånn kvern, og jeg husker det satte seg litt inne i kverna på et tidspunkt. Har man sortert ordentlig spiselige ting og ikke fullt så hyggelige ting kan man vel bare skrape det ut, i så fall, skjære litt finere og kjøre det i en gang til.

“Grovere kjøttpølser kan males 6-8 ganger, og til disse behøver man ikke å renskjære kjøttet så nøiaktig”.

Nehei.

Man starter med kjøtt, renskjærer og maler, når man gjør det på den måten.

Jeg er sikker på at det finnes folk som kan det her og til og med gjør det, jeg mener privat, men jeg kan det ikke. Jeg er vant til å lage egne kjøttkaker og kjøttpudding etter en sykt god amerikansk oppskrift, og litt de siste årene har jeg brukt helt fremmede oppskrifter med kjøttdeig, Aserbajdsjan, Kurdistan, hvis resultatene er godkjent som deres tradisjonsmat, da. Muntre forsøk, i hvert fall.

Men dagens greie er fortsatt bare smakseksperimentering, denne gangen moderne europeisk eller crossover eller det ene er det andre. Jeg bestemmer, ingen andre, kan man jo også kalle det.

6 hvitløksfedd, ender jeg med, noen ganger lar jeg ett fedd ligge igjen når jeg står og lurer på om det også skal med, lar det ligge igjen én gulrot i posen fordi jeg tror balansen i matretten skal bli bedre. Man kan til slutt lage en hel middag av sånne rester, det er et triks for å drøye maten.

Andre ganger er jeg i det rause hjørnet og tar med alt i posen, hele hvitløken eller det som er igjen fra forrige gang. Litt for mye heller enn litt for lite, det er også et prinsipp som kan fungere skikkelig bra når man lager mat. Gjerrighet og mat hører i hvert fall ikke sammen i mitt hode.

Men en slags oppskrift:

Smør, noen skjeer

vanlig kjøttdeig denne gangen, en pakke økologisk var det jeg hadde

litt estragon, en klype

litt salvie, kanskje to klyper

6 hvitløksfedd

4-5 tak med Tabascoflaska

paprikapulver, spansk, litt hot

paprikapulver, av røkt paprika

Maldonsalt og vanlig havsalt

honning

Så da har jeg ett utgangspunkt i en tradisjonell smak, ett i en mere moderne, her til lands i hvert fall.

Jeg burde kanskje kokt spaghetti til dagens middag, liksom, dette er jo egentlig en ganske vanlig spaghettisaus i min verden.

Jeg var ikke helt happy med smaken, det ble først for salt, jeg hadde i 3 gode klyper med Maldonsalt og måtte redde meg inn med honning, og så ble det for søtt og for salt på en gang. Spiselig, ok, men jeg hadde tenkt litt enkelt, kanskje, og for mye på salt. Det kan være jeg skulle brukt litt olje i tillegg til smør, det hadde “slanket” smaken litt.