…for å finne ut noe.

Vladimir Putin sa i et eller annet intervju at USA hadde ideen om individet, mens Russland ideen om det kollektive. Omtrent sånn, selv om han sa en hel del annet.

Hvis to sånne begreper går inn i den politiske debatten ufiltrert og ujustert, får vi problemer. Avhengig av hvilket ståsted man har, og historie, materielt og når det gjelder andre levekår, vil man reagere forskjellig på politikk som går den ene eller den andre veien.

Som generell beskrivelse av mennesket…selvfølgelig er hver enkelt av oss et individ, og selvsagt burde vi være en del av et fellesskap. I praksis er vel alle en del av flere fellesskap med grenser som går på kryss og tvers i samfunnet.

Men om vi har fått lov å være et individ, hvilke rettigheter vi i praksis har kunnet nyte godt av, har variert sterkt.

Vi burde vel huske Margaret Thatchers ord…”det finnes ikke noe samfunn, bare individer”.

Klasseforskjeller har historisk laget et virkelig stort skille mellom mennesker.

En jeg traff en gang sa om USA at landet var grunnlagt på fattigdom.

I lys av emigrasjonen fra Europa er det selvfølgelig et poeng, ikke dumt tenkt.

Men man kunne også si at landet er grunnlagt på flukt fra religiøs forfølgelse, og flukt av avleggere av det som var Kirken med stor K, dissentere, som noen av dem ble kalt og var.

De kristne grupperingene hadde oppfatninger som fortsatt preger USA både innen- og utenrikspolitisk, det preger delvis mentaliteten som ligger i bunnen av mange ting i samfunnet.

For å sette de forskjellene på spissen.

Russland ble vel ikke akkurat grunnlagt på fattigdom, men Sovjetunionen ble jo opplagt det. Vi bør ikke glemme at bak den utdanningen som må være utbredt i Russland i dag, ligger blant annet en helt annen historie og en annen tenkemåte enn bak Ivy League eller amerikansk utdanning…generelt.

Russlands historie, og i tillegg en annen geografisk plassering, et svært rike før Sovjetunionen, som også gir en annen kulturell tilhørighet, historisk og i dag. Russland har vært stort lenge, og Moskva og St. Petersburg har fått impulser fra helt andre steder og helt andre kulturer enn både Europa og USA. Jeg føler meg på noen måter mye mere hjemme i russisk tenkemåte, på andre måter overhode ikke.

Hvordan impulsene fra alle kanter av det russiske riket er blitt tatt opp i russisk kultur er også et interessant spørsmål. Det er ikke sikkert de har forblitt helt det de var der de kom fra.

Putin sees også på som en populist, som faktisk ganske mange av verdens ledere i dag er. Jeg vet ikke om det er noe poeng å sette merkelappene på folk, men fenomenet er der, preget er dårlig reell utdanning, altså for lite kunnskap og for lite hensyn til kunnskap, rask handling som i hvert fall er en vane hentet fra næringslivet, sikkert som resultat av andre impulser også, og ofte går på tvers av demokratiske prinsipper, såkalt konservativ holdning til privatlivet og til politikken. Det finnes sikkert andre fellestrekk, men vi har mange ledere som ikke er som vi var vant til.

En russisk populist…ser vel ikke helt ut som en amerikansk eller europeisk, selv om det kan være prinsipielle likheter.

Et hovedproblem synes jeg er en enten-eller-tenkning og -tone i debatten og tenkemåten, både når det gjelder analyser av nesten en hvilken som helst situasjon i samfunnet, og når det gjelder hva som bør gjøres politisk, “dette er problemet” er en typisk formulering. “Det er opplagt” – hva som bør gjøres.

Verden er sjelden enkel, den måten å tenke på gir for enkle bilder av hva samfunnsproblemene består i, og dermed for enkle løsninger.

100% – både når man snakker om fakta i samfunnet og praktisk politikk – det er ofte for mye uansett, og spesielt i dagens verden. Overgangen fra prinsipielle betraktninger til den faktiske virkelighet må tenkes igjennom, den er gjerne innviklet, og idag overses den ofte i alt for stor grad, både på bakken, av “folk flest”, og av politiske ledere, særlig de som har det store næringslivet i ryggen.