“Verdens verste menneske” er en viktig film fordi den fremstiller et helt vanlig menneske fra Østlandet, i Oslo, på en måte som er troverdig, det er ikke stivt eller unaturlig skuespill i hennes rolle, og filmen er en nokså normal historie fra byen, noe som jeg også har savnet, normal i betydningen – den har følelsesmessige temaer og konflikter som enhver burde kunne kjenne seg igjen i.

Noen av karakterene ellers er litt klisjéfylte, men det er en fin og meget severdig film.

Jeg prøver å si mere om den seinere.