Rasmus Meyers samlinger i Bergen, nok en kunstsamling gitt til en by av en med penger, en med interesse for kunst. 

Hans liv – han ble født i Bergen i 1858, døde i Bærum 1916 – handlet mer om kunst enn om penger, hvis man skal tro oppslagsverkene. Brevene hans – det var en gang man skrev brev – handlet mye om teaterforestillinger, konserter, kunst. De høres kanskje ut som en kilde til kunnskap om tiden han levde i, hvis man er interessert i kulturhistorie.

Museet med samlingen er verdt et besøk. I hvert fall mange bilder jeg ikke hadde sett, også av kunstnere jeg visste om, for eksempel hadde jeg ikke oversikt over at Gerhard Munthe malte “vanlige” bilder, jeg forbinder ham med billedvev, mest.

Tidlig Munch, såpass mye at man får et nytt blikk på ham hvis man vil.

Jeg lurer på hvem som har fått ideen å samle alle kontorer på ett sted, med ett telefonnummer, alle virksomheter i én administrasjon, og altså helst alle museer på ett sted.

Det er litt underlig, som om man ikke skulle klare å finne veien i byen eller noe sånt.

En form for lite underholdende fascisme? Ett kontor – én adresse – én leder…

Hvis man vil se kunst bruker man det man får…men å gjøre det sånn virker som tilfredsstillelsen av et behov hos noen andre enn de som bruker byen eller tilbudene, enten det handler om offentlige kontorer eller museer.

Det er ikke et Bergensproblem, det finnes mange steder.

Det kan godt hende løsningen ikke er å gå i stikk motsatt retning, men byen blir noen ganger et hakk kjedeligere, og det offentlige ofte et hakk mindre oversiktlig.

Vel.

Rasmus Meyer drev Vaksdal mølle, og tjente penger på det. Vaksdal ligger et stykke fra Bergen. Kommunesenteret Dale er kanskje mere kjent for østlendinger med liten vestlandskunnskap, som meg selv… Det ligger langs Bergensbanen, ca tre kvarter fra Bergen.

Vaksdal mølle brant i 1899, og Meyer bygde ny mølle. Den var tegnet av Johann Adolph Fischer, som var fra Kopervik, og en viktig arkitekt på denne tiden. Fischer tegnet blant annet det juridiske fakultet ved UiB (opprinnelig bygget som skole), smijernsgjerder og -porter i Nygårdsparken, og mange bygårder i Bergen. Han jobbet også mye med restaurering, i Tyskland og i Norge, for eksempel av middelalderhus.

Rasmus Meyer ble på en eller annen måte manøvrert ut av driften av mølla, første verdenskrig lagde problemer for alle, får man regne med. Problemer med råvaretilgang… Han satte opp prisene, ble kraftig kritisert for det, ble syk, og tok livet av seg i 1916.

En mildest talt kort versjon av en historie jeg ikke kjenner, bare dette, etter å ha lest om ham på Wiki og på Store norske leksikon og tilknyttede Norsk biografisk leksikon. Når man leser teksten min kan man få inntrykk av at det er en direkte sammenheng med at han mistet kontrollen over bedriften – og selvmordet – det vet jeg egentlig ikke noe om. Hvis han var en kunstnertype…kunne jo mye gå galt.

Uansett finnes hans samling av kunst midt i Bergen.

Rolf Stenersen, som var fra Oslo, hadde så mye kunst at han ga både til Bergen og Oslo. Oslos samling finnes nå i det nye Munchmuseet, Bergens i et eget bygg i byen som ble bygget til det bruk.