Vi må ha mat. En del andre ting vi ikke ha i samme grad.

Kjøtt er et tema, men noen poenger bør også være:

Klimautslippene fra landbruket, totalt, er stabile til svakt minkende.

Den såkalte albedoeffekten finnes, at bare, åpne områder, altså områder som brukes til for eksempel beite, reflekterer mere lys tilbake uta atmosfæren enn tilgrodde områder, på grunn av snøen som er tilgjengelig for sollyset. Det bidrar dermed til mindre oppvarming.

Jord som det beites på lagrer mere karbon enn skog gjør.

At vi spiser melkekyrne når de blir slaktet, etter at de har gitt oss melk, altså, må jo være ressursmessige lurere enn ren kjøttproduksjon, og bidra til en mere fornuftig ressursstatistikk og CO2-statistikk, siden to produksjoner i grunnen foregår samtidig.

Såkalt effektivisering og press på økonomien i landbruket fører og har ført til mere kjøring (sammenslåtte bruk) og altså større utslipp fra traktor- og redskapsbruk. “Dekk og diesel” er visst et begrep, som beskrivelse av et jordbruk med…mere eksos.

Beite er jo god ressursbruk i seg selv, man forer mindre, de spiser selv ting som ikke direkte brukes til noe annet.

Norge har store områder som egner seg og har pleid å være i bruk.

Dette er fragmenter, og nok en gang ikke mitt felt, men jeg tenker det i hvert fall bør sies.