Et inntrykk som plutselig slo meg når det gjelder Russland, er hvor mye andre verdenskrig fortsatt må bety, kanskje for…folk flest der borte, men også for de som sitter i den politiske ledelsen. Selvfølgelig markeres frigjøringsdagen her hjemme også, men for meg føles 1945 som ganske lenge siden.  Markeringene her er heller ikke svære.

Jeg er ikke så sikker på at det er like smått for de som sitter og styrer der borte. Selvfølgelig har ikke rekker av tanks på Karl Johan vært måten vi har…feiret frigjøringsdagen (bare rekker av marsjerende soldater ved åpningen av Stortinget…) 

Men uansett ser det ut til å være en svær affære enda, og ikke bare det, det er ikke bare en markering av frigjøringen av Russland, av sitt eget land, men en markering av seieren over nazismen. Hvor død er egentlig kommunismen, og hva betyr Tyskland i denne sammenhengen i dag, i Putins og Lavrovs hoder?