Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

«Alle» har vært opptatt av frihet, lenge, og de positive sidene av det er selvfølgelig bra, man kan gjøre mere hva man vil. 

Men et menneske inneholder dessverre ikke bare hyggelige ting, og akkurat nå er det grunn til å si noe, det er vold i gang mange steder, jeg tror noe av grunnen er - frihet. Det er greit å være uenige, men krig er kollaps.

Noen vil tilbake til gamle dager, men løsningen på kulturproblemene, det som har med levemåte å gjøre, er å finne fram til ny kultur som kombinerer gammelt og nytt, eller som aksepterer hverandre.

Grønland, Oslo.

Langsom dialog

Politikk i videste forstand Posted on 23.09.2022 12:46

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/k6ooM6/oslo-dyrker-betingelsesloes-kjaerlighet-ikke-alle-faar-ta-del-i-den

Diskusjonene sprer seg til forskjellige miljøer.

De som roper om hva muslimer skal og ikke skal trenger å lære seg litt tålmodighet på dette punktet, og ikke glemme at vi i grunnen aldri tok imot pakistanerne da de kom. Jeg er flau på Norges vegne og utrolig trist over alt som er blitt slengt deres vei, og at det er mulig å gjøre den jobben nå er en stor grunn til å gi dem respekt.

Mange har også bare vært passive og forsiktige, slett ikke alle har vært kjipe, men vi har her i Oslo, i hvert fall, vent oss til en livsstil som kanskje er i overkant isolert. Enhver får jo velge hvordan han eller hun vil leve, men jeg synes det går en grense et sted for å dyrke ensomhet for alle.

Norge har ikke vært så gode til å snakke med andre.

Det har sine grunner, vår historie, ikke minst, men vi er nødt til å komme over de problemene. Som jeg har sagt en del ganger, her hvor jeg bor er vi kommet ganske langt, men man skal ikke lenger enn til andre kanter av byen før skepsisen raskt dukker opp når den får sjansen, og den bygger i stor grad på uvitenhet, og på mangel på personlig kontakt blant for mange.

Alle trenger tid til å justere seg til hverandre, man kan ikke bare, etter 50 år eller uansett, forvente eller forlange at alt er på plass, og heller ikke at alle lever eller er som en selv.

Tid til å tenke, mulighet til å forstå hverandre, skille viktig fra uviktig. Det må faktisk gjøres ansikt til ansikt også, man kan ikke bare bruke Aftenposten.

Kontakten mellom oss begynner å komme seg, men fortsatt er det alt for mange som ikke har begynt å snakke sammen. De som sitter i utlandet eller alene på bygda eller i byen og kommenterer…jeg synes de ødelegger.

Jeg vil ha fred, ikke krig, og jeg tror det er mulig, det finnes i hvert fall mange positive situasjoner i mitt nabolag.

De som er vant til, fra egne land, at myndigheter bruker vold i et annet format enn her, og at det ikke er noen annen måte å forsvare seg på, bør gjøre seg kjent med de muligheter som ligger i det norske systemet, for de er egentlig ganske mange. Jeg håper ikke FrPs justisministre har ødelagt for mye.

De norske stemmene som er lite imøtekommende må dempe seg, så de ikke ødelegger disse mulighetene og skremmer folk til taushet eller passivitet, sosialt og på andre måter.

Alle må få tid til å puste, så vi slipper de unødvendige konfliktene.



Nytt pianostykke

Min egen musikk (noter) Posted on 23.09.2022 11:18


Underlig overskrift

Politikk i videste forstand Posted on 23.09.2022 08:27

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/KnB4Gy/vinterkrigen-kommer

Noen befinner seg i 1940 mentalt eller politisk. Jeg skjønner ikke helt hvorfor.



Klønete og brutalt

Politikk i videste forstand Posted on 23.09.2022 03:15

Når en FrPer sier at vi ikke kan ta imot alle flyktninger i verden…

Det er omtrent 100 millioner flyktninger i verden, og sikkert økende. Det er ikke så vanskelig å skjønne at det…ikke ville gå.

Men det er jo ikke det en sånn setning betyr. Det betyr egentlig, hva f… er det dere driver med? Ikke noe mere enn det, egentlig, et enkelt spørsmål? – eller hva det nå er. Et rop.

Ut fra et ikke veldig nøyaktig hode.

Men så er neste spørsmål, hva gjør FrP i denne saken? De er ikke spesielt gode med ord, man burde i grunnen se mere på hva de gjør enn hva de sier.

De var kjapt ute med å støtte det som heldigvis ikke ble noe av, en krig mot Iran startet av USA. Begrunnelsen var at man støtter sine venner.

Krig er jo en av de virkelig store årsakene til at det finnes flyktninger.

Jeg har amerikansk familie og amerikanske venner og kolleger, og ser på amerikanere som venner – som alle andre nasjonaliteter, i utgangspunktet. Hvem som blir ens personlige venner er ikke det samme, selvfølgelig, det kan man ikke vite på forhånd, men på gata er det mye som er mulig, og det skaper selvfølgelig flere muligheter i privatlivet hvis man vil.

Men den amerikanske stat ser jeg ikke på som en venn, ikke sånn som de oppfører seg i storpolitikken, i hvert fall.

På lang sikt burde man prøve å styre i retning av politikk som ikke skaper flere flyktninger. Internasjonalt arbeid for fred er opplagt en sånn ting.

FrP, i hvert fall mange i partiet, har ikke skjønt klimakrisen. Det store næringslivet kanskje heller ikke helt. Høyre snakker om det. Den skaper både ny fattigdom og humanitære kriser og mere turbulent politikk

Noen kommersielle deler av amerikansk kultur skaper en idé om en livsstil som er problematisk, blant annertfordi den fokuserer så mye på penger, som jo har vært en mangelvare i de landene der det er flest…flyktninger.

FrP (og Høyre må jo også ha godkjent det) har satt kvoter her hjemme på hvor mange…var det utlendinger eller flyktninger? som skal ut av landet. Kvoter på de som skal ut. Hvordan blir saksbehandlingen av asylsaker da? Hvor mange som kommer inn totalt – det må jo faktisk diskuteres. Men et konkret tall for utvisninger eller avvisninger overstyrer jo de tragediene man prøver å avhjelpe.

Jeg tror de fortsatt er i funksjon, i hvert fall var det nylig en kommentar som kunne tyde på det, man hadde ikke klart å oppfylle…kvoten.

Det tok tid før jeg skjønte…at hvilke flyktninger som er…populære, også følger våre innenlandske politiske oppfatninger til en viss grad. Jeg synes ikke det er nødvendig å grave opp gamle stridsøkser når det gjelder dette, bare ta det litt easy i dagens diskusjoner, kanskje. Personlig sympati og antipati finnes jo alltid, men det er grunn til å bremse litt før man tar sånt inn i politikken. Medfølelse…i praksis, i politikken, må omfatte flere enn de man selv liker, helt personlig, kanskje noen andre liker dem, da…og kan ta dem ordentlig imot…det har vi ikke alltid vært så gode til.

Prinsipielt kan man ikke lage rasistiske lover.

Under FrP og Høyre er det gravd opp gamle saker om bagateller, direkte rettet mot utlendinger, for å kunne sende folk ut. Jeg kjenner personlig til én sak, en bagatell av en sak som handlet om hvor mange netter man sov i den byen man jobbet og i den man bodde, når det var noen kilometer imellom og man pendlet noe av tiden. Ingen myndighet selv under FrP ville anlagt den mot en norsk nordmann fra Norge, i hvert fall ikke med så store konsekvenser, vedkommende ble utvist, og det førte selvfølgelig med seg en masse triste ting, av nesten ingen grunn.

Eller kanskje de ville gjort det med hvite også? Den såkalte NAV-skandalen er jo ikke langt unna.

Sånt har vært gjort systematisk, man har lett etter gamle saker blant utlendinger for å kunne sende dem ut.

Vi lever ikke i 1930 eller 40, det er ikke gasskammere det handler om, men fortsatt ligner en del av holdningene og tankene når det gjelder rasisme, og man misbruker lovverket og rettsvesenet i dag også. Hvor mye vet jeg ikke ordentlig, men det finnes. Det trengs mere graving på dette, for å finne ut hvor mye regelverket og det offentlige systemet er forandret under regjeringen Solberg.

Jeg blir så opprørt av å skrive om sånt…det som i hvert fall trengs er å styrke selvtilliten hos den delen av det norske folk som er så intolerante, og å få ut skiten på en mere fornuftig måte enn å sparke til den naboen som det er mulig å ta. Jeg mener ikke at vi ikke skal passe på vår egen kultur, men det kan og må skje på andre måter enn den høyresiden eller forrige generasjon eller hvem det egentlig er som har bestemt…den måten de har utviklet eller latt utvikle de siste årene.

I tillegg finnes hviskeleken – det snakkes over kaffebordet et sted, ofte uten nok kunnskap om hverken det politiske systemet eller saken eller de det gjelder. Men konklusjonene er glassklare, de tviler man ikke på…og til slutt når de Stortinget, i relativt pent innpakkede ord, men den reelle utformingen, selve politikken, vedtaket, ikke alltid spesielt pent utformet.

Hvis det ikke skjer en egentlig diskusjon underveis, bare kamp om politiske posisjoner – kan det politiske resultatet bli noe som er både unødvendig og umenneskelig, enten totalt unødvendig, eller man tar for hardt i fordi problemet er mere avgrenset enn man trodde, eller fordi det hadde vært mulig å løse det på annen måte enn med – politiet…