Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________


Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg faktisk gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Kanskje man også kan gi sine venner en god latter med det man gjør.

Homansbyen, Oslo, i oktober.

Bok-…haug, på søpla?

Oslo Posted on 27 Dec, 2019 14:44

Jeg spurte en bibliotekar her om dagen om hva hun trodde om nye Deichman.

Hun sa hun var litt bekymret, fordi det var blitt litt for vanlig å hive bøker fra bibliotekene, hvis jeg ikke forsto henne helt feil.

Bare en kommentar, men høres jo kanskje ut som om det ligger en nyhet der. 

Noen kommer kanskje og dementerer det.

Vi får følge med.



Sement

Oslo Posted on 15 Dec, 2019 01:22

https://www.bg14b.no/idekonkurranse/forslag/162?fbclid=IwAR0mu6s5a4n3aJxss5yGrFgE70r9ChCfmUcL2kCvBKZeiRlzlbWGSAOs9Uc

Jeg vet ikke hvem som fant ut at det skulle være klimavennlig å bygge høyhus nært t-banestasjoner og knutepunkt. Man skal liksom ikke fraktes så langt.

Å bygge et sånt bygg er ikke klimavennlig i seg selv. all sementen skal produseres, maskinene kjøres, osv osv. Det mest klimavennlige er å slutte å rive, slutte å plukke vekk gamle hus.

Byggebransjen er ikke sortert ut som en egen bransje i hovedoversikten over CO2-utslipp i Norge, men jeg tipper den står for en forholdsvis stor andel. Det bygges i hvert fall mye i Oslo.

Vi styres alt for mye av folk med markedsføringsutdanning. Bildet her ser jo fint ut, men det ser ikke sånn ut når det er ferdig, i virkeligheten.



Trikken og byen

Oslo Posted on 07 Nov, 2019 12:14

Som sagt slenger FrPere jevnlig med leppa, så også Ketil Solvik-Olsen. Han mente her for en stund siden at SV’ere, tror jeg det var, ikke visste hva en bil var.

Men det kan jo noen ganger hende det stemmer, jeg bryr meg ikke noe særlig. Jeg har venner som gjør det, det kan jo være underholdning for meg også noen ganger.

Det var jo ikke av de kjipeste kommentarene, akkurat, heller, han poserte blant noen fancy biler på en utstilling.

Men siden jeg ikke tror han vet hva en trikk er, så må jeg jo forklare ham det.

Litt av vitsen med en trikk er at den er nokså stabil, man sitter i grunnen temmelig i ro den lille stunden trikketuren tar. Trikken er nokså stor og nokså tung, og jern er som kjent ganske hardt, så hele greia er liksom hamra til bakken, kan man nesten si. 

Timeout, på vei til en avtale eller til jobb, det er et poeng for meg, i hvert fall. Det tar ikke så lang tid i Oslo, for Oslo er ikke stor, men man kuler’n, titter litt på de rundt en, hører på musikk eller til og med leser litt. Kanskje man til og med slår av en prat, jeg tror den der sjenansen som Mykle skriver om så sårt, nesten har gått over.

Tog fungerer egentlig på samme måte, men her er roen virkelig et poeng, den varer lenger, særlig på ferie. Jeg hater både tendensen til å ville lage flyselskap av togselskapene, og at man tar for gitt at transporten fra A til B til C skal gå absolutt raskest mulig, uansett, med kanskje store økonomiske kostnader som konsekvens, og at man langsomt ødelegger togets egenart.

Det er den jeg tror den samme Ketil ikke ser eller ikke har sansen for.

Egenarten.

Det er en internasjonal tendens, det er ikke bare Høyrskrittspartiet som går for disse tingene, men man kan merke både på annonseringen på høyttaleren og faktisk på måte å kjøre skinnegående ting for tiden, hvordan man legger an sporet osv, – at man tenker fly og ikke tog, eller den totale frigjøring fra fysikken, at man tenker at man ikke burde reise i det hele tatt, bare komme seg dit man skal, pling.

Teleportering…

Ganske mye av sjarmen noen tiår tilbake, Interrail på åttitallet, for eksempel, var jo opplevelsen av selve mekanikken, det ramla og smalt og toget hadde en rytme, selvfølgelig, når det kjørte fort. Man kunne stikke hodet ut av vinduet i fart, og selv om man var forsiktig og det føltes litt farlig, var alt bygget sånn at det gikk an.

Det regnet man i hvert fall sånn halvveis med, så man så seg for, allikevel.

Nåtidens kjappinger har kanskje bare hån til overs for disse antikvitetene eller antikvariske synspunktene, eller de synes man kan ha sånne museumsbaner, fint det, men jeg tilhører en generasjon og et miljø som i hvert fall snakket om at det fantes en grense for teknologiens nytte, både ressursmessig, helt økonomsaklig, og egentlig også estetisk, om man vil, som opplevelse. Hvis man vil reise i en romrakett, så får man tjene de der milliardene det kommer til å koste en, og så la tog være tog, til en viss grad.

Det hadde vært deilig å slippe flere samferdselsministre fra FrP.

Neida…jeg mener ikke at vi skal tilbake til steinalderen, men jeg skulle ønske det gikk opp for de som tror vi fortsatt sitter fast i fattigdom, at vi har et valg, nei, mange valg, mange flere enn før, vi kan velge å leve i steinalderen, på fjelltur, for eksempel, og i romalderen, når det gjelder ting vi ikke ser og som vi allikevel har nytte av, produksjon av computere eller andre ting. Vi er ikke nødt til å leve i romalderen hele tiden, alle steder, eller steinalderen ditto, vi kan gjøre omtrent alt ettersom det passer, vi kan velge.

Så kan vi spare penger på at computerne blir billigere, hvis de blir det, og ikke alle pengene havner i de samme lommene som før, og bruke de pengene på å leve litt langsommere, når det er det vi vil.

Så langt er teknologien kommet, og så langt er økonomien kommet.

Det lar seg nok gjøre.

Når det gjelder trikken går den selvfølgelig langsommere enn et tog, i en by som vel er bygget for hester, men de tok også plass, så det går vel egentlig ok med både trikk og buss og en del biler, men man må ta hensyn til andre trafikanter og som sagt byens rytme, den finnes faktisk. 

Man burde sette ned farten på bussene også, bare litt, sjåfører jeg treffer snakker om at rutene presses for langt. Man merker det som passasjer, tror jeg nok, den følelsen av å være en gympose, festet bak på sekken som jeg husker fra latskapen i femte klasse, eller liksom en kjapp måte å fikse ting på, den hang og slang på vei hjem, som vi gjør en morgen fra stroppen i taket på bussen.

Det er greit å være kjapp, men man må tilpasse seg litt også. 

Mitt Oslo pleide å være full av snarveier, helt konkret, fysisk, det er faktisk ikke så mange blindveier, man kommer oftest igjennom, videre. Ikke så mange morsomme trapper som i Bergen, men når jeg jobbet i byen var det alltid litt sport å finne den raskeste veien et eller annet sted jeg skulle, bak en statue eller over en sti i en park eller gjennom en sidegate jeg ikke hadde gått før.



Om å ta de som ikke kan forsvare seg

Oslo Posted on 29 Oct, 2019 12:36

Jeg traff en narkoman en gang, hardcore for meg, for ham…hva skal man kalle det?

Jeg måtte innom der jeg jobbet (frivillig) med mat for å skifte vann på noe saltkjøtt. Det var ganske seint, og utenfor sto en ung nordlending og satte et skudd. Han hadde blitt frastjålet iPhonen sin, og jeg prøvde å hjelpe ham med å få sperret den. 

Men han hadde jo ikke sjans til å huske koden, så etter mange forsøk måtte vi gi opp. Jeg følte meg råtten fordi jeg ikke ville bruke min egen telefon til å ringe han som hadde rappet telefonen, jeg ville ikke blandes inn i noe…det var feigt.  Jeg visste utmerket godt at jeg sto der som representant for the establishment og at han var den utstøtte, men siden han var nordfra var det tross alt sammen ikke vanskelig for meg å finne tonen, som man liksom sier.

Jeg følte meg totalt satt ut da jeg gikk derfra, og har ikke møtt ham igjen så langt. 

Siden jeg en gang gjorde et forsøk på å avslutte mitt eget liv, ga jeg ham en velment melding om ikke å prøve seg på noe sånt, jeg mente det ikke var verdt det, det var bedre å leve.

Han lo høyt og sa at han hadde vært i dødens favntak eller noe sånt lenge allerede, han var forbi det punktet hvor man har noen som helst kontroll over sitt eget liv, annerledes kunne man ikke oppfatte det. Noen som helst kontroll på om man lever eller dør, kanskje.

Jeg fikk en plastblomst av ham da jeg til slutt gikk hjem, fortsatt en påminnelse om en tilværelse som ikke hørtes ut som noen tilværelse, for å si det sånn.

Jeg vil ikke si jeg klarte å takle situasjonen på den måten at jeg gjorde det jeg kunne eller burde ha gjort, men jeg prøvde i hvert fall noe.

Jeg har skjønt på behandlere jeg har møtt at misbrukere gjerne er utrolig rotete med tidspunkter, tall, penger, kanskje, alle mulige presise ting, hørtes det ut som.

Han som endte med å kræsje en ambulanse i veggen på Torshov var narkoman, i hvert fall dømt for narkotikabruk eller å ha det på seg.

Jeg vet ikke hvorfor politiet legger seg på hjul etter en sånn en. 

Vi kan kanskje få forklaringen fra Jøran Kallmyr.

Jeg var dum nok til å blande meg inn i en diskusjon, en tråd på en av Vårt Oslos reportasjer om dette, uten å ha helt oversikt over detaljene i ting, egentlig. Det var jo ikke så smart av meg.

Men applausen for politiets skudd var der hos noen, og til og med en kommentar om atskillig verre ting, ikke overfor meg, men overfor han som hadde blitt skutt på eller etter.

En biljakt med våpen…

Min bekymring er at denne regjeringen skaper kriminalitet, ikke avhjelper kriminalitet eller får den til å forsvinne.

Man kunne muligens studere USA over lang tid, de har jo en oppskrudd voldsspiral, virker det som, nei, flere.

Jeg vil si at noen har sett for mye på detektivserier, og er generelt harde.



Tempo, tempo

Oslo Posted on 12 Oct, 2019 18:47

Høie tømmer byen for litt mer innhold (Ullevål) så Ruter skal slippe å frakte så mange mennesker ut og inn av byen.

Tror du det stemmer?



Riving

Oslo Posted on 04 Oct, 2019 14:20

Jeg vet ikke om jeg er enig i alt som sies, men jeg er helt sikker på at jeg ikke har lyst på det nye regjeringskvartalet.



Hei, Ruter

Oslo, Uncategorised Posted on 24 Sep, 2019 01:38

Jeg sier gjerne ufordelaktige ting om Ruter.

For ikke bare å være en grinete gubbe, og for å illustrere hvordan ting kan fungere når kollektivsystemet i Oslo virkelig funker…

Her om dagen var jeg på vei opp til Holmen eller deromkring, brunsj hos en venn. Dit går en buss fra Majorstua, og jeg klarte å legge igjen brillene på benken ved bussholdeplassen, oppdaget det akkurat når vi kom til Vinderen, og jeg er godt vant med å improvisere, jeg er ofte ute i siste liten, så jeg var kjapp nok til å trykke på stoppknappen så jeg kom meg av. Briller er dyrt.

Det var lett å finne T-baneperrongen på Vinderen, jeg husket omtrent riktig selv om jeg ikke er der spesielt ofte, det tok meg et minutt å finne ut hvor T-banen gikk nedover mot sentrum, jeg trengte bare ett blikk i feil retning før jeg fant riktig perrong, og jeg tenkte fort som f fordi noen kunne jo rappe de brillene. T-banen kom i riktig retning etter to minutter, noen strakser til Majorstua, under den der morsomme undergangen og der var jeg tilbake ved benken og bussholdeplassen.

Brillene var utrolig nok der, selv om jeg ikke så dem med en gang, det var det en annen som gjorde, og skikkelig Oslove til ham for det, og til de som hadde latt dem ligge og ikke rappet dem, og to minutter etter kom en buss til – i riktig retning en gang til, og alt i alt ble det brunch, med briller, bare en liten halvtime forsinket.

Utrolig bra var det jo at de lå der, selv om noen nok hadde satt seg på dem, de er tynne og synes rett og slett ikke særig godt på en benk, men de var ikke verre ødelagt enn at det lot seg fikse.

Men skjønner du de andre greiene? Hele turen, bytting, improvisasjon, går kjapt så lenge man vet hvor og når ting går – og det har man i hodet fordi man bruker trikk og buss og T-bane daglig. De vanlige stedene er innarbeidet, drar man steder man ikke er så ofte har man ideelt sett sjekket ruta før man setter seg på et eller annet fremkomstmiddel.

Når man ikke vet hvor trikken går, ikke vet hvor holdeplassen er, eller det ikke finnes noen trikk, bare buss-for-trikk…



Ettermiddagsstemning, lørdag

Oslo Posted on 21 Sep, 2019 19:52

Jeg har mange ganger gjort narr av idyller, men hva annet skal man kalle det ute på hjørnet akkurat nå? Sola skinner, det er behagelig temperatur, og selv om man kan si det er oftere sånn for tiden på grunn av klimaproblemet, og jeg bekymrer meg for naturen og for distriktene, behagelig er det, akkurat her.

Mange sitter selvfølgelig ute, spiser og drikker, når vi snakker om rasisme er det motsatte følbart, en europeisk eller norsk utseende ung fyr på vei et eller annet sted sammen med en svart jente, er det noen som legger merke til det? Jeg tror knapt nok. Små flokker av venner eller kolleger, også mange av dem med blandet farge. 

Barn finnes, jeg ser en pappa jeg kjenner litt som står sammen med datteren, hun klatrer i et eller annet utenfor en av restaurantene. Mine barn hadde en periode med turnøvelser på toget, tror jeg det var, det man holder seg fast i når lokføreren kjører litt racerbil var solid laget, og passet godt til å være turnapparat på vei inn til byen.

Kreativ ro? Man vet jo sånn sett ikke hvilke prosjekter som er underveis rundt i folks hoder, det kan være alt fra ekteskap til skilsmisse via planleggingen av en fest til, eller verre ting, selvfølgelig.

Behagelig å være tilskuer, i hvert fall, på vei til butikken etter noen øl og dopapir, og tilbake igjen, mens jeg som vanlig kjenner på den nesten aldri slukkende lengselen etter å sitte ved et bord og utveksle meninger, sludder og hyggelige meldinger om hverandre, og mens jeg også tenker på de som alltid har byen på avstand enten de bor midt i den eller knapt har satt sine bein her, og alle deres meninger om oss og det de tror skjer her. 

Jeg kommer på noen minner fra Paris i fjor sommer, vi befant oss i den samme gata nesten hele tiden, det var så mange kule restauranter og butikker, og de som bodde der hadde nok sitt opplegg for å passe på sitt eget miljø, jeg fikk ikke lov til bare å ta en øl på en av restaurantene, jeg måtte spise, men i den andre enden, i en pølse- og ost-butikk (tror jeg) fikk jeg hyggelig spørsmål om jeg var ny i gata? Veier inn fantes visst, ikke uten littegrann fransk krongel, men hadde jeg vært der en stund til hadde jeg sikkert kommet et stykke inn. Jeg er jo tross alt interessert i Frankrike og fransk kultur, noe som vel tross alt vil være en fordel for Frankrike når jeg er turist der. Mengde blir fort et problem med turisme, men det spørs vel også på innhold og hvilke kvaliteter som tas med.

På samme måte burde vi bruke litt krefter på å skape sånne kontakter her hjemme, med folk som er interessert i stedet vårt, landet, musikken som finnes eller noe annet vi driver med, så de besøkende kommer hit igjen med en god grunn, ikke av kjedsomhet eller mangel på noe å finne på. Jeg husker hvor lett det var i Roma å få skikkelig god mat og en hyggelig prat på en restaurant vi var, det holdt å komme en gang til, og tredje gang ble det improvisert meny mest ut fra det de mente vi hadde lyst på.

Man får finne sin egen stil, så lenge man ikke glemmer at folk som elsker å spise og drikke gir ikke bare penger i kassa, men trivsel.



Next »