https://www.nrk.no/urix/har-fatt-overta-palestinsk-hjem-_-her-konfronteres-bosetteren-jacob-1.15506669

Hva skal man si?

Jeg har pleid å ligge unna Palestinakonflikten fordi den er betent til og med her hjemme, så det føles vanskelig å si noe konstruktivt.

Men i hvert fall…det starter vel med et folk med en historie som i den grad handler om forfølgelse, gjennom hele Europas historie, og den forfølgelsen topper seg under fascistiske regimer utover på 1900-tallet, ikke bare Tyskland, men vel også Italia, Spania og andre land som er okkupert eller med egne fascistregimer.

Etter krigen dårlig samvittighet for grusomhetene som ble begått mot jødene, tortur og drap av millioner av mennesker, et bevisst og overlagt forsøk på å ta livet av et helt folk og deres kultur (andre også, sigøynere, homofile, politiske motstandere).

Beklager lettvintheten i denne fullstendig sporadiske oppsummeringen, men noen, mange, prøvde altså først kort og godt å drepe et folk, deretter prøvde andre å gjøre det godt igjen, bestemt av FN, ved å gi dem et land som noen hadde jobbet for å få ganske lenge. Alle med jødisk bakgrunn kunne plutselig dra dit, bo der og leve livene sine. Det kan de fortsatt, tror jeg.

Men det var jo ikke tomt der.

Det er vel neppe noe sted i verden som er det.

Nok en gang kan jeg for lite om historien, men palestinerne bodde jo der, litt blandet religiøst, men overveiende muslimsk.

Det er ikke vanskelig å skjønne at det ble krig fra begynnelsen.

Sånn som jeg har fått det med meg kalles det «katastrofen» blant palestinerne.

Verdenssamfunnet tok jo landet deres.

Idag…

Konflikten er langt fra over, det er vel rett og slett fortsatt krig, men samtidig finnes det stemmer som snakker om sameksistens og vennskap over de kulturelle grensene. Det kommer nyheter om det også, grupper fra begge sider som prøver å lage fred og å samarbeide, og folk som gjør det også til hverdags sånn som jeg har forstått det. Jeg har jødiske venner som bor der.

Landet finnes.

Eller altså, landene finnes.

Noen palestinske bekjente her i Norge blir bare mørke i ansiktet når jeg spør om deres hjemland.

Beklager igjen, denne fremstillingen er tatt rett ut av hodet uten spesielt mye kunnskap. Men denne artikkelen fra NRK sier i hvert fall litt om regler og lover i Israel som ikke virker normale.

Men redselen hos jødene, for egen forfølgelse, virker heller ikke som om den er gått over, og jeg synes heller ikke det er rart.

Hele deres historie inneholder forfølgelse og intoleranse, i den grad at en organisert og konkret jødeforfølgelse har fått et eget navn i europeiske og sikkert andre språk…pogrom. I historien gir til slutt noen dem skylda for alle mulige ting og går konkret i gang med å drepe dem, utslette et helt folk.

På samme måte gis muslimer i dag like tåpelig skylda for alle mulige ting de ikke gjør og ikke har gjort.

Gærninger og forbrytelser finnes, men det store flertallet av mennesker oppfører seg ok.

Jeg håper ikke denne gråtkvalte artikkelen (omtrent sånn føles det å skrive den) gir inntrykk av å prøve å ta stilling til noen såkalte detaljer…i Palestinas og Israels historie eller situasjon. Det er et forsøk på veldig rask oversikt over noen hovedpoenger.

Jeg tenker at landene finnes, men på hvilken måte problemene skal løses vet jeg ikke. Dette er bare et middels dårlig forsøk på å si noe om hvor man befinner seg.