En fyr ropte ganske høyt nede på Jernbanetorget her om dagen, et eller annet, jeg klarte ikke å høre hva.

Ut fra ingensteder materialiserte det seg tre securitasvakter (eller fra et annet firma). De så…alvorlige ut. Det første en av dem sa var, “du må roe deg ned”.

Hvis du går eller løper på gata og roper…så er det et problem i hodet ditt, du gjør det stort sett ikke for å lage bråk, du gjør det fordi det renner over for deg på en eller annen måte.

Hvorfor ikke finne ut hva det er som plager en som gjør det? 

Og hvis han er ute for å lage problemer (det virket ikke som om han var det, han var forbanna eller sprø på grunn av noe) – så er det jo mere naturlig å spørre hva som faktisk er problemet, istedenfor – eventuelt – å la seg hisse opp av at noen roper.

Litt psykologi kunne kanskje hjelpe…

Litt medfølelse, og forståelse.

Man trenger faktisk ikke være en dott selv om man har det, man begynner bare i den andre enden, med å se folk i øynene, snakke med dem. Den styrken du trenger for å gjøre det…det trenger du på gata.

Redigert…