Skikkelig ille med…ytlendinger i byen.

Går man en tur her på Grünerløkka en fin dag treffer man…for eksempel…par, kanskje ikke hånd i hånd akkurat nå, men svensk-norske, norsk-svenske, svensk-svenske, norsk-norske, en kurdisk frisør jeg kjenner, folk med asiatisk utseende, mørkhudede, alene eller sammen med noen, de har straight frakk og sånne blå…tennissko, heter det det??, de har mere sånne klær som ungene kjøper, eller noe annet, det finnes pappaer med ungen på skuldrene og mammaer med barnevogn.

Stort hår og lite hår. 

Hvis man er født på Aker og vokst opp på Frogner og foreldrene dine kommer fra Lucknow, er man norsk?

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om norsk eller ikke, men jeg kan ha en del felles referanser og erfaringer i et sånt tilfelle fordi jeg pleide å ha familie på eller fra vestkanten og østkanten, og selvfølgelig, hvis vi begynner å snakke om byen sånn som den er idag, uten korona, da, så er det masse felles temaer å snakke om.

Uansett starter man litt på nytt hvis familien din flytter og du vokser opp et annet sted enn foreldrene dine, og jeg vet fra egen familie, lenge før noen egentlig “innvandringsbølge”, at de tingene noen ganger ikke har vært så enkle.

Så lenge man er godkjent som menneske og som deltager i samtalene privat og i politikken er det vel ikke så farlig eller burde ikke være det.

Min familie kommer fra Vestfold og Vestlandet, noen snakket alltid varmt om Jølster, og så var det noen bergensvitser eller historier som kanskje har vært litt inside en gang i tiden, det er ganske mye sjø i famlien, loser og en skipper og en skipselektriker og enda en skipshåndverker, i marinen, så litt militært også. Visstnok Østfold en eller annen gang, og/eller Sverige, etternavnet kan vel tyde på det. En eller annen fra Hamarøy, ellers ikke så mye Nord-Norge, så det ga jo meg et bra utgangspunkt for å finne ut alt på egen hånd.

Hvis moren din er fra Norge og faren din fra Pakistan?

De jeg har møtt med blandet bakgrunn, barn av flyktninger, også, enten det var Ungarn i 56 eller nyere hendelser som gjorde det…noen av de er folk som har tenkt lenger enn noen andre jeg har møtt, de er, kanskje dessverre, på en måte, når det var mer eller mindre ufrivillig – men noen, utrolig avanserte i tankegangen og interessante å snakke med.

Og ikke sitér meg på at enkel i tankegangen ikke kan bety hyggelig. Jeg snakker litt store ord nå, sosiale evner er strødd overalt. Det betyr selvfølgelig også bare at dette traff meg godt, jeg så det jeg så og responderte på det.

Alle er vel…det meste, hvis du ser det meste.

Jeg kan godt si at jeg er norsk, noen ganger, til folk med pakistansk familie, for eksempel, for å poengtere en eller annen annen erfaring som jeg tenker er min og ikke deres, men jeg tar meg i det, de jeg snakker med har enten tilbragt nesten et helt liv her eller et helt.

Min oppvekst var jo garantert annerledes også enn folk med samme type familierøtter som meg, men barndom på Majorstua eller Grünerløkka eller Romsås. Den avstanden fra Asker og inn var vel litt lenger da jeg var liten også. Noen av de tingene har jeg snakket med folk om, med sånn omtrent sånn bakgrunn, og det er jo ikke noe problem for meg å inkludere noen med røtter i Pakistan eller USA, som er vokst opp i Asker etter at jeg flyttet, eller i Oslo. Jeg prøver å mildne de sporene av kulde eller kjiphet eller bare avstand, som tydelig sitter i en del folk jeg treffer, jeg blir ofte skikkelig lei meg på deres vegne.

Jeg føler meg som østlending, basically, men med sterke innslag av erfaringer, sympatier og røtter fra andre landsdeler og land. Varmen fra andres kultur, andre omgangsformer…wow, noen ganger. Det gjelder både Europe and beyond.

Carl I. Hagen virker som han har liten erfaring med sånt, eller legger ikke vekt på det når han snakker, han lever i sin hvite verden, kanskje, og i hvert fall, det han prøver på akkurat nå forgifter debatten og drar diskusjonen i feil retning. 

Han er som vanlig akkurat på grensen til usaklig i det konkrete innholdet i det han sier, og hensikten med det er – også som det pleier – ikke god.

Å ha et hus i Spania…utvider det horisonten?

Kanskje ikke alltid.