Man kan ikke forby alt som heter sosial kontroll, selv om jeg tror mange i Norge, uansett bakgrunn, egentlig, er glad for den utviklingen som har foregått lenge, i min levetid og vel så det, i retning individuell frihet i private situasjoner, sosiale ditto og familiesettinger. Noe frihet er jeg vokst opp med, annen frihet har jeg måttet slåss meg til, og samfunnsmessig, når det gjelder ting som vedtas, er jeg ofte tilhenger av mellomveier, særlig økonomisk.

Jeg ser Sylo Taraku, med familiebakgrunn fra Bosnia, men utdannet her, har noen problemer med muslimske bekjente, vel, som såvidt jeg husker hadde meninger om hans meninger eller kanskje oppførsel, som muslim eller fra et muslimsk miljø.

Jeg skal ikke ha for mye sagt om hvordan forskjellige miljøer snakker sammen internt, det må finnes en frihet der også, selv om det er normalt at mediene følger med på et hvilket som helst tema som har felles interesse.

Det finnes også både stor toleranse og en viss sosial kontroll i norske kirkemiljøer, for eksempel, og det er vel gjenstand for debatt både innenfor og utenfor miljøene. For å eksistere som en gruppe må man ha en identitet, men den trenger jo ikke å være helt ferdig tenkt.

At det finnes forstokkede holdninger både innen- og utenfor norsk religion burde være vel kjent, ikke minst bakover i tid. At mange i dag ikke bryr seg om religion er jo også et faktum, uten at man som en religiøs person trenger tro at det er noe feil med alle slags ting som blir sagt eller gjort fra ikke-religiøse heller.

Det er jo ingen plikt å ha en religion i Norge, man kan ha en, hvilken som helst, forsåvidt, eller man kan la være. Etter loven kan man også bevege seg inn og ut som man vil.

Uansett hva man måtte mene kan man risikere at noen kommenterer det du sier i offentligheten, og like selvfølgelig begynner det forhåpentligvis å bli at du blir motsagt eller satt på plass hvis det du sier er urimelig. Debatten på nettet er ikke alltid helt umulig, det foregår nødvendige diskusjoner, også med tilstrekkelig respekt. Litt sleivkjeft får vi tåle innimellom, det hører også med til kulturen, og det går an å si sorry.

Meninger får man beholde privat, det er også loven, sier man dem offentlig, deltar man i debatten.