Den profesjonelle amatør

Litt på trynet å lage mos av rosenkål, men faktisk, det ble skikkelig godt.

4-5 rosenkål-hoder

ett hvitløksfedd

et par spiseskjeer kikerter

noe kraft fra steking (jeg hadde stekt ferske pølser fra slakteren)

smør

salt

litt tørket estragon

LItt røkelaks på toppen

Enkelt, som vanlig: Jeg hadde altså stekt pølser tidligere, ferske, urøkte, så det var mye kraft igjen i panna. Bruk gjerne tilsvarende fra kjøtt eller litt gode pølser.

Litt ekstra smør oppi, og et hvitløksfedd, freses lett.

Vann, en cm eller to. (Det som blir for mye kokes bare inn.)

Rosenkålen renses, deles i to og legges i sammen med salt og estragon.

Kok i kraften til det er mykt nok, 5-10 minutter. Mos den med et eller annet. Jeg har en sylinder av tre som egner seg ypperlig til sånt.

Ha i kikertene og mos dem også. Kok et par minutter.

Legg to skiver røkelaks på toppen og la dem ligge der et minutt eller to, avhengig av hvor kokt du vil ha dem. Jeg brukte tre skiver, og det var for mye, det smakte for mye salt og røyksmak av sausen.

Sausen var nesten bedre å spise alene, uten fisken.

Jeg tenkte på det der med kikerter, det er godt, men det kunne sikkert erstattes med vanlige gule erter. De er vel vanligvis tørket og må legges i vann, men det kan man jo gjøre. Eller, hvis man kunne få fatt i dem ferske eller på boks ville det jo også være enkelt å bruke som ingrediens.

Sorry fortsatt for dårlig oppsett, men det der WordPress…ærlig talt. Monopolkapitalen, som det het en gang…de klår til og med inn i teksten min – jeg kan ikke skrive Word-press med liten p, de retter det til WordPress.

2 lammekoteletter

smør

øl

husholdningssaaft

tørket salvie

tørket estragon

tørket basilikum

litt gurkemeie

1/2 middels løk

1 fedd fersk hvitløk

salt, pepper, tabasco/habanerasaus

crème fraiche

strimlet fersk spisskål

smør

tabasco

kvernet pepper

spaghetti

smør

Kotelettene:

Stek løken og hvitløken i smøret med krydder til det er litt brunet, ta det ut og legg til side.

Stek kjøttet i fettet til det er sånn som du vil ha det, helt gjennomstekt eller litt rosa. Legg det til side.

Ha i løken etc igjen, ha lit vann, øl og husholdningssaft e.l. 

Kok til det smaker bra, fyll på med litt vann innimellom hvis det begynner å bli for tykt og det fortsatt trenger å koke litt lenger.

Knus løken med et eller annet så den får en konsistens som i fransk løksuppe, ikke helt most, men nesten.

Kålen freser du raskt i fettet, med salt og pepper og Tabasco, det tar ikke mange minuttene. Litt kortere hvis du vil ha den crisp, litt lengre hvis du foretrekker litt mer soggy. Det går uansett raskt. Jeg synes begge deler er godt, det kan gjøres etter dagens humør.

Spaghettien var fra i går, og det går greit å varme  den i smør og litt vann. Kok til vannet er borte, noen minutter.

Jeg var litt usikker på den saften oppi, men tok sjansen, egentlig inspirert av eplesider i sausen her om dagen. Jeg tror jeg hadde oppi litt i meste laget, det ble litt for søtt, egentlig, og så måtte jeg improvisere videre for å få det bedre.  Smaken av kraften ble mere tydelig ved lengre koking, det smakte mere stekt kjøtt og mindre sukker, og litt ekstra salt dro i samme retning. Jeg kunne godt brukt noe vanlig havsalt istedenfor Maldonsalt, som er litt søtt, til å være salt, og har det firmaet i Bodø, Mimi, sluttet å produsere salt? Det var av samme type som Maldonsalt, men saltere, og godt. Jeg fant det ikke på nettsiden deres.

Til slutt smakte sausen godt alene, og sammen med det andre var den også godkjent. Men litt crème fraiche oppi var heller ikke dumt, en litt tradisjonell feeling, selvfølgelig, men litt mere koking, så var den ferdig. Her var det også et spørsmål om balanse, jeg hadde i litt for mye av det også og endte med å blande de to sausene…thumbs up.

Goscinny & Uderzo gjør seg morsom på vår bekostning i Asterix og vikingene, alle rettene vikingene serverer er med fløtesaus, tror jeg. Hm, det er kanskje en lettvinn måte å bli mett på…man kan i hvert fall variere med rømme eller crème fraiche.

Eller noe annet.

Når man knuser løken på denne måten fungerer den som en slags jevning, så man slipper å ha mel e.l. oppi. Det blir en litt grov saus, men med mye smak.

Beklager rotet i layouten for tiden, men siden jeg hittil har klart meg fint med en tråsykkel når jeg har lagt ut ting på bloggen, men nå har blitt tildelt en litt uhåndterlig skurtresker av Det Private Sannhetsdepartementet, den heter visst WordPress, så tar det litt tid for meg å bygge den om til en tråsykkel igjen så jeg slipper å bry meg med alle de hendlene jeg ikke har bruk for til mine enkle ting.

Mat som er kjempeenkel å lage og en delikatesse å spise er rett og slett ferske maiskolber. Det dyrkes her, jeg husker det var maisåkre i Asker da jeg vokste opp, og moren min pleide å servere mais på sånne mørke høstkvelder som nå, bare med smør og eventuelt salt på. Et ordentlig fint barndomsminne. Vi satt på kjøkkenet, lyst inne, mørkt ute.

Man koker opp vann og koker kolben i 20 minutter, etter at man har tatt vekk bladene og alt “skjegget”, og eventuelt skåret av korn som er lyse og ikke ordentlig modne, på tuppen, og kanskje noe stilk i den andre enden hvis man gidder.

Jeg husker jeg pleide å smøre ekstra smør på etter at alle maiskornene var spist opp, og sitte og suge på kolben, det smakte enda litt ekstra.

Hvis man bor i nærheten av en gård med selvplukk kan man til og med spise rett fra planten ute i åkeren, det smakte i hvert fall godt en gang vi gjorde det.

Grønnsakshandleren på hjørnet snakket om grilling, de hadde vært hjemme i Tyrkia på ferie og spist av familiens hjemmeavla der nede.  

Det går sikkert an å finne på flere ting med en maiskolbe, men dette er i hvert fall supergodt, akkurat som nypotetene om våren. En helt annen sak enn poteter på slutten av sesongen, i mars eller april, selv om noen sorter holder seg godt utover vinteren, smaker det helt annerledes når de kommer rett fra jorda i mai eller juni.

En god neve Corn Flakes
ca 1/2 ss smør
1/2-1 ss sukker
eller
2-3 ts honning (klem ut en passe tutt hvis den er flytende eller tilsvarende hvis den er den faste typen)

Corn Flakes hører vel hjemme i den ultimate stekeskorpes verden, for dem som er hekta på den siden av saken. Så hvorfor ikke steke de der flakene enda litt?
Smør og sukker eller smør og honning – begge deler fungerte bra smaksmessig.

Smelt smøret og ha i sukkeret eller honningen. Kok til det bobler og litt til, og sleng i corn flakes’en.

Rør så alt blander seg, og ha en tallerken klar så du kan hive det over dit før det begynner å ryke av det.

Hele greia går veldig fort, det tar ikke mer enn et minutt eller to.

Det burde fungere bra oppå is, for eksempel, eller på en annen myk dessert.

Man kan faktisk spise det med melk, litt sånn frosties-aktig.

Dette hører vel nærmest hjemme i dessertavdelingen, men jeg legger oppskriften her under middagsoppskrifter.

Redigert…

De biffbitene man kan få kjøpt i pakke kan også bli gode, selv med bare smør og litt chilisaus eller noe annet oppi.

Jeg smeltet bare smøret og blandet noen forskjellige typer chilisaus oppi, litt salt også, siden det var slutt på Kviteseidsmøret. Jeg hadde vært borte i en stor asiatisk butikk i Osterhaus’ gate og kjøpt en ny type, nokså rett fram, sterk nok og god, men det ble best med litt av den der søte thaisausen også, som du får mange steder, vanlig til vårruller som gatemat, for eksempel.

Altså, gate og gate, man kjøper dem i små sjapper eller vanlige butikker som har dem liggende på disken. God og billig lunsj.

Den sausen er blitt litt standard, kanskje, men den smaker jo skikkelig godt, jeg klarer meg ikke helt uten for tiden. Litt av den, litt av den andre nye, smør og salt, og så kjøttet bare noen strakser til slutt. Rør litt og få det så stekt som du vil ha det. Blir det for lenge…blir det tørt. Alltid skrekken, det, ikke så veldig godt. De passer til å være nesten gjennomstekt, de bitene, synes jeg.

Forresten gikk det fint å bare ta litt kjøttdeig og varme den nokså langsomt i smør, så langsomt og så kort tid at det ikke ble tørt. Plutselig var det en ingrediens, ikke bare fyllmasse til spaghetti.

Riktignok var det Kviteseidsmør, som jeg synes er enda bedre enn vanlig smør, men man kan sikkert ta det man har.

Noen kålrabibiter
stekefett fra kjøtt
olivenolje
tørket salvie
tørket estragon
søt chilisaus
litt thai-chiliolje
spisskarve
salt
vann
litt kjøttdeig

en lompe, eller flere etter behov

Det sto en panne fra i går med stekefett fra noen koteletter. Man kan jo bruke det man har. Kraft, av fisk, kjøtt eller grønnsaker, gir uansett mye bedre smak til omtrent hva som helst.

Skrell en passe bit av kålrabien, skjær den i så store biter du har lyst til å spise (og i den fasongen du vil ha dem) og fres dem litt i fettet. Hell i litt vann (ikke mer enn et halvt glass av gangen) og ha i alt krydderet.

Kok til kålrabien er sånn som du vil ha den, enten du liker den litt hard eller helt myk. Poenget er også at den tar smak av sausen.

Smak til med salt.

Sausen var forresten så god at det ikke føltes helt ok å ta oppi kjøttdeig, men når jeg kom så langt ble jo det også godt.

Spis det som det er eller pakk det inn i en lompe.

Ingen dårlig måte å bruke kålrabi.

Jeg har laget to millioner runder med fisk i panna, ikke akkurat stekt bestandig, men i hvert fall varmet, ofte sammen med for eksempel løk. Jeg er inne i en smør-periode, selv om jeg fortsatt bruker olje av og til, og begge deler sammen i panna fungerer også fint.

Men altså: Fisk, for eksempel fersk torsk (filet), smør, løk, urter, chilisaus, fersk chili eller pepper. Man kan jo godt bruke flere typer pepper også, i kombinasjon.

Man må jo varme fettet først, sammen med krydder etc.

Det går alltid an å variere med forskjellige krydder og urter, det er lurt å ha litt utvalg av ting man liker, stående i skapet. Jeg pleier å kjøpe inn litt når jeg er på uvanlige steder, nye butikker her eller på besøk i byer i nærheten. Det er en stor Asia-butikk rett ved meg, A-food eller Asian Food Market, heter den kanskje egentlig, i Osterhaus gate – og den er langt fra utforsket for min del. I tankene kaller jeg den Aladdins hule. Jeg må snart ta med ungene bort en tur, hvis jeg får dem med.

Og ellers finner man jo fortsatt ting i grønnsaksbutikkene, krydder og saker.

Litt synd at det er så få igjen av de små pakistanerbutikkene. En del andre “innvandrerbutikker”, drevet av folk som opprinnelig er fra andre land enn Pakistan også, har bare vanlige norske varer. Ok det, men det hadde vært morsomt med noe eksotisk i tillegg, sånn som det pleide å være.

Noen steder finner man allikevel masse rart. Tørket krydder på boks eller i pose, og oljer og lignende ting på flaske eller i glass. Man får bare prøve seg frem.

I tillegg er det av og til morsomt å snu litt på flisa i panna også, det skal ikke alltid så mye til.

Vanligvis steker eller varmer jeg løken litt først, i det jeg nå bruker av fett og krydder den dagen, og så legger jeg fisken i. Nå gjorde jeg bare omvendt, la i fisken først og løken etterpå, og endte med ikke akkurat rå løk, men litt crisp – ikke helt gjennomstekt, men allikevel litt myknet av varmen, med litt smak av smøret og krydderet, og litt av rå løk.

Finn balansen, bare.

Jeg liker fortsatt ikke tørrstekt fisk noe særlig, så pass på å ta den ut når den er ferdig, hvis du vil steke lenger på løken allikevel.

Det spørs jo litt hvordan du vil ha den, fisken, altså. Jeg spiser ofte laks som ikke er “helt ferdig”, men kanskje, med hvit fisk er det ikke like godt.

Men hvis du vil ha fisken akkurat på balansepunktet, liksom perfekt, fra stekepanna, så skal gaffelen gå lett igjennom en filetbit når du stikker i den, praktisk talt uten følbar friksjon. Den er sånn bare et minutt eller noe sånt, eller kanskje enda mindre, lar du den ligge der lenger, blir den raskt tørr.

Men enkelt og godt var det her. Jeg lagde det i forgårs med torsk.

Redigert etter publisering…