Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Jeg tror vi alle føler frihet og trenger og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre. 

Systemer kan gi meg frihet, og systemer kan ta bort frihet.

Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.

Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.

Det gjelder å finne balansen...

 

Litt mere om Mussolini

Politikk i videste forstand Posted on 09 Jun, 2021 22:21

Det er klart, man kan vel oppføre seg usympatisk uten at grunnen er den store personlige tragedien.

Kanskje.

Når man leser bare det som står om Mussolini i Britannica, og ser ham på film, som sagt, kan man i hvert fall komme på den tanken.


Benito Mussolini var eldste sønn av en smed og en lærer, en fattig familie, sier leksikonet. Flink på skolen, men en mobber. Han var lærer selv, først, men ville ikke fortsette.

Han var først sosialist, men snudde til fascisme og nasjonalisme. Etter å ha lest Marx’ poeng at «sosial revolusjon vanligvis følger etter en krig» (nok en gang Britannicas fremstilling) snudde han fra å være intenst mot at Italia skulle være med i første verdenskrig, til like intenst å gå inn for at de skulle være med.

Deretter ble han hivd ut av Sosialistpartiet.

Det lyder ikke veldig smart tenkt sånn som det er fremstilt. Jeg husker ikke alt av Marx, akkurat, men leste litt da jeg gikk på videregående, og den typen oppsummeringer må man nærmest kalle slagord, ikke uten innhold, men laget av en hvis oppsummering av egen filosofi var noe sånt som «Filosofene har forklart verden, nå gjelder det å forandre den». Jeg var ung raddis og selvfølgelig enig i det hovedpoenget, men jeg var ved siden av det i hvert fall klar nok i toppen til å tenke at det der egentlig ikke var så avansert som filosofi. Heller politikk eller agitasjon, formulert i en tabloid-overskrift, sikkert ment med en god del sarkasme i.

Redigert etter publisering.



Penger nesten uten retning

Politikk i videste forstand Posted on 09 Jun, 2021 21:11

Trygve Hegnar kan tjene penger.

Politikk handler om litt mere enn det.



Sparer på naboens skillinger

Uncategorised Posted on 09 Jun, 2021 21:08

FrP synes det er greit å bruke 400 milliarder kroner ekstra på vei for å komme seg lett avgårde, på toppen av de foreslåtte 500 milliarder til riksveier og Gud alene vet hvor mye det var foreslått til andre veier (noen er garantert nødvendige, men ikke alle) – og Fanden vet hvor mange hundre milliarder som allerede er brukt.

Én milliard ekstra til landbruket er for mye på toppen av omtrent den ene som blir vedtatt, den ville i hvert fall holdt liv i siste rest? av bygder og landbruk mindre enn…Jæren?

Tallene er tatt etter hukommelsen og litt unøyaktige, men det ligger omtrent der.

Redigert…etter publisering.



Singing on an old piano

Musikk Posted on 09 Jun, 2021 16:43

For some reason the YouTube video I wanted to present is not available for use here, but if you like, search for Beka Lagadze/ Schubert. It’s Liszt’s arrangement of Schubert’s Ständchen, Serenade, played on a reasonably old Blüthner grand piano.

I am not totally in love with the film, but the playing is very beautiful.

It’s a very good idea to use an old Blüthner grand for this music.

This was written at a time when the so-called modern piano evolved (modern, as opposed to the harpsichord and the fortepiano) A Bechstein has a frame of cast iron for the strings, which all modern pianos have, but there is in the piano sound still very much the feeling of wood, which was used as a frame in the harpsichords etc, and also in grand pianos of the early 19th Century. It is of course also the material, basically, for the rest of a grand piano.

The feeling of that and a corresponding idea of sound must have lasted long into the 1800s and probably beyond that.

Steinway pianos, which I guess everybody loves, me too, has a different approach to sound normally, it is still handcrafted and absolutely with the possibility of singing, but less wood than this, in a way,maybe a little more a feeling of industry or modern handicraft, and more…something else, metal, I guess, mixed into the usually pretty clear blend. Schubert died in 1828, so there is the world of the wood, totally, but with bigger pianos than 40+ years earlier, Mozart etc. Franz Liszt was born in 1811 and lived until 1886, so the “modern grand” was a new invention then, which he exploited to the limit.

I am not sure how the pianist Beka Lagadze actually thinks, the sound from the upper parts of the keyboard sounds more like a glockenspiel like I was talking about. He thinks both ways, maybe, or it is just a problem of the instrument in the upper range, which is common, especially with old pianos.

But the singing sound of the piano and the pianist, especially in the middle and deeper range, is also very attractive and very much in style.

Musically, of course, the melody in the middle range and the echoes in the treble in the last part are two different voices, very clearly made here.

The instrument itself, the Blüthner, invites you to play like this. A brand new grand piano that I tried once did the opposite, the sound seemed to be completely closed in.

I spoke to a piano tuner the other day, and he said, in passing and told as a cliché, pianists were not really into sound as such, more obsessed with mechanics of the kind that allows you to repeat the key fast enough and play as pianissimo as you like. I don’t know if it is true, and if it is, how many who think like that, but I believe I was taught to sing with the instrument or anyway picked up the idea other places than in piano lessons too.

I don’t really know whether there is a development in this direction, but it would be sad if this disappeared, the approach of singing when playing, especially 19th Century European classical music is pretty much obsessed with sound, it is an important focus point. It applies to all instruments in this period, I think, I believe it is possible to do no matter what instrument you play, and of course when you actually sing.

This is a serenade, a song thought out to attract someone, and Franz Liszt, the composer, or rather, the arranger of Schubert’s music, was famous for attracting women in his youth, so not totally wrong to involve beauty of this kind. After all, music is not only structure or ideas, it contains things…love, for instance.

But with no irony or comment implied in the filming it becomes merely an imprint of beauty, not really a story, for me.

Dette var jo egentlig ment for den engelske bloggen, The Selfish Idealist, men artikkelen kan jo godt få stå her. Lenke til bloggen øverst til høyre.



Hvem tjener på Spotify?

Musikk Posted on 09 Jun, 2021 16:30

– er jo et spørsmål.

En kommentar fra en musikkprodusent her hjemme:

https://nrkbeta.no/2018/12/30/hvorfor-gar-ikke-pengene-jeg-betaler-spotify-til-artistene-jeg-horer-pa/

– og en nyhet om en Spotify-gründer som har penger.

https://finansavisen.no/nyheter/teknologi/2020/09/25/7570774/spotify-gruender-satser-11-milliarder-pa-start-ups



Fascisme, historisk og i dag

Politikk i videste forstand Posted on 09 Jun, 2021 11:43

Det er selvfølgelig risikabelt å skrive om diktatorer etter at de har blitt revet ned fra tronen, fordi seierherrene skriver historien og kildene kan være en smule vinklet.

Ikke dermed sagt at alt som står der er feil.

En skummel ting med en diktator, i navnet eller i gavnet, er at nettopp det motsatte av demokrati gjelder: Én person bestemmer alt. Det betyr nok at noe bra også kan skje, det kan vel vanskelig gjøres å gå gjennom livet uten å gjøre noe godt, og vi får vel anta at noe lignende finnes i politikken.

Ingen grunn til å overse gasskamre eller angrepskriger av den grunn…eller ødeleggelsen nettopp av demokratiske institusjoner og prinsipper, og poenget med dem er jo blant annet å holde våre kjipe, menneskelige sider i sjakk.

Feilslutninger som til slutt deles av alle hører med i beskrivelsen av diktaturet. Det kan selvfølgelig skje ellers også, men når noen tvinger dem på andre blir det vanskelig.

Mussolini virker på de filmene man kan finne på nettet idag fornøyd der oppe på talerstolen, fornøyd med sin styrke. Selv på Hitler ser man jo noen ganger, når han hilser på et barn, at det finnes en keitete og most fyr inni den der uniformen, i tillegg til et brøl av raseri mot verden, og man kan begynne å tenke et eller annet.

Hvorfor analyserer man diktatorers personlighet? Selvfølgelig fordi man er redd for å komme dit igjen, for å bli ledet ut i krigen med andre mennesker, ville jeg si, istedenfor å løse problemene, og så lurer man jo på hvem de var og hvorfor de lagde så mye faenskap. Man kan kjenne etter i seg selv også. En situasjon skaper jo også delvis et menneske. Ingen unnskyldning eller bortforklaring, men også en forklaring på trøbbel.

Idag er det jo mange sånne tendenser i Europa, også i Norge. Ting skjer selvsagt delvis på en annen måte, men delvis.

Ting gjentas inntil alle tror på dem, det er ett poeng. Man prøver å tenke, men blir revet over ende eller bragt inn i tåka av klisjeer som brukes til å gjøre noe annet enn de høres ut som, eller rent tull, som dessverre er vanlig for noen å bruke om «våre nye landsmenn» – et i utgangspunktet positivt ord som er tatt over av folk som kan oppføre seg brutalt og intolerant. Jeg får si det en gang til, jeg vil ta vare på norsk kultur, men vi kan ta imot gjester allikevel og gjøre dem til innbyggere. Diskusjonene pågår, og kunstnerne jobber, ikke minst, alle de forskjellige uttrykkene, fra høyt til lavt, kan gjøre oss mere i stand til å snakke sammen istedenfor å slåss. Noen ganger må det gås opp grenser, andre ganger kan man lage nye ting sammen. Det første er noen ganger en forutsetning for å kunne møtes, som venner, og for å kunne lage ting sammen.
Når det gjelder penger er det vel også på tide å rydde litt i Sannhetsministeriets publiseringer. Jeg tror i hvert fall vi er nesten der.

Hitler ble først valgt og gjorde seg så til diktator. Jeg har ikke helt oversikt over Mussolinis vei til makten, men han brukte vel også formaliteter eller regler – daværende konges samtykke, for eksempel – til etter hvert å gi seg selv eneveldig makt.

Og agitasjon, som det het på den tiden, taler gjort med høy stemme til masser av mennesker, med enkle poenger som tja, førte galt avsted.

Beundring er et problem i en sånn situasjon fordi den er ukritisk. Er det noe man har bruk for i politikken er det kritikk og kritisk sans, og selvkritikk, et ord som i sin bedre betydning skulle bety å tvile på seg selv så man ikke går for langt, uansett hvor man befinner seg eller hvem man er.

Når én person får omtrent all makt i et land preger han også landet, kulturen, både mens han lever og etterpå. Man kan lure på i hvor mange år noe sånt virker og er der. Jeg tror ganske lenge.

Hverken Mussolini eller Hitler kom fra rikdom, begge fra landet. Jeg vet ikke helt hvilken betydning det har, kanskje er psykologien en viktigere bit av beskrivelsen av dem – når man har behov for å være uforholdsmessig sterk er man vel gjerne uforholdsmessig svak, men det er også et poeng, synes jeg, at mange er i den samme situasjonen eller er støpt i noenlunde samme form, ellers ville ikke brølene fra massemøtene vært så høye og så enstemmige.

Og kanskje er psykologien i politikken enda viktigere her, i dag, fordi økonomien ikke holder noen nede lenger, ikke i Norge i samme grad som før, og når man letter på trykket kommer det vel naturlig en reaksjon?

Allikevel brukes penger, her, i dag, til i praksis å holde oss nede, og ikke minst gjelder det også folk med utenlandsk familiebakgrunn.

Men også oss andre.

Det med at vi har lettet på trykket er i hvert fall ett forsøk på å forklare ting som skjer, og ikke siter meg på at det er den eneste forklaringen, det forekommer vel knapt i historien, men én ting mener jeg det er. I tillegg står mange med mye penger med hendene både i kassa og i maktapparatet, den gang som nå.

Og problem igjen – jeg vil forsåvidt også ha frihet, gjerne mest mulig, men vaner og tanker fra folk som har levd i uvanlig stor ufrihet preger i dag offentligheten og jeg tror både offentlige og private organisasjoner i større og større grad, de har inntatt posisjoner og vet egentlig ikke riktig hva de består av. Det er veldig tydelig på høyresiden, men det gjelder flere enn dem.

Det er jo litt andre tider i dag, tross alt litt snillere, penger brukes som maktmiddel overfor befolkningen heller enn kuler, men jeg kjenner folk som er sendt tilbake dit de kom fra, til tortur, så vidt jeg har klart å få det med meg, vi har en leir, må man nesten si, på Trandum, systemet fungerer delvis rasistisk. Andre ting motsier dette.

Det foretrukne landet denne gangen er USA, ikke Tyskland, det finnes vel miljøer som henter litt mere enn bare enkeltideer derfra, økonomisk og vel også på helt andre måter, innen strafferett, for eksempel. Jeg har ikke fulgt godt nok med til å vite hvordan vi havnet der at Høyesterett skulle avgjøre store politiske saker, men det er jo også et trekk eller hva man sier, i det amerikanske systemet.

Norsk kultur er under press både herfra og derfra, men beklager å mele min egen syke mor, men vi har egentlig et aktivt kulturliv på høyt nivå som tar seg av all slags kultur, tradisjonell og moderne, innen- og utenlandsk, selvfølgelig også amerikansk. Man bør også huske på at kunst og kultur, selv om det historisk hører hjemme i forskjellige kulturer, stort sett er noe annet enn politikk, i opposisjon til egen kultur og samtidig en del av den, oftest et fristed med andre regler enn i den vanlige verden, og dermed med potensiale til å gi oss frihet og luft til å tenke nytt og komme videre på fornuftigere måter.

Sånn kan det i hvert fall også fungere, hvis vi lar det være sånn.

Snakker jeg lenge nok ender jeg visst alltid med å promotere kunst, jeg håper det er et godt tegn.

Vi kan jo møtes over en middag eller en øl og diskutere det hele, enda noen kunstformer vi har i beredskap, mat og drikke.





Full kontroll, null oversikt

Politikk i videste forstand Posted on 09 Jun, 2021 09:42

Siv Jensens bekymrede ansikt som det presenteres for oss etter hennes 17. mai-feiring sier noe om forholdet til regler i hennes og andres hoder.

Om vi burde gi hverandre 20 000 i bot for å gå på fest eller i butikken er forsåvidt enda en annen diskusjon, og avisenes bruk av bilder av ansiktene til offentlige personer er jo også en interessant ting, de bildene av henne ble vel ikke tatt akkurat nå.

Men strenghet og ubønnhørlig konsekvens er noe som preger «myndighetenes» håndtering av en hel del andre ting også lenge før korona, og det at reglene er rotete, det samme. Jeg merket det bare på kollektivtrafikken her i Oslo, det var en periode hvor man på toget møtte 3-4 ikke særlig hyggelige folk som kontrollører, litt sånn bad cop-feeling eller gjeng-problematikk light, samtidig som konduktørene brukte lang tid på å forklare oss reglene, for de var rotete og innviklede.

Skattereglene er under dette regimet gjort antagelig helt vanntette, det er vel knapt et frynsegode igjen hverken i byen eller på landet. Ansiktet til tidligere finansminister Siv Jensen forteller noe om hvorfor, den grenseløst dårlige samvittigheten som er koblet med ønsket om å gjøre alt riktig, og med like grenseløst omfattende regler fordi de konstrueres helt på nytt, vel nesten uten andre prinsipper enn at alle skal betale for seg, alltid, og jeg tror med en del definisjoner som forhåpentligvis ikke ville passert en universitetseksamen. En regel er en regel, en mynt er en mynt, et prinsipp er…et prinsipp, og alt du gjør regnes om i penger.

Du bruker vel ikke penger som ikke er dine?

Dette er vel det grunnleggende prinsipp i Carl-Ivar Hagens…tenkning.

Alt sammen påføres oss i store og små porsjoner, inntil det ikke er noen frihet igjen.

Jeg er ikke helt sikker på koblingen, men et problem som preger alt for mange med ansvar i dag er manglende evne til å skille viktige fra uviktige ting, ubetydelige detaljer gis ofte like mye vekt som bærende konstruksjoner i samfunnsbygningen, omtrent, i hvert fall i de sakene det måtte handle om. Man kan i hvert fall spore noe av dette tilbake til det jeg kaller «kreativ administrasjon», at man i et arbeid som delvis er bare rutine, ikke klarer å skille det som faktisk er rutine eller kan og bør gjøres til det, fra de delene av jobben som krever en vurdering.

Det må jo bli rot.

Når man samtidig som man mangler oversikt er så streng som en kjip marskalk, vel, så lider de som har med deg å gjøre.

Man kan si at situasjonen med en epidemi ville vært vanskelig å håndtere for alle, og det stemmer kanskje, men ekstra mye uvitenhet i politikken virker som den har gjort situasjonen verre.

Det er ikke første gang vi har måttet gjennomleve diktatoriske måter å håndtere sniking på trikken, det har vært andre…regimer der også som ikke er verdt å minnes.

Men den gjennomgående strengheten som myndigheter opptrer med for tiden er ikke ok, og det meste handler om penger, som sagt i en tid hvor landet aldri har hatt mere av det.

Og dette var her også før korona.

Overskriften er kanskje en overdrivelse.

Kanskje.



Palestina/Israel

Politikk i videste forstand Posted on 09 Jun, 2021 08:35

https://www.nrk.no/urix/har-fatt-overta-palestinsk-hjem-_-her-konfronteres-bosetteren-jacob-1.15506669

Hva skal man si?

Jeg har pleid å ligge unna Palestinakonflikten fordi den er betent til og med her hjemme, så det føles vanskelig å si noe konstruktivt.

Men i hvert fall…det starter vel med et folk med en historie som i den grad handler om forfølgelse, gjennom hele Europas historie, og den forfølgelsen topper seg under fascistiske regimer utover på 1900-tallet, ikke bare Tyskland, men vel også Italia, Spania og andre land som er okkupert eller med egne fascistregimer.

Etter krigen dårlig samvittighet for grusomhetene som ble begått mot jødene, tortur og drap av millioner av mennesker, et bevisst og overlagt forsøk på å ta livet av et helt folk og deres kultur (andre også, sigøynere, homofile, politiske motstandere).

Beklager lettvintheten i denne fullstendig sporadiske oppsummeringen, men noen, mange, prøvde altså først kort og godt å drepe et folk, deretter prøvde andre å gjøre det godt igjen, bestemt av FN, ved å gi dem et land som noen hadde jobbet for å få ganske lenge. Alle med jødisk bakgrunn kunne plutselig dra dit, bo der og leve livene sine. Det kan de fortsatt, tror jeg.

Men det var jo ikke tomt der.

Det er vel neppe noe sted i verden som er det.

Nok en gang kan jeg for lite om historien, men palestinerne bodde jo der, litt blandet religiøst, men overveiende muslimsk.

Det er ikke vanskelig å skjønne at det ble krig fra begynnelsen.

Sånn som jeg har fått det med meg kalles det «katastrofen» blant palestinerne.

Verdenssamfunnet tok jo landet deres.

Idag…

Konflikten er langt fra over, det er vel rett og slett fortsatt krig, men samtidig finnes det stemmer som snakker om sameksistens og vennskap over de kulturelle grensene. Det kommer nyheter om det også, grupper fra begge sider som prøver å lage fred og å samarbeide, og folk som gjør det også til hverdags sånn som jeg har forstått det. Jeg har jødiske venner som bor der.

Landet finnes.

Eller altså, landene finnes.

Noen palestinske bekjente her i Norge blir bare mørke i ansiktet når jeg spør om deres hjemland.

Beklager igjen, denne fremstillingen er tatt rett ut av hodet uten spesielt mye kunnskap. Men denne artikkelen fra NRK sier i hvert fall litt om regler og lover i Israel som ikke virker normale.

Men redselen hos jødene, for egen forfølgelse, virker heller ikke som om den er gått over, og jeg synes heller ikke det er rart.

Hele deres historie inneholder forfølgelse og intoleranse, i den grad at en organisert og konkret jødeforfølgelse har fått et eget navn i europeiske og sikkert andre språk…pogrom. I historien gir til slutt noen dem skylda for alle mulige ting og går konkret i gang med å drepe dem, utslette et helt folk.

På samme måte gis muslimer i dag like tåpelig skylda for alle mulige ting de ikke gjør og ikke har gjort.

Gærninger og forbrytelser finnes, men det store flertallet av mennesker oppfører seg ok.

Jeg håper ikke denne gråtkvalte artikkelen (omtrent sånn føles det å skrive den) gir inntrykk av å prøve å ta stilling til noen såkalte detaljer…i Palestinas og Israels historie eller situasjon. Det er et forsøk på veldig rask oversikt over noen hovedpoenger.

Jeg tenker at landene finnes, men på hvilken måte problemene skal løses vet jeg ikke. Dette er bare et middels dårlig forsøk på å si noe om hvor man befinner seg.