Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

Brettspill i full størrelse fra Ruter, Oslo.

Vårkål med hvitløk og honning

Veggis for en dag Posted on 01 Apr, 2020 11:33

Når man improviserer med mat og oppskrifter lander man med jevne mellomrom i en slags bakevje, altså, man holder egentlig på med det samme en periode av gangen, selv om man føler man skaper noe nytt hver dag.

Det er jo i seg selv heller ikke dumt, fordi, hvis man har kommet frem til en bestemt krydderblanding eller en måte å gjøre ting på, så kan man både prøve ut det samme opplegget på alle slags ingredienser som man liker, og dessuten utvikle teknikken.

Man skaper jo dessuten ofte noe nytt selv om grunnideen er den samme.

Både hvitløk og honning har en grense for steking, begge ting brenner seg forholdsvis fort, men det er mulig å lage litt kul karamell av det hvis man har litt trening og passer litt på.

Og gjerne sammen.

Honning har sterk smak, jeg bruker ikke mye, en eller annen brøkdel av en teskje til porsjoner til én person, en halv, en tredjedel, du skjønner.

Kål om våren er virkelig noe annet enn om høsten. Den kan vel nesten bare spises som den er, hvis man vil, men litt kjapp varming i et eller annet fungerer jo fint.

1 hvitløksfedd
6-7 cm av et vårkålhode, snittet
smør
honning
paprikapulver

Varm smøret, skjær hvitløken i skiver, knus den i panna og stek den raskt sammen med honningen og krydderet.
Ha i den snittede kålen nokså rett før du tror hvitløken er ferdig, stek den et minutt eller to og hiv alt over på en tallerken, presto, før det svir seg.



Jordskokker i panna

Veggis for en dag Posted on 03 Jan, 2020 15:17

Jordskokker

smør

tabascosaus

salt

estragon

4 jordskokker

1 sjalottløk

3 fedd fersk hvitløk

litt hvit pepper

Del løk og hvitløk i strimler og fres det i smøret med salt og urter osv.

Ha eventuelt i litt vann hvis du trenger lenger koketid eller fettet begynner å lukte ubehagelig, og kok det så inn igjen så du får en lett karamellisert “saus”.

Skrell jordskokkene med en kniv og skjær dem i skiver. 

Varm dem sammen med det andre, mens “sausen” fortsatt har en del vann i seg, eller bare i fettet.

Når man skjærer av skallet på jordskokkene ser de omtrent ut som poteter, og man forventer kanskje at de oppfører seg som dem eller andre rotfrukter, at de blir myke når man varmer dem. Oppskriftene i Larousse (fransk matleksikon) ber deg blanchere jordskokker, altså koke 5 minutter før du gjør andre ting med dem, så det kan hende det er det som skal til, jeg har ikke prøvd. Steker man bitene som de er, minner konsistensen litt om vannkastanjer, litt sprø. Ikke noe i veien med det, synes jeg. 

Kålrabi tar jo også nokså lang tid å få skikkelig myk, og kan godt spises rå eller sprø og bare litt kokt.

Jeg lider fortsatt litt under en eller annen oppfinners oppdagelse av at avsnitt er det grunnleggende i en tekst, så oppskriftene ser fortsatt litt teite ut. Jeg lover å prøve å løse problemet.



Kålrabi & chili

Veggis for en dag Posted on 03 Dec, 2019 12:11

Når man driver og eksperimenterer med mat, maler man seg jo jevnlig opp i et hjørne, på en måte.

For tiden er olje eller smør blandet med estragon, salvie, svart eller hvit pepper og forskjellige chilisauser, litt etter dagens humør, en ting jeg flytter rundt i mitt matunivers, og hvis jeg gidder starter jeg “sausen” eller hva man skal kalle det, med å steke løk i det, eller varme hvitløk.

Dette er jo nokså enkelt, men så kan man jo altså blande det inn i hva man vil eller steke eller varme hva man vil i det. Man kan ha det som det er, bare med fettet, eller blande vann, øl, sikkert vin, eddik, osv osv.

I går skar jeg kålrabi i pinner og stekte oppi der, og det var faktisk en hit. Jeg må prøve igjen i dag. 

Jeg synes kålrabi er godt, selvfølgelig kålrabistappe, de gamle tingene funker, de, jeg synes bare ikke de er så spennende å lage, det eneste spørsmålet blir liksom bare “hvor bra fikk du det til”. Ikke så kreativt for meg, men man kan jo gjerne gjøre det av og til. Chili i stappen var jo et tips jeg snappet opp på en skolejobb for lenge siden.

Moren min pleide forresten noen ganger å dytte en skive kålrabi i hånda på meg når jeg gikk ut og lekte, husker jeg, da jeg var nokså liten. Det smakte bra, det. Hun sleit med å få meg til å spise frukt, og det finnes jo C-vitaminer inni der…

Men de der pinnene altså, julienne, som det heter på ordentlig kokkespråk, ikke helt tynne, kanskje en halv cm på tvers, og så bare stekt nokså raskt i den olje/chili etc-blandingen. De holdt seg sprø, og var full av smak fra fettet på den korte tiden. 

Jeg hadde i vann og kokte videre på det, men det var ikke like attraktivt, de kom over i en annen modus og ble kjedeligere. 

Bare stekt i olje smakte det nesten som snacks, sprø og med en chilispiss, det funka.

Med honning oppi blandingen må du være litt rask med stekingen, og passe på så den ikke svir seg, det samme med sirup, som også fungerer hvis du liker en blanding av søtt, salt og chili.

Når det gjelder å male seg opp i et hjørne er det jo bare å finne et nytt rom å male, det tar jo litt tid å prøve ut alle muligheter i grytene som man kommer på, når man har funnet en ny vri, enten det bare er et nytt krydder eller en bestemt måte å steke eller koke et eller annet.

Altså:

Honning

salt

litt tørket estragon

ditto salvie

kvernet svart eller hvit pepper

1-2 chilisauser etter lyst & innfall, Tabasco etc 

Fyrstikker av kålrabi, ca 1/2 x 1/2 cm.

Jeg plages fortsatt med opplegget på Word-press.



Croûtons

Veggis for en dag Posted on 08 Oct, 2019 21:29

Ganske store, grove brødbiter

Sukker

Salt

Smør

Sterk chilisaus

En ny vri på krutongene, med ganske grovt brød som brytes i biter, og bare litt sukker i panna, ett lett dryss eller kanskje to fra en sånn kafésukkerbøsse omtrent.

Du kan jo prøve ut hva slags brød du vil lage krutonger av.

Beklager layouten for tiden, men en luring i det firmaet som lager WordPress har gjort sitt livs oppdagelse – at avsnitt er det sentrale i enhver tekst. Jeg har ikke orket å forsere barrikaden ennå.

Croûton på fransk kan bety brødskorpe eller krutong, det siste altså som på norsk.



Te?

Veggis for en dag Posted on 08 Jul, 2019 10:10

Det går jo an å eksperimentere litt med te også.

Jeg kjenner folk fra te-land, både Kazakhstan og Aserbajdsjan, og i går fikk jeg noe te fra sistnevnte land, med litt sitron i, men uten sukker i koppen, det smakte kjempegodt. Jeg er vant med te med sitron og ganske mye sukker hjemmefra, som også er godt, men vil man skjære klar av sukkeret var det ikke noe problem smaksmessig, tvert imot.

Så jeg tok med ideen hjem, hvor det fantes noe te smaksatt med karamell, og den er faktisk heller ikke ille. Med noen dråper lime oppi ble det en ganske elegant smak, men jeg burde nok tatt den litt kjappere, med teklypa oppi akkurat litt for lenge forsvant spissen av smaken.

Forresten har en av mine litt mere østlige venner fortalt meg at man kan bruke skikkelig te flere ganger, altså vel sånt man kjøper i løsvekt, og at den da gir forskjellig smak fra andre gang og jeg tror kanskje videre også, avhengig av hva det er man har.

Om man ellers vil ha teen sterk eller svak kommer jo litt an på en selv og litt på teen. Som i andre sammenhenger er det vel ikke noen grunn til å være for tvangsmessig, bortsett fra når man lager til seg selv, da må man jo ha det sånn som man vil ha det, den dagen.

Eventuelt noe annet i morgen.

Jeg snakker ikke bare om te, da. Å finne på mat til seg selv er jo kult. En av de morsomste tingene jeg vet om er å ha lyst på et eller annet, og så ha det på tallerkenen etter bare en time eller to.

I hvert fall noe som ligner, eller noe annet som smaker godt, det skjer jo også av og til at man bare starter med én idé og ender et helt annet sted.



En kveld med kål

Veggis for en dag Posted on 09 May, 2019 07:19

Nei nei, det er ikke ille.

Det var ikke ille i det hele tatt. Kanskje litt lite, men helt klart godt.

Man må ikke helt forveksle den kålen man får om våren med et sånt bastant hode som ligger i kassa hos grønnsakshandleren om høsten, som vi er vant til å bruke til fårikål og som sikkert veier et par kilo eller mer. Den går nok også an å eksperimentere med, men da er vi i en litt annen verden.

Kålen om våren er fresh, nesten som salat, men allikevel med mer evne til å mette sånne mager som er alt for vant til kjøtt og fisk, sånn som min. Litt sånn salat pluss, kan man kanskje si, eller nesten som sånn salat med stekt sopp i, og andre ting, som en venn lagde en gang.

Noen er vel fortsatt sånn at de har innvendinger mot krydder, “man smaker ikke hva det er man spiser”, og når det gjelder sånne ting som er ferske, nettopp, om våren, kan jeg være med dem et godt stykke, om ikke 100%.

Jeg kan godt være med 100% av gangen allikevel, så man kan godt bare snitte kålen og varme den noen minutter i smør, med litt salt.

Fordi kålen er så god smaker det faktisk suverent godt.

Det er i grunnen det samme med våre egne nypoteter.

Eller man kan bruke olje, litt estragon og også salt, og jeg tror jeg hadde en liten smørklikk oppi, ikke mye.

Det fungerte også bra, men det ba om noe mer, så jeg tok litt av den chilisausen fra Malaysia som jeg kjøpte for en stund siden, og helte i en klatt ved siden av på tallerkenen. Så spiste jeg det sammen.

Det var godt.

Så godt at jeg måtte lage en tredje variant, som jeg har glemt hva var, så antagelig var ikke den like vellykket.

Men man kan jo bare fortsette, så langt appetitten rekker. Så lenge det er noe man har lyst til å spise, klarer man som regel å lage i hvert fall noe som smaker bra.



Ris

Veggis for en dag Posted on 31 Mar, 2019 12:16

stekefett med smak (smør, chilisaus, kålrabi)
en liten håndfull ris
noen kopper med vann
salt
evt litt ekstra smør
ett egg
noen kålrabibiter hvis man har

Jeg tror jeg kan bli en skikkelig ris-spiser. Den kraften fra i går, med kålrabi og chili, gikk jo greit å koke ris i. Egentlig var det jo ikke bare varmet fett, det hadde vært litt vann i også, som var kokt inn. Litt forskjell gjør det kanskje på smaken.

Jeg kommer sikkert til å pådra meg noen asiatiske bekjentskapers lattermildhet eller irettesettelse med måten jeg koker ris, egentlig har jeg alltid likt å spise det, men skygget unna å lage det fordi det er en del litt mystiske ting knyttet til det, for eksempel å skylle risen. Jeg blir nødt til å overvinne min egen lettvinthet og forske litt, men inntil videre holder jeg på på enkleste måte og stoler på at jeg kan finne opp hjulet enda en gang.

Man vet aldri, noen kan synes det er godt, og plutselig har man startet en virkelig ny tradisjon, eller man tror det, inntil man også kommer på at italienerne har laget risotto i noen hundre år.

Samma det, bare katta får lungemos, sa tanta mi da jeg var liten, for å være morsom. Hun hadde ikke katt, men hund, men det spiller jo i hvert fall ingen rolle.

Og det kan jo hende man tilfører noe.

(Jeg har respekt for kultur, det er ikke det, jeg er bare lat.)

Altså litt for mye smør med passe mye chilisaus, og fortsatt litt smak av kålrabi siden jeg kokte det oppi igår. Vann, som jeg også burde beregne, men når man ikke gjør det må man bare fylle på et par ganger, til risen er spiselig. Litt salt, tok jeg i litt ekstra smør? Det går nok an, man får smake på det man driver med og se om det er som man vil ha det. Fyll på litt av det som føles riktig og se hva som skjer. Erfaring til neste gang.

Jeg tok oppi litt kålrabi som ikke ble kokt i går, bitene kokte med i kraften.

Og til slutt et egg, jeg vet at direkte oppi blir det ikke helt stekt ris, da steker man litt egg ved siden av og legger oppi strimler – men det ligner litt, det gir fyldig smak til hele greia, og som sagt – chili og egg matcher godt.

Bare rør til egget har stivnet.

Det minnet litt om dessert, det kan jo tenkes at ideen kan brukes den veien.

Skal vedde på at det finnes allerede, det også, men det er jo ikke sikkert det finnes på akkurat den måten jeg finner ut. Eller du finner ut.

Det var ikke masse kålrabismak til slutt, men ikke ingenting heller. Alt i alt ganske vellykket.

Bare fanatismen setter grenser osv…så lenge den forblir i grytene går det vel sånn noenlunde bra. Man bør passe på at utløpet for aggresjonen kommer mest mulig i sivilisert fasong eller i hvert fall i en form som andre kan spise.



Kålrabi, smør, chili

Veggis for en dag Posted on 31 Mar, 2019 06:55

Smør
Kålrabi, skrellet og skåret i biter
Chilisaus av et eller annet slag, eller fersk chili
Litt vann

Å koke kålrabi i smør er forsåvidt ikke noen nyhet, men sammen med en chilisaus på flaske, produsert i Malaysia, var det virkelig godt.

En del år siden jeg plukket opp ideen å ha chili i kålrabi-stappen, her lot jeg bitene være som de var, temmelig tykke “fyrstikker”, 1 x 6-7 cm eller noe sånt. Terninger går sikkert også bra, man kan jo skjære dem som man vil ha dem.

Å la være å bruke hvitløk, urter og til og med ofte unngå løk, gir prosjektene for tiden et preg av å leke med basisformer.

Om man skal kalle det en saus eller ikke, det som blir til i panna, spiller forsåvidt ingen rolle så lenge det smaker bra. Det var litt mye fett, så selv om smaken var god, tenker jeg det meste av det kan danne basis for en saus hvor jeg spinner videre på det jeg har.

Litt vann oppi er bra, ta det i når smøret er smeltet. Da blir kålrabien raskere myk.

Man kan koke den i sausen så lenge man vil, avhengig av om man vil ha bitene mere sprø, eller om man vil la dem bli skikkelig myke, mer i retning av stappe.

Jeg husker at moren min pleide å stikke en skive rå kålrabi i hånda på meg når jeg skulle ut og leke, og jeg syntes det var godt og knasket det i meg på vei ut.



Next »