Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, og ikke alltid noen enkel ting. Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjelige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

 

 

Møllergata, Oslo, ved St. Edmund's Church, den anglikanske kirken.

Fjernhet II

Politikk i videste forstand Posted on 02 Apr, 2020 15:52

Jeg tror ikke folk som har liksom…penger…skjønner hvordan man har det, praktisk også, når man ikke har penger.

Altså, å være praktisk talt blakk, eller helt blakk.

Ingen å låne av, eventuelt ingen flere, mulighetene er brukt opp.

Altså, på konto, 0 kroner.

Jeg tror de tror…man bare kan fikse et eller annet, ordne en deal, låne litt, ta litt av reserven.

Det klarer dere, liksom.

Reserven?

De er vel vant til å slåss for de pengene de har, hver dag, kanskje. Det er kanskje derfor de har dem.

Det der er én form for fjernhet.

Hva man gjør og tenker privat er én ting, men i politikken, når man deltar der, tar man jo med seg inn det man vet…og det man ikke vet.



Høyres fjernhet

Politikk i videste forstand Posted on 02 Apr, 2020 03:06

Hvor lang er avstanden fra tallene på dataskjermen til…virkeligheten?

Den fjernheten er utbredt også andre steder enn i regjeringen. Der også, men hvorfor banker Oslo kommune på hos alle for å finne ut om vi skjønner resirk-systemet?

Det hadde vel holdt å snakke med noen få av oss for å finne ut hvor problemene stikker.

Spørreundersøkelser synes jeg ofte har irrelevante spørsmål.

Men sånne gruppesamtaler har jeg vært med på et par ganger, og særlig den ene gangen mener jeg det kom mye ut av det som skjedde, det som ble sagt.

Jeg husker ikke hvem som sto bak, men muligens noe offentlig, for temaet var trygdeytelser, hvem som burde få dem osv.

Jeg husker ikke mere nøyaktig enn det, men diskusjonene var opplysende og relevante. De handlet om det de burde handle om, og som om vi skulle vært et valgt organ, var vi igjennom de fleste nødvendige diskusjoner for å belyse emnet og eventuelt komme til en konklusjon, hvis vi som sagt hadde hatt noen direkte makt, vi som satt der.

For eksempel at man måtte akseptere at folk med mye penger også måtte få penger etter en regel som var laget for folk med mindre penger. Det er en form for rettferdighet som man ikke uten videre kan ta vekk, fordi en lov må være noenlunde generell og prinsipiell.

Det har vært mange svartlakkerte biler de siste årene, som våre politikere kjører rundt i.

De beskytter seg noe voldsomt, virker det som, etter Breivik, eller av helt andre grunner. Den bunkersen de skal bygge i sentrum hadde vært komisk, etter min mening, tenkningen bak er det, hvis den ikke hadde vært tragisk både for byens utseende og for dens forhold til det man kanskje? fortsatt kan kalle statsadministrasjonen. De blir jo synlige, men jeg kan tenke meg enda mere utilgjengelige enn idag. Allerede nå er de fleste offentlige resepsjoner fylt med sikkerhetsfolk, «flyplassrøntgen» osv.

Terrorfengsler, har noen kalt det.

Det går jo ut over oss, det der, befolkningen.


Virkelige terrorister, sånne islamister, har vi jo omtrent ikke sett i Oslo, det som har vært, har vært noen norske høyreekstremister. Noe annet, men ikke mye.

Så hei Erna, Jan Tore, the rest, hvor fjernt fra liksom…Folket vil dere være?

Det er oss dere fjerner dere fra.

Like fjernt som Anders Anundsen og venner? Han virket som om han hadde sett ikke bare litt for mange krimserier på TV. Virkelighetssans…

Det kunne også virke som om de krimseriene tøt ut i politiet.

Og er administrasjon et fag?

Jeg tror det er mere fruktbart å se de forskjellige feltene som fag. Landbruk, miljø, helse. Det er jo allerede mange fag, kan man si, innenfor hvert.

Administrasjon…

En gang hadde man faglig bakgrunn, og så ble man etter hvert «sparket oppover» som man sa, til administrasjon – av sitt eget fag, mer eller mindre.

Det er jo en tanke å tenke.

Hvor mye vet dere om det dere gjør?



Nytt salmearrangement

Musikk Posted on 02 Apr, 2020 02:53


Inkompetanse

Politikk i videste forstand Posted on 02 Apr, 2020 02:48

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/04/01/anestesi-miljoet-hardt-ut-mot-nye-respiratorer/?fbclid=IwAR29ggX2IkddwzJqZIFAmEv8NmzT-IntrhyWWKCwwNASZh_x4MGttcipaTU

Det har vært mulig å legge merke til lenge en stadig sterkere tendens til geskjeftighet fra politikere og ikke minst administratorer, de har blandet seg mer og mer inn i faglige spørsmål nær sagt der de kommer til. Og de mangler jo som regel den faglige kompetansen selv.

Kan man kanskje si at den såkalte koronakrisen er et toppunkt?

Litt for mange i dagens regjering er ikke fagfolk på noe annet enn politikk og beslektede fag, og mange mangler også egentlig arbeidserfaring. Carl I. Hagen er vel nesten den som har jobbet minst av alle i vanlig arbeid, altså gjort noe annet enn å være politiker, han har vært lønnet av det offentlige nesten hele sitt voksne liv.



Norge er et rolig land

Politikk i videste forstand Posted on 01 Apr, 2020 22:05

https://www.froya.no/nyheter/geir-nekstad?fbclid=IwAR0GMAc-k4-6jcw8uXMVXASgUNnPrEoR4NJXQPdtaNf2Zk7giEbTmWvyv_M

Hvilken av våre mange justisministre er det som har sett for mye amerikansk krim? Eller er det andre i systemet som i n s t r u e r e r politiet til å oppføre seg sånn?



Mat

Oslo Posted on 01 Apr, 2020 18:19

Jeg snakket med en av de Foodora-syklistene, får jeg si, for en uke siden omtrent, og han sa at de hadde omtrent like mye å gjøre som vanlig, bare fra færre spisteder.

For de som ikke vet hva Foodora er, så kan man bestille takeway fra alle de restaurantene og kafeene som er med, og det er sikkert omtrent alle, vanligvis, og så sykler det altså folk rundt i byen med kasse på ryggen, og så kan du sitte hjemme og spise mat fra alle mulige morsomme steder i byen.

Jeg har ikke brukt det selv, jeg går helst ut når jeg har penger til det, men det er jo virkelig ikke dumt at det finnes akkurat nå.



Kafeer, mennesker etc i koronaens tid

Oslo Posted on 01 Apr, 2020 16:19

Når det gjelder Oslo og reaksjoner på koronaviruset, så føles det litt som om noen har skrudd tilbake kalenderen med noen tiår. Folk er mere distanserte, hilser mindre på hverandre, smiler mindre, holder avstand, etter at jeg en periode har gledet meg over det motsatte, mere prat over kafébordet, mere kontakt mellom fremmede.

Men vi kan jo det der med å holde avstand, etter krigen var det kanskje sånn også, kanskje det var da det begynte, og egentlig er Norge så oppdelt geografisk at sosial isolasjon har vært et problem i seg selv.

Men i en sånn situasjon som nå er det i hvert fall nokså lett å passe på seg selv og andre.

Når det er sagt er det kanskje noen sider ved å bo i en by som man ikke tenker over hvis man bor på Kløfta eller i Gausdal, kort sagt ute på landet eller på mindre steder. Oslo er også sånn som andre norske byer på den måten at bykjernen er omgitt av store områder med eneboliger og rekkehus, hvor dagliglivet er litt annerledes enn her nede i det man løselig kaller sentrum. Blokkområder finnes selvfølgelig også, som kanskje er en mellomting i hvert fall geografisk, man bor tett, men også tett på marka mange av stedene.

Men altså, når man bor i en bygård eller en blokk kan man ikke gå ut av døra uten å møte spor av andre. Man kommer jo ikke rett ut i friluft, man kommer ut i en gang først, og så må man ta heisen ned, eller gå trappa.

Sånn fortsetter det jo hele dagen hvis du drar på jobb og tilbake, eller forsåvidt uansett, det er folk rundt en.

Man må gjerne ta bussen eller trikken eller T-banen eller til og med toget, for tross alt er byen såpass stor at du ikke går hvor som helst når som helst. Nok en gang i sentrum kan det være mulig å gjøre, det kommer litt an på hvor du skal, men som regel tar man en eller annen form kollektivtransport i hvert fall noe av veien.

Sykling er mulig, men terrenget innbyr ikke helt til det, det er ikke Danmark akkurat, så jeg vil si man skal være forholdsvis sprek for å gjøre det jevnlig. Biltrafikken var et problem sist jeg prøvde meg som syklist, men det er mulig det har gitt seg litt. Som fotgjenger og trikkist føler jeg meg komfortabel med det nivået av biltrafikk vi har i dag, men jeg har ikke lyst på så mye mere.

De avstandene som tross alt finnes er grunnen til at vi bæser så j… hver gang noen plukker på trikken eller bussruta eller sånne ting, for vi er avhengige av det hele tiden, hver dag. Man tilbringer en del timer på et sånt sete eller hengende fra en stropp gjennom et år, og for meg er det også helt ok, som sagt, så lenge det kan få lov å være en forholdsvis behagelig rutine og ikke en oppdagelsesreise. Det er ikke sånn det funker når man skal på jobb eller et annet sted, det er ikke en tur til Roma i den forstand, selv om det alltids kan være noe å se på eller tenke over hvis man har energi og tid.

Noen kjører bil, men jeg tror atskillig flere bruker kollektivtransport.

Det er ikke synd på oss byboere, jeg har det fint med alle menneskene og er nokså vant med å håndtere det både fysisk og psykisk, jeg er ikke noe mere ensom her enn jeg ville vært hvor som helst, hvis det er et problem, da.

Det kan det selvfølgelig være i peroder av livet, uten at jeg skal overdrive akkurat det for min egen del.

Det er mest et spørsmål om livsstil, for meg, i hvert fall.

Og som sagt, vi er i hvert fall vant til hverandre ikke minst på en armlengdes avstand. Men jeg er litt avhengig av å kunne gå et sted og ta en kaffe eller en øl, fordi ensomheten kan bli litt påtrengende hvis du bare er inne i en leilighet hele tiden.

Såpass alene kan man føle seg, at man må ut, og det er altså litt lenger dit enn hvis man har et hus. Lenger til…ut, altså.

Kafeene er ikke fulle akkurat nå, for å si det forsiktig, og praktisk talt alle matsteder ordner bare takeaway for deg eller er helt stengt. En god del butikker er åpne, men som sagt, folk holder avstand så det nesten blir komisk noen ganger.

Så please, jeg føler vi håndterer dette.

De som jobber på kafeene er proffe på alle måter, og dessuten fra før av underlagt et renslighetsregime som jeg husker jeg syntes virket litt overdrevent da det kom, en periode jeg jobbet på kafé selv, lenge før dette. Det var ikke noe kluss med renslighet der jeg jobbet, ikke før de forrige reglene kom, heller.



Vårkål med hvitløk og honning

Veggis for en dag Posted on 01 Apr, 2020 11:33

Når man improviserer med mat og oppskrifter lander man med jevne mellomrom i en slags bakevje, altså, man holder egentlig på med det samme en periode av gangen, selv om man føler man skaper noe nytt hver dag.

Det er jo i seg selv heller ikke dumt, fordi, hvis man har kommet frem til en bestemt krydderblanding eller en måte å gjøre ting på, så kan man både prøve ut det samme opplegget på alle slags ingredienser som man liker, og dessuten utvikle teknikken.

Man skaper jo dessuten ofte noe nytt selv om grunnideen er den samme.

Både hvitløk og honning har en grense for steking, begge ting brenner seg forholdsvis fort, men det er mulig å lage litt kul karamell av det hvis man har litt trening og passer litt på.

Og gjerne sammen.

Honning har sterk smak, jeg bruker ikke mye, en eller annen brøkdel av en teskje til porsjoner til én person, en halv, en tredjedel, du skjønner.

Kål om våren er virkelig noe annet enn om høsten. Den kan vel nesten bare spises som den er, hvis man vil, men litt kjapp varming i et eller annet fungerer jo fint.

1 hvitløksfedd
6-7 cm av et vårkålhode, snittet
smør
honning
paprikapulver

Varm smøret, skjær hvitløken i skiver, knus den i panna og stek den raskt sammen med honningen og krydderet.
Ha i den snittede kålen nokså rett før du tror hvitløken er ferdig, stek den et minutt eller to og hiv alt over på en tallerken, presto, før det svir seg.



« PreviousNext »