https://klassekampen.no/utgave/2022-06-18/praktisk-udugelighet/TkCM?fbclid=IwAR1E2ZPSV9Mbpn1ou2x3lgfsB8CFwyf1MnJtahAkPbpwrg4yibIuZAoSxWw

En god porsjon viktige poenger, som vel særlig Høyre burde tenke over, både vanlige medlemmer av partiet og representanter i forskjellige sammenhenger.
Jeg vet heller ikke alt om hvordan skolen fungerer i dag, men prestasjon er også en melodi som klinger for høyt, sånn virker det på meg, i hvert fall.

Det finnes en moderne misforståelse, at karakterer måler resultatene, så enkelt er det i hvert fall ikke. Alle tall som gir uttrykk for resultater i denne sammenhengen vil være unøyaktige, grove mål på hva en elev, et menneske, kan, og bør vel behandles deretter. Karakterer er et nødvendig onde, sånn så jeg på det som lærer, fordi mange skal videre på annen utdanning. Det er mange andre ting i hodene på lærere og elever som er viktigere og forteller mere om…alt som skjer eller burde skje på en skole. Også om kunnskapsnivå, selv om karakterer selvsagt sier noe.

Men å få elever til å jobbe primært for karakterer, å gjøre det til en generell holdning, skaper etter min mening mange unødvendige problemer.

Men det med karakterer er én annen…antagelig overprioritering, vurdering med tall som gjøres nesten til ikke bare måling av resultater, som ikke stemmer helt, men målsetting for skolen, å få flinke elever. Der er greit å være flink også, for den enkelte når man er det, men vi ble i tillegg lært opp til selvstendighet.

Å sette i gang en debatt med utgangspunkt i digitalisering virker også fornuftig.

De problemene hun nevner finnes helt sikkert.
Man skal heller ikke glemme at en god del klarer seg ganske bra med datamaskiner og i den verdenen, men vi trenger både nye og gamle kunnskaper og tenkemåter, tror jeg må være riktig å si, all kunnskap må ha både abstraksjonsevne og en fot i bakken, realitetsorientering. Det ligger mye bak dette som vi må finne ut av.

Det foregår også en sosial utvikling, tror jeg, en virkelig stor en, i utviklingen fra et samfunn med mye manuelt arbeid og all arbeiderkultur og andre sider av levemåten som fulgte med, til et samfunn jeg ikke vet helt hva er, men noe ganske annet. En utvikling mot frihet, til slutt, også, hvor jeg tror at forhold for folk som har vært ille tidligere skaper trøbbel nå. Det er vel mulig at dette også er én forklaring på økningen i antallet unge med psykiske problemer, eller antallet generelt.

Det er ikke bare overdreven klaging fra ungdommen…på småtterier som foregår, det er også en utvikling mot ikke å akseptere å bli dårlig behandlet, ting som ble regnet som noe du måtte tåle i »gamle dager». Hvor de linjene bør gå kan vi jo godt fortsette å diskutere, det er vel gjerne ikke helt opplagt overalt.

Aksepten av psykiske problemer som en realitet er heller ikke riktig tilstede i alle miljøer og i alle aldersgrupper, fortsatt ikke, og dette skaper også trøbbel. »Ta deg sammen»…

Jeg har visst startet denne posten med et avisklipp som jeg hadde tenkt å supplere med. Dette er det jeg hadde tenkt å starte med:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y4AnQE/emosjonell-flukt-og-livsvegring-kan-barnas-symptomer-henge-sammen-med-oekt-skjermbruk?fbclid=IwAR2uTo5KZHKQjPP5_Z9xKmiXfpqZFmUEV-63OxkrXyK4_JSJCkG__Hxlchg