Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, og ikke alltid noen enkel ting. Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjelige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

 

 

Møllergata, Oslo, ved St. Edmund's Church, den anglikanske kirken.

Feeling sad

Kunst i alle fasonger Posted on 12 May, 2017 04:08

Nordlendingene har klart noe Oslo og Østlandet fortsatt har
problemer med på film, i hvert fall på bokmål: Å lage en helt vanlig historie
om seg selv, med helt vanlige rollefigurer, og å gjøre den troverdig, ikke
minst med skuespill som holder. Å fremstille vanlige personer med
gjenkjennelige reaksjoner, som samtidig har kontakt med dypet i oss og rollefigurene,
kort sagt vanlig skuespill.

“Oskars Amerika” er fra nordnorsk miljø, handlingen
foregår på et lite sted på kysten.

Oskar er kanskje 11, og moren har et alkoholproblem som
plager ham også. Det er ikke en del av historien at hun skjermer ham eller
klarer å gjøre noe ut av en vanskelig situasjon. Tvert imot, hun klarer det
ikke, mister jobben og må på et eller annet “sted” for å prøve å
gjøre noe med alkoholproblemet sitt. Hun lyver om det til sønnen, sier hun skal
til Amerika en stund, og sender ham til bestefaren, altså sin egen far, for
sommeren. Han er en fullstendig fastskrudd fyr som plager barnebarnet ved å
sette ham til å hogge ved hele sommeren og ellers er bisk mot alle, snakker
skit om datteren og barnebarnet til begge, for eksempel.

Mens Oskar er hos bestefaren og tror moren er i Amerika, er
hun i virkeligheten på en institusjon rett i nærheten av bestefaren.

Lyspunkter finnes, historien har helt andre sider, ikke
minst i form av bygdas “idiot”, som vel stort sett er den som
oppfører seg normalt.

Kort fortalt en i og for seg enkel historie som alle kan
relatere til, kanskje, med noen fantastiske innslag som også er høyst
forståelige i sin usannsynlighet.

Jeg og datteren min på ni var enige om at det var en utrolig
fin film, fin og trist.

Vel verd å se uansett hvilken alder man har.

Aftenposten er enig i sin anmeldelse av filmen, men at de
kaller den en “feelgood-film” er språklig visvas. Kanskje på tide å
rydde litt i filmterminologien.

Forresten tror jeg nordnorsk kulturliv kan andre ting også
for tiden. Jeg så “Hvem er redd for Virginia Woolf” på Hålogaland Teater
i Tromsø for et par år siden, og det var også en troverdig sak. Sjokkerende,
selvfølgelig, det er jo en helt jævlig historie, og med “normalt”,
godt skuespill.



Fra konkret til abstrakt

Kunst i alle fasonger Posted on 10 Nov, 2016 15:52

Interessant kunstner: František Kupka (1871-1957), født i den lille byen Opočno (i dagens Tsjekkia). Han bodde i Paris fra 1906 til han døde.

Såkalt moderne kunst får ofte pepper for å være aggressiv og utilgjengelig, og noen ganger stemmer det kanskje. Men det finnes så mangt, også ting som passer for sartere nerver og latere dager.

I overgangen mellom figurativt og abstrakt maleri: Kvinne som plukker blomster – Femme cueillant des fleurs.

https://www.flickr.com/photos/hugotte/15562485131