Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Jeg tror vi alle føler frihet og trenger og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre. 

Systemer kan gi meg frihet, og systemer kan ta bort frihet.

Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.

Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.

Det gjelder å finne balansen...

Litt igjen av Christian IVs by, blant nyere forretningsarkitektur. 

Kort pause

Kule kafeer, morsomme butikker Posted on 16 Mar, 2021 13:29

Det er det med såkalt forretningsarkitektur, at den tar litt plass. Hvis man går fra OsloMet, det nye universitetet i byen, ned Pilestredet forbi det okkuperte huset og forbi Fuglen, kaffebaren, ned i sementen, litt, til slutt, hvor det nesten er levelig nå fordi byen er temmelig tom, til venstre rett før tunnellen, så har man allerede passert en god del av det gamle bysentrum, og en god del nokså svære kontorblokker som har dyttet seg selv oppi eggedosisen.

Så kan man gå opp trappa i eller til…jeg tror det heter Munch-kvartalet, i og for seg ikke så ille tenkt eller tegnet, men litt følelse av klaustrofobi på selve den plassen som ligger på toppen av trappa, selv om utsikten er flott, man ser plutselig ut og ned i retning Karl Johan og enda mere rett ved, Herr Nilsen og plassen foran Tinghuset.

Der oppe ligger en kiosk, i det ene bygget, som selger sommerruller, en velkommen avveksling til børek og vårruller som selges andre steder. Hun som driver den eller jobber der skjærer opp ting mens jeg venter og pakker det inn i et eller annet mykt, en liten lunsj med antagelig hjemmelaget chllisaus til, den smaker digg og hele greia føles sunn og er det sikkert også.



Mannens situasjon…

Kule kafeer, morsomme butikker Posted on 12 Mar, 2021 19:02

https://www.nrk.no/ytring/ubrukelige-menn-og-bortskjemte-kvinner-1.15411204?fbclid=IwAR2WLyJMJCtPmKTc1DKzXLfl7lMgdFcmf62UvawREtusdagznNVVPAl9pXw

Jeg tror ikke man kan skjære alle over én kam, men hun er absolutt inne på noe.



Nøtter & søtt

Kule kafeer, morsomme butikker Posted on 23 Feb, 2021 00:59

Den grønnsaksbutikken rett her borte, nederst i Trondheimsveien, har begynt å spesialisere seg på søtsaker og også nøtter, så det ut som.

De har blant annet noen småkaker i eske, oppskriften er kanskje fra Irak eller et annet sted i området, jeg er ikke sikker, men de er bakt her. De er bakt med smør, som er sjelden vare når man kjøper sånt i butikk. Jeg kan i farta bare huske å ha smakt det, ellers, i en engelsk type, for lenge siden, fra det der berømte varehuset hvis man er i en engelsk verden…hva heter det, Fortnum & Mason, tror jeg de var fra. De var jo gode, de også, kanskje litt mye smør…

Men de hos kurderne er litt mere som norske kaker, ikke luksuriøse i den forstand som de engelske, bare ordentlig laget, som hjemmebakte. 

Redigert…



Noe ekstra finnes flere steder

Kule kafeer, morsomme butikker Posted on 26 Nov, 2020 02:12

Jeg synes generelt at man godt kan gå på tja, alle kaffebarer i Oslo uten å mistrives, men det er klart, noen peker seg ut. En av dem er Il caffé i Thorvald Meyers gate er adressen, rett til høyre på øverste hjørne av Olaf Ryes plass, såvidt inn i Grüners gate.

Det er så Italia som man får det, med skikkelig varm espresso, også… Og italienske bakverk-ting, litt små og tørre og litt større og saftigere ting, som de baker der.


Og mat.

Oi.

Jeg har ikke noe imot store oppdekninger eller innviklede oppskrifter, men det finnes såkalt enkle ting som det sikkert koster like mye arbeid eller konsentrasjon å lage. Eller kraft. Jeg vet ikke helt hvordan det skjer, kanskje det siste også, i hvert fall, men det eneste andre italienske stedet jeg har smakt sånt i Oslo (tror jeg) er på den avleggeren til Trattoria Popolare som ligger 200 m opp på innsiden av det gamle Schous bryggeri. Jeg tror den er der om vinteren også, men jeg er ikke helt sikker, de pleide å ha fersk pasta og én rett. Som også smakte omtrent sånn.

Men Il caffé, som sagt, jeg har nevnt muligheten for å stikke av litt fra Oslo og Norge en liten stund, og dette er Velkommen til Italia.

Et annet sted man godt kan gå en omvei for er Evita, også kaffebar, ved inngangen til Grønland, nærmest, Nytorget, i Brugata. De pleier å ha baklava som er skikkelig gode, lokalt bakt, og tradisjonelt norsk bakverk, sist jeg var der spiste jeg marmorkake. Kokosmakroner, og andre saker.

Et møtested på østkanten mellom alle mulige kulturer, også.



Øko-kjeks

Kule kafeer, morsomme butikker Posted on 23 Oct, 2020 00:01

Jeg kan vel drive litt mere tekstreklame? Jeg eier ingenting annet enn min egen leilighet, kjenner bare noen i byen som driver ting, hvis de kjenner meg, da. Ingen økonomiske bånd i noen retning.

Uansett liker jeg å være i byen. Jeg er ingen stor shopper, men jeg har jo interessefelt, mat, designdingser, leketøy hvis jeg har noen barn å kjøpe til.

Jeg var innom Mølleren Sylvia her om dagen, som altså ligger langt ned i Hegdehaugsveien, der det nesten ikke er noe trafikk, fra Lorry noen hundre meter nedover. Jeg skulle vel ikke ha noe spesielt, bare kikke, og endte med en flaske chilisaus til halv pris og en pakke svenske kjeks som var søte, som jeg trodde, men ikke så søte. Med kanel. Hun som solgte meg dette likte ikke kanel selv, men hvis jeg gjorde det, så selvfølgelig, kjøp i vei. 

Jeg liker godt kanel, og de var gode, de så ut som sånne Rug-sprø omtrent, men smakte helt annerledes, søte, som sagt, litt sånn øko-søte, ikke så mye sukkersmak, men allikevel, godt. Jeg spiste vel opp pakka nokså kjapt.

Glutenfrie var de også, uten at det er noe spesielt poeng for meg personlig fra eller til.

Men det er sånne meldinger fra de som jobber et sted som gjør at jeg kommer tilbake til en butikk, det fører ikke til at jeg misliker dem. 

Det jeg misliker, og som det er ganske mye av for tiden, er selgere som lar salget gå foran hensynet til kunden, altså på den måten at uansett hva du sier, hvis du høres ut som om du er i ferd med å bestemme deg for å kjøpe et eller annet, så sier de go, de er enige deg, de vil ha et salg uansett. Resultatet er at du noen ganger kommer hjem med noe du ikke vil ha og som faktisk ikke dekker ditt behov, det var kke det du var ute etter.

Litt ærlighet er bedre, alle vet at en butikk er laget også for å tjene penger, vi tar faktisk høyde for det som kunder, og det er greit til et visst punkt.

Uansett, dette funka.

Den svenske produsenten het forresten Vilmas, som tydeligvis holder til i Hofors, litt nord for Stockholm.



Masse espressokaffe

Kule kafeer, morsomme butikker Posted on 26 Aug, 2020 01:47

Jeg tenkte for lenge siden at noen burde sette i gang med å produsere drikke som ikke inneholder…kullsyre, som vi jo sier på norsk til tross for at det er et uttrykk som er halvveis svensk, det betyr jo rett og slett CO2, siden syre på svensk betyr oksygen og siden kolsyra betyr kulldioksyd.

I hvert fall, det fantes jo selvfølgelig allerede, selv om kanskje for mange av oss ikke bryr oss, kjøper brus og Farris og ikke tenker på CO2-utslipp. 

De siste gangene jeg har vært i København har kioskene på Hovedbanegården vært mest fulle av CO2-fritt drikke, mens her er det ikke sånn på Oslo S, i hvert fall.

Jeg har jo snakket ned å gjøre alt med klimaproblemer, fordi jeg synes lufta allerede før Korona var på vei til å bli tykk av forskjellige slags totalitære tanker, både fra høyre- og venstresiden. Jeg mente at vi burde finne ut hva som var viktigst å gjøre, hva vi måtte, og så gjøre det. 

Det finnes politikere som snakker sånn, men som egentlig ikke har tatt poenget og ikke bryr seg spesielt mye. 

Det synes jeg ikke er ok, men jeg synes heller ikke om sånne typisk norske regimer som gjør at man ikke kan tenke klart i offentligheten, én mening, én retning eller sånn er det med den saken, og biske blikk og kommentarer til alle som mener eller gjør noe annet. Jeg håper stadig det finnes alternativer til mangel på kunnskap i det ene øyeblikket og panikk eller nærmest diktatur i det neste.

Iste av forskjellig slag er jo en vare på det markedet jeg snakker om, Lipton, for eksempel, og det smaker både sunt og leskende, inntil man oppdager hva som er oppi, bringebærsmaken kommer fra 0,1 % bringebærsaft fra konsentrat, som det heter, 0,005 dl i en sånn halvliterflaske som de har i butikken på Grønland, hvor jeg var i dag, hvis jeg ikke har regnet feil, man må vel nesten ha en pipette for å få tak i og måle opp en sånn mengde. Ørlite grann mere te-ekstrakt, og sukker, og resten er vel sånt som man må ha i bare for at det skal holde seg stabilt under lagring. Askorbinsyre er C-vitamin, så hvis man pleier å ta sånne tabletter får man litt her, da.

Forsåvidt er innholdet litt som brus, med unntak av at smaken av bringebær forsåvidt er…ekte.

Og uten CO2, da, uten brus i.

Når det gjelder kaffe i byen er vel tilstanden fortsatt omtrent som med mat, det er faktisk vanskelig å finne noe skikkelig dårlig, men jeg ville uansett ikke skrevet om det fordi nettet bekymrer meg en god del og arbeidsplassene bekymrer meg. Det er selvfølgelig en porsjon egoisme i det, jeg vil gjerne ha en by med aktivitet rundt meg, men det jeg skriver om mat skaper antagelig et visst press uansett fordi jeg skriver om steder som jeg synes er fine, og om mat og drikke jeg synes er godt, og også med oppskrifter som gjør at restaurantene kanskje må henge på litt fordi de som leser kanskje lærer å spørre om et og annet.

Mere enn det tør jeg ikke gjøre, jeg skygget tidlig unna en rolle som vanlig restaurantanmelder fordi jeg så et sted på vei ned som følge av en dårlig anmeldelse, og ikke så veldig rettferdig, syntes jeg, i hvert fall.

Så du kan stole på at det som står, det mener jeg, men som sagt, taktikken når det gjelder kafeer osv er å snakke opp det som funker, og er det noe som ikke funker prøver jeg å si det til de som jobber der jeg spiser, forhåpentligvis uten at det blir for mye og for dumt.

Jeg støtter gjerne opp om lokalt næringsliv, også når jeg er ute og farter litt eller drikker noe som er laget et annet sted, jeg passer på å klikke likes og gjerne dele eller skrive noe når jeg kommer over et eller annet, også andre steder enn her jeg bor. Del godene…

Som sagt, det er lett å finne virkelig god kaffe i byen, og det skyldes jo blant annet at det også er lett å finne folk bak disken som bryr seg om det de driver med.

Jeg oppdaget her om dagen en ny type espresso, på Kaffebrenneriet på Grønland fikk jeg den, etter alle de årene jeg har drukket bøtter med espresso, altså ristretto, man lar vannet strømme noen sekunder lenger enn med en vanlig espresso og får en litt slankere espressokopp smaksmessig, og det var i hvert fall en kul avveksling og bra balanse et lite sted mellom americano, altså en «vanlig», kopp laget med espressokaffe og mere vann, og en espresso, de der små koppene som vel alle kjenner etter hvert.

Vil man ha “vanlig” kaffe tror jeg man får det også praktisk talt hvor som helst.

Kafé Mela i Mariboes gate har jeg nevnt før, de har både espresso og tyrkisk (eller var det palestinsk) kaffe, særlig den siste synes jeg var verdt en avstikker. Det er rart med det man er kjenner til eller liker selv, eieren er palestiner.

Damaskus, syrisk restaurant langt nede i Trondheimsveien, serverte også en egen vri i Oslo-sammenheng, små kopper med omtrent samme fasong som noen espressokopper jeg hadde en gang, men med smak av noe midt imellom tyrkisk og kanskje svensk kaffe, som kan være akkurat som jeg digger vanlig kaffe, «tørr» smak, sterk, men ikke med mye syre. Ikke med grut i, som tyrkisk ofte er, det er kokekaffe, liksom, i små kopper.

Denne hadde ikke det, ren væske uten grums, bare annen smak enn både en vanlig espresso og en liten tyrkisk.

Café Provence på baksiden av Sentrum scene hevder seg også godt, og KaffeKompaniet på Carl Berners plass lager også kaffe man legger merke til.

Peloton på hjørnet av Torggata og Hausmanns gate har også god espresso, i tråd med den italienske profilen på mat og drikke.

Dette er virkelig ikke en komplett kaffeguide for byen, bare et lite referat av de siste måneders forbruk. Drikker man kaffe på en restaurant som holder nivå på maten, gjør som regel kaffen det også.

På kinesiske og indiske eller pakistanske steder burde man vel drikke te, kaffen pleier ikke å være veldig prioritert.

Når det gjelder tekstreklame, så finnes det ingen penger noe sted i min bloggverden, men ja, jeg kjenner jo en og annen kaféeier etter hvert.



Turist på vestkanten igjen

Kule kafeer, morsomme butikker Posted on 19 Jun, 2020 12:14

Ikke lenge siden jeg var der, men lenge siden jeg sjekket ut nye kafeer. Det ser ut til å være noe å prøve!



Vestlandsk pølse

Kule kafeer, morsomme butikker Posted on 23 May, 2020 17:51

Spiste forresten noe spekepølse her om dagen ,en type fra Tind som var ny for meg, og…ikke for mye salt denne gangen, ifølge meg, god balanse og i det hele tatt kjempegod pølse.

Vellagra salami, tror jeg den het, på nynorsk, da.

Setter posten under tvil under headingen butikker/kafeer…som er verdt å sjekke ut. Dette finnes jo i mange butikker, får man tro.



Next »