Den profesjonelle amatør

Stekt egg og peanøtter var i grunnen en ganske ok kombinasjon, nøttene bare rett fra pakka. Litt sennep på egget gjorde heller ingenting. 

Jeg hadde et lite glass fransk sennep med valnøtt oppi, som er skitgod.

Selv om jeg ikke akkurat mauler sennep synes jeg det er godt i passe porsjoner til ganske mye rart, og et sånt glass er akkurat en passe suvenir fra en sånn dyr butikk hvor du tømmer lommeboka hvis du ikke tenker deg om, men hvis du tenker deg om finner du noe supergodt allikevel som du ikke har smakt før, og som ikke koster skjorta hvis du liksom stopper omtrent der. Og i og med at jeg ikke bruker masse sennep når jeg bruker det, varer det jo en stund.

En fiskekake

Ett egg

smør

salt, pepper

ost (“Østavind” fra Tine)

en liten skvett genever

brød til hvis man vil

Når jeg har kjøpt noe, kan jeg jo prøve det ut i alle mulige forskjellige sammenhenger, teste det mot andre ting.

Jeg liker små drammer, også på nederlandsk, drakk genever i Nederland med en kjæreste da jeg var sånn 18, og badet i Nordsjøen, ute på en av de frisiske øyene. Morild i dammer i sanda som kunne smøres på beina, og som jo da lyste opp føttene og leggene en kort stund.

Det var ganske flott.

Dette var jo selvfølgelig litt en eggerøre-idé, og så lå det en fiskekake i skapet fra i går som jeg hadde glemt. Osten fikk et push i sin egen retning av geneveren, det smakte litt mer lagret eller altså bedervet…det er jo dit den er på vei, vi er bare smarte nok til å stoppe prosessen i tide og spise osten før den smaker salmiakk.

Litt mere ostesmak av den typen, altså, på grunn av spriten, eller hvis du kjenner etter, selvfølgelig en touch av den “vin i maten”-greia som du får av alle alkoholprodukter som egner seg, i salt mat.

Spiste egg fra Kolonihagen, nesten litt synd å lage så mye om på eggesmaken, for de eggene pleier å smake annerledes og bedre enn de vanlige eggene.

“Østavind” er visst laget på Sømna i Nordland, av melk som er levert lokalt. Kommunen ligger rett sør for Brønnøysund, helt i sørenden av Nordland.

Da jeg var liten pleide jeg altså å spise rømme, med sukker på, og knust kavring eller flatbrød. Jeg tror fortsatt det er bra for magen, til tross for sukkeret, det føles sånn. Jeg får se om jeg klarer å finne ut av det på en litt mere faglig måte en gang.

Idag hadde jeg ikke flatbrød, men noe sykt dyrt og vanvittig godt surdeigsbrød, en skalk, nærmest, som var blitt ganske tørr, men altså, uten innestenging i plastpose går det bra. 

“Skar” av en del smuler (brødet var som sagt praktisk talt helt tørt) stekte det kjapt i olje, og strødde det over det lille som var igjen av rømme, og sukker. Litt godt salt over, også. 

Ikke perfekt, men ganske bra. Kanskje brunt sukker istedenfor hvitt hadde gjort seg, og det kan hende smulene kunne vært ristet litt forsiktig i tørr panne. 

Jeg må prøve det neste gang.

Kræsjet egg, altså stekt egg med knust plomme og så mye man vil lage eggerøre av det fordi man ikke gidder å vente…sammen med cashewnøtter smakte det godt. Kanskje litt overraskende siden begge smaker er litt…forsiktige eller hva man skal si, ikke chili, akkurat, men en kontrast allikevel.

Man kunne sikkert hatt brød til, spiser man brød med smør på og cashew- eller peanøtter ved siden av smaker det jo litt av peanøttsmør, men ikke så klissete.

Eller lompe rundt, det hadde kanskje vært enda bedre.

…nesten, da.

Følte behov for hvitløk og lagde litt enkel kjøtt-“saus” med kjøttdeig – olivenolje, smør, hvitløk, salt, estragon, salvie, noen dråper av et par chilisauser og vanlig pepper. Slang oppi litt brunt sukker til slutt (demerara) – og det var faktisk ikke så dumt. Litt samme effekt som å tilsette fløte eller rømme i en saus – begge deler mildner også pepper og andre smaker, fungerer smaksmessig litt som løk når den stekes og/eller kokes.

Man kommer selvfølgelig inn i en annen modus også, det er ikke den samme sausen lenger, hvis man bygger videre med andre tilsetninger er det i begge tilfeller – både med sukker og med fløte – med et nokså annet utgangspunkt enn der man begynte.

En ting moren min gjorde da hun var nokså gammel, en liten nyvinning i hennes kjøkken, var å begynne å blande fløte eller rømme i kjøttdeigretter, jeg husker ikke om det var i panna eller i ovnen siden jeg rappet vanen selv og lagde alt mulig med den kombinasjonen en periode.

Rømme var ellers alltid en del av husholdningen da jeg vokste opp, og jeg spiste det som sagt ofte med sukker og flatbrød, eller blandet det i gryter og sauser etterhvert som jeg begynte å lage mat selv.

Rømme i sausen gir jo en ekstra twist på smaken sammenlignet med fløte, selvfølgelig syre, surhet, om man vil, men også, sammen med andre ingredienser, krydder osv, en litt udefinerbar annen retning enn rett fram fløte. 

Fyldighet på en annen måte.

Og litt mindre fett hvis man bruker 20%-rømme, eller 19 er det visst i dag. Skal det først være fløte synes jeg ikke lett er noe å satse på, men lettrømme, som ikke er så lett tross alt, fungerer bra i mitt ikke så fysisk aktive liv.

Noen ganger er seterrømme uunngåelig og uunnværlig, eller crème fraiche, en litt annen ting, også godt i maten. Yoghurt liker jeg ikke så godt alene, men nok en gang i en hvilken som helst saus smaker det også godt. Aserbajdsjanerne drikker yoghurt med salt i, ayran, en overraskende smak, kanskje med muligheter i min munn også. Man får kjøpt det i hvert fall i en del eksotiske butikker, men man kan jo blande sjæl også hvis det er det.

Å blande chili i fløte- eller altså rømmesaus er også godt, kontrapunkt igjen, en blanding som fungerer bra sammen med løk eller hvitløk, for eksempel.

Jeg vet ikke hvilken del av dyret de bruker i de pakkene med oksekjøttstrimler man kan kjøpe, men dette var ikke seigt, i hvert fall, det smakte godt selv om jeg ikke klarer å steke det ordentlig.

Både smør og olje i panna funker bra hvis man har.

Første batch:

Skikkelig skarp svensk chilisaus, salvie, vanlig kvernet pepper, salt.

Batch to:

Estragon, litt salvie, kurdisk blandingskrydder (finn noe du liker, jeg tror bl.a. det inneholder spisskarve), en god del Tabascosaus, litt mindre salt.

Spansk paprikapulver, jeg husker faktisk ikke om det var i nr 1 eller nr 2.

Jeg ristet mandler som en del av middagen i går, og ga dem omtrent samme type krydderblanding som dette. Først tørr panne, et forsøk på å brune dem som kanskje ikke var helt vellykket, men tross alt ble de varme og fikk vel litt en annen smak. Så litt smør, ikke for mye, salt, og krydder og pepper osv. Husker ikke helt hva, men føl deg frem og ta ting du liker eller er nysgjerrig på. Jeg stekte dem ikke egentlig med smøret osv, varmet det forsiktig, poenget var vel bare å gi krydderet et minutt eller to, det smaker ikke alltid helt ok helt “rått”.

Bon appétit!

I mangel av ferskt brød og i mangel av smør kan man jo allikevel spise noe til frokost hvis man har noe, middag, for eksempel – med dessert, til og med. Rømme og kjøttdeig var det jeg trengte.

Kjøttdeig inneholder jo fett, og egentlig merker man kanskje ikke så mye vanligvis, heller, til at kjøttdeigen blir stekt før den blir kokt, oppi en såkalt kjøttsaus. Man kan selvfølgelig la være å koke den, servere den som stekt kjøttdeig, med krydder eller andre ting oppi – eller man kan legge den rett i buljong og koke den, også med krydder i, som jeg gjorde i dag. 

Jeg har en venn som introduserte tanken om dampkoker, i middagslaging generelt, også for å steke maten mindre og bruke mindre fett – det er en idé jeg ennå ikke har prøvd ut.

Vanlig buljongterning, eller fra glass, er kanskje ikke det beste et kjøkken har å by på, men forsåvidt ikke det verste heller, en enkel måte å skaffe seg litt kraft. Hvis man har kjøttdeig i tillegg får man i hvert fall smak, selv om noe av den skyldes saltet i buljongen.

Dagens krydderblanding inneholdt gurkemeie, fransk sennep (finmalt), én dråpe av den svenske chilisausen, estragon, salvie, balsamicoeddik (middels dyr), en av de kurdiske krydderblandingene (den med spisskummen),  fire hvitløksfedd til en halv pakke kjøttdeig, omtrent. Mer var det visst ikke, nokså europeisk selv om det var innslag av andre verdensdeler. Men det er jo sånn sett ikke noe nytt.

Rømme er en favoritt og et behov hos meg, rett og slett, jeg kan merke det på magen når jeg ikke har spist det på lenge, og blir fornøyd av et par skåler med sukker og flatbrød, bare sukker, eller idag, melis og etter hvert eplesirup. Det første, med melis på toppen, altså, smakte som et slag krem på en kake – kanskje det finnes kakeoppskrifter hvor man har noe surt i kremen – og med den eplesirupen var det en hel dessert.

Yoghurt fungerer sikkert på samme måte, jeg liker bare foreløpig smaken på rømme bedre.

Det at kjøttdeigen ikke inneholder salt og vann er nok bra for folkehelsa, jeg vet ikke om den “gammeldagse” typen med slt og vann for å spe den, selges lenger – men jeg husker jeg syntes det var litt rart at representanter for næringen, jeg husker ikke hvem, bare ble innkalt til den ansvarlige ministeren, jeg tror muligens det var Torbjørn Røe Isaksen, de hadde et møte, og så var den saken i boks. 

For meg minnet det jo litt om det man når man snakker om fascisme kaller korporativisme, en idé som historisk sikkert har hatt mange utforminger, også i andre sammenhenger enn fascistiske, som historisk egentlig betegner en idé om at sammenslutninger av arbeidere og eiere i en bransje skal utgjøre organer med politisk makt, men som i praksis, ifølge mitt gamle Britannica, som snakker om mellomkrigstidens Italia, heller betød at Mussolini utøvet sin personlige makt over de samme næringene.

Jeg vet ikke hva som skjedde på det møtet, man befant seg vel kanskje blant venner uansett.

Kjøttdeigen smakte jo ikke verst til frokost…