Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, og ikke alltid noen enkel ting. Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

De små gleder i livet? Kafé rett foran Bislett stadion.

Koronastrategi eller foreldet moral?

Politikk i videste forstand Posted on 10 Aug, 2020 11:57

Noen blir fornærmet når helsemyndighetene ber oss ta ansvar selv.

Men  på et eller annet punkt må jo myndighetene be oss om å ta ansvar også? Det gir oss jo en viss frihet, i hvert fall, og så gjelder det å bruke den fornuftig. Ellers ser det ut til at vi kan få den politistaten det er et virkelig poeng å unngå.

Det i seg selv burde som sagt være et diskusjonstema, men det kommer nok også, får vi håpe.

I dette tilfellet, å si at “å drikke” er det samme som ansvarsløshet er ikke riktig, som om alle som går ut er alkoholikere i siste stadium av manglende kontroll over sitt eget liv. Det er fullt mulig å drikke uten å være uansvarlig i forhold til smitte. Når man sier at å stenge byen er “et signal” til befolkningen er det en manglende argumentasjon på et samfunnsmessig plan, man begynner å tenke personlig moral fra et bestemt ståsted istedenfor praktisk smittebegrensning for befolkningen. 

Og selv om man skulle være alkoholiker på det stadiet har man vel vanlige borgerrettigheter? Folk som jobber i utelivet har erfaring med både å ta vare på folk som er slitne på grunn av alkohol, med å vurdere hva som går og hva som ikke går, og med å holde orden på oss andre som har andre problemer i livet enn alkohol.

Selv om vi drikker.



Praktikk

Oslo Posted on 09 Aug, 2020 20:46

Å drive en restaurant eller en kafé, og å jobbe på en, er, i tillegg til de sosiale sidene av saken, myriader av praktiske problemer som må løses i ett kjør, litt enklere nok på en kaffebar (jeg har bare jobbet på en kafé hvor det fantes mat, smørbrød og kaffe, i skrubben på et konferansehotell, og jeg har laget mat til pengeløse) – ok, litt enklere opplegg på en kaffebar enn på en restaurant, men allikevel, folk skal ha mat og drikke, og det må være nok ting på lager, mat og kaffe og ting må være ferskt nok, og det må være ferdig i tide. 

Det må være rent, ryddig utenfor, man må kanskje vaske av stoler og selvfølgelig bord, oppvasken går sin gang, det ryddes i ett kjør. Serveres. Når man nærmer seg stengetid gjør man ferdig så mye man kan før man må si siste bestilling eller noe sånt.

Jeg elsket å jobbe med mat, det lille jeg har gjort.

Alle steder har neppe akkurat de samme rutinene, men alle steder jeg går har de sitt eget opplegg når det gjelder smittevern. Også i butikker, det finnes gummihansker eller ikke gummihansker, sprit ved døra, pleksiglass mellom betjening og kunder, avstanden mellom bordene er økt, pinsett eller ikke pinsett når man får en røreskje til kaffen.

Tape på gulvet, skilt.

Garantert mange ting man ikke ser. Bryter man noen regler eller “regler” får man beskjed.

Folk, gjester, kunder, passer seg uten at man legger så veldig merke til det, kommer du for nær noen selv stopper de opp, lager plass, ser på deg for å finne ut hvor du har tenkt deg, som en fotgjenger i et gatekryss. Man slår av en prat, men man tenker på smitte, man snur seg litt vekk eller gjør noe annet.

Påminnelser finnes fra personale av og til, særlig til å begynne med var det også en del snakk blant folk som jobbet ute om at det var en del ekstra pes å få til et funksjonelt regime, kanskje med elektronisk bestillng eller bordbestilling der det før var vanlig å sitte ved bardisken.

Osv.

Nå er de rutinene sikkert på plass for lengst, hverdagen består jo som sagt i nokså stor grad av praktiske rutiner som man kan etterhvert.

Rutiner er et must, med eller uten smitte, man kan ikke tenke for lenge, da må du jo vente på maten eller kaffen.



Sunt godteri

Noe å drikke? Posted on 09 Aug, 2020 14:53

Honning rørt ut i appelsinjuice var skikkelig godteri.



Overdrevne reaksjoner?

Uncategorised Posted on 09 Aug, 2020 12:40

Jeg våknet i går, tittet ut av vinduet og så en som holdt på å desinfisere en av installasjonene, et skrivebrett, på minigolfbanen.

Smittetallene er lave og har vært det hele veien i Norge.



Nytt pianostykke (noter)

Musikk Posted on 09 Aug, 2020 12:28


Liten epidemi-kommentar

Politikk i videste forstand Posted on 07 Aug, 2020 14:56

Vi har hatt kontroll over epidemien, egentlig, i Norge, da, og tatt ansvaret, stort sett, selv om det nok bør bli debatt om en del tiltak på grunn av spørsmål om demokratiet, både ting som har direkte med smittekontroll å gjøre, og en del saker som har passert i ly av koronaepidemien. 



Honning på flaske

Noe å drikke? Posted on 07 Aug, 2020 04:45

Mjød…klisjeene bygger seg fort i hodet, bilder av…vikinger, eller altså, de som bodde her for så lenge siden, i vikingtiden, dritings, slåssende og sovende på bakken eller…tja.

Klisjeer.

Mjød er brygget av honning. Honigwein, honningvin, er et tysk ord for det. 

Jeg fant en flaske på polet, eller krukke, en dansk produsent, med en etikett litt i den retningen, Valhalla mjød het den. Men med et innhold som i hvert fall smakte godt, synes jeg. Det slo litt hardt, jeg hadde ikke behov for å drikke mengder av det, jeg ble litt for full, for ikke å si bakfull, men sukkeret i det er kanskje det som gjør det litt for attraktivt i min munn og samtidig kanskje litt for mektig hvis det blir for mye. God rom smaker for meg også litt av avhengighet.

Men det er klart, jeg sitter oftest ikke og drikker søt sherry eller portvin heller. Et glass eller to er vanligvis ok.

Drikke laget på sukker, og altså tydeligvis honning, går i hvert fall litt rett i fletta, enten det bare er smaken av det, som i rom, eller det er sukker igjen i det man drikker, som her.

Jeg husker vi drakk Bailey’s ganske kjapt opp også for lenge siden, dessert og drikke i ett, liksom.

Godt var det allikevel på den danske flaska, rent og klart, for å bruke en norsk klisjé, men som sherry litt tyktflytende. Man har i utgangspunktet kanskje en idé om at mjød skal være noe i retning av virkelig mørkt øl, men dette var i hvert fall helt annerledes, mere som sherry eller en annen hetvin, i retning av samme alkoholstyrke, og ikke så søtt som likør, men søtt, altså ja, som sherry bortsett fra at søtsmaken vel er sterkere fordi råmaterialet er honning og produktet ikke er lagret på fat sånn som sherry.

Jeg har ikke kunnskap nok til å si for mye om historien til mjød her til lands, men Anneken Bahr Bugge i sin norske mathistorie gjengir noen mengder for innførsel av mjød til Bergen, noen utvalgte år på 15- og 1600-tallet. 66 tønner mjød var registrert inn til byen i regnskapsåret 1577-78, mot 18 fat vin og nesten 13 000 tønner øl. I årene 1650-57 ble det innført 2 200 tønner mjød til Bergen. 

Mjød eller øl ble opprinnelig blandet i grøten i bryllup, (brudegrøt) – seinere ble brennevin brukt, fortsatt ifølge Bahr Bugge.

Boken går forresten fra 1500-tallet til idag, middelalder og vikingtid er vel stort sett ikke dekket.

Jeg prøvde forresten å blande solbærsaft oppi mjødglasset, sånn “gammeldags” solbærsirup – og det smakte farlig bra, nesten som en solbærlikør, men litt lettere, kanskje. Det er sikkert mulig å blande med andre ting også, smaken på denne mjøden er nokså nøytral.



Smitte

Politikk i videste forstand Posted on 06 Aug, 2020 23:27

At vi fortsatt bor relativt spredt i Norge kan jo være en av flere grunner til at vi har klart oss gjennom denne epidemien så bra som vi har så langt. I norsk sammenheng er Oslo en storby, men “norsk væremåte” er også her så innøvd fra før av, vi har også «sosial isolasjon» som en del av hverdagsrepertoaret, det skal ikke mye til å aktivere en sånn måte å bevege seg blant andre mennesker.

En god del av byen består dessuten av eneboliger, på samme måte som i andre norske byer.

Det er vel ikke noen grunn til å slappe helt av ennå. I noen land ser tallene ut til å være på vei ned, med omtrent samme fasong på kurven som oss, uten at jeg kjenner detaljene. Noen ser ut til å ha hatt omtrent samme forløp som her, med få døde og en kurve som nå er for nedadgående, mens andre land ser ut som om de ikke har nådd toppen ennå.

Dette er skrevet ut fra vanlig samfunnskunnskap og en kjapp gjennomgang av smittekurver, ikke spesialkunnskap i medisin eller statistikk.



Next »