En ting moren min gjorde da hun var nokså gammel, en liten nyvinning i hennes kjøkken, var å begynne å blande fløte eller rømme i kjøttdeigretter, jeg husker ikke om det var i panna eller i ovnen siden jeg rappet vanen selv og lagde alt mulig med den kombinasjonen en periode.

Rømme var ellers alltid en del av husholdningen da jeg vokste opp, og jeg spiste det som sagt ofte med sukker og flatbrød, eller blandet det i gryter og sauser etterhvert som jeg begynte å lage mat selv.

Rømme i sausen gir jo en ekstra twist på smaken sammenlignet med fløte, selvfølgelig syre, surhet, om man vil, men også, sammen med andre ingredienser, krydder osv, en litt udefinerbar annen retning enn rett fram fløte. 

Fyldighet på en annen måte.

Og litt mindre fett hvis man bruker 20%-rømme, eller 19 er det visst i dag. Skal det først være fløte synes jeg ikke lett er noe å satse på, men lettrømme, som ikke er lett tross alt, fungerer bra i mitt ikke fysisk aktive liv.

Noen ganger er seterrømme uunngåelig og uunnværlig, eller crème fraiche, en litt annen ting, også godt i maten. Yoghurt liker jeg ikke så godt alene, men nok en gang i en hvilken som helst saus smaker det også godt. Aserbajdsjanerne drikker yoghurt med salt i, ayran, en overraskende smak, kanskje med muligheter i min munn også. Man får kjøpt det i hvert fall i en del eksotiske butikker, men man kan jo blande sjæl også hvis det er det.

Å blande chili i fløte- eller altså rømmesaus er også godt, kontrapunkt igjen, en blanding som fungerer bra sammen med løk eller hvitløk, for eksempel.