Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Jeg tror vi alle føler frihet og trenger og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre. 

Systemer kan gi meg frihet, og systemer kan ta bort frihet.

Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.

Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.

Det gjelder å finne balansen...

 

Å være litt rund

Kultursider Posted on 17 Jun, 2021 11:06

På bussen i går: Tre-fire svarte tenåringsjenter som sto og flirte og lo og snakket, ved døra på en forholdsvis full buss, en normal ting at den er litt blokkert når det er mange på bussen. Noen “norske nordmenn”, som meg selv, altså, ikke noe spesielt med dem, skulle ut, og “unnskyld” er jo vanlig når man må be noen flytte seg. Er man i ok humør gir man kanskje et smil samtidig eller er åpen for en kjapp og hyggelig ordveksling, disse var ikke i så godt humør eller kanskje bare inne i en samtale og sa det litt kort.

Jeg skal ikke drive og forlange at folk ikke kan ha et litt dårlig øyeblikk eller være i andre tanker, kanskje dette ikke betydde noe spesielt, jeg sier det bare så man skal legge merke til enten hva som skjer, eller hvordan det kan oppfattes, hvis det ikke er ment som noe bestemt. Uttrykkene i Oslo for forskjellige ting, på bussen eller på gata osv, er ofte mildest talt dempet, og dette er ikke akkurat mye eller graverende eller noe sånt, men det virket kanskje som noe, hvis man kjenner Oslo og norske koder.

Eller som sagt, det var ikke noe, og i så fall, bare overfølsomhet i mitt hode og en normal hendelse. Hvis det er tilfelle er det jo skikkelig gode nyheter, de jentene ble heller ikke irritert, de fortsatte å snakke og bare flyttet seg.

Jeg tror i hvert fall ikke dette hadde med rasisme å gjøre, man opplever sånt småtteri med mitt utseende og klesdrakt også.

Litt seinere på dagen i en butikk, hvor en gammel dame med skaut og skjørt, i kassakøen kom på at hun trengte suketter, eller i hvert fall spurte om det, det var suketter hun egentlig skulle ha. Hun hadde kanskje ikke funnet det i hylla, og spurte om de hadde. Hun sa ikke “suketter”, men “kunstig sukker” eller noe sånt, lette litt etter ordene først, og en ansatt gikk og hentet en stor boks. Damen med skautet (det var faktisk et skaut og ikke en hijab) sa nei nei, en mindre boks, og den som jobbet i butikken fant jo det også.

Men alt ble gjort med tydelig irritasjon og ikke på en spesielt hyggelig måte, og med beskjed på en litt overtydelig måte at det het suketter og ikke kunstig sukker, når det altså var det det var snakk om. Jeg vet ikke, som sagt, en norsk dame, kvinne, kunne godt ha blitt behandlet på en sånn måte, problemet er mere mangelen på kommentarer rundt sånne ting, som gjør at de blir stående som selve reaksjonen på at folk er litt sløve med et eller annet eller har glemt noe i en kø, eller sånt som egentlig er småtteri. Hvis virkeligheten rundt sånne situasjoner ikke er noe annet enn litt småkjip behandling, hvis det ikke finnes noen reaksjoner på det i situasjonen eller i offentligheten noen gang, eller om ingen sånne situasjoner blir oppklart når det skjer, ordnet opp i, på en hyggelig måte, ja, så skaper man en situasjon i samfunnet til slutt. Jeg tror jeg vet noe om hva høflighet og respekt betyr i en del muslimske kulturer, kanskje…alle, dette regnes for noe, så vidt jeg har kunnet legge merke til.

Også blant “oss” ville det ha kunnet være en litt lite hyggelig opplevelse, avhengig av dagsform, kanskje.

Det er faktisk ikke uvanlig at reaksjonen på noe sånt bare er å heve stemmen noen millimeter, det kan foregå en slags samtale om et sånt lite problem uten at det nevnes en gang, bare med stemmebruk, mange ganger i veldig moderate former, så man ikke en gang som utenforstående alltid vet helt hva som egentlig skjer. Men noe.

Det er faktisk litt underlig.

Jeg er enig i at vi må kunne gi uttrykk for vår misbilligelse i bestemte situasjoner, men da må vi skape rom for at det skal kunne gå an. Det har vært så mange stemmer i snakk som er ikke bare nedsettende overfor utlendinger, men virkelig provoserende, og hvis de dominerer i offentligheten har vi en litt umulig situasjon. De i seg selv burde settes på plass, mye av det de sier går faktisk ikke an, etter min mening, men hvis vi klarer å etablere en modus av sameksistens har vi et utgangspunkt for å løse sånne små problemer. 

Norsk væremåte har hatt en del sånne problemer, i hvert fall i Oslo, vi har vel vært det ungene kaller “hemma”, ikke alltid i stand til å si fra på en ordentlig måte, og det har ikke hatt bare med “nordmenn-og-utlendinger” å gjøre, men generelt en lite smidig holdning som kommer av mangel på selvtillit, etter min mening, og noen ganger stivhet.

Når det gjelder intoleranse og stivhet, beklager å måtte si det, men det kommer oftere fra eldre enn fra yngre, og de trenger å gå i seg selv og finne ut at samfunnet ikke er som da de var unge. Jeg regner meg enda ikke som gammel med mine 57, og det handler mere om holdning enn om år. Det er mulig å være høflig og vise respekt i sin alminnelighet ute blant folk uten at alle må følge alle ens egne sosiale regler, og noen anledninger burde man selvfølgelig også ha hvor man kan få fortalt hva som er reglene, for noen finnes det vel.

Men den historien fra kassakøen – spoler man tilbake finnes det sånne sosiale reaksjoner ikke minst i en kø…jeg ble også stressa, fordi jeg skulle ta ut 500 i tillegg til å betale, og hun som sto i kassa glemte det, så jeg måtte kjøpe en ting til for å få det til, og tok en sjokolade fra en hylle rett ved. Det var blitt litt kø bak meg, og jeg sneik i køen for å bli ferdig, og sa det til nestemann, som ikke brydde seg, han hadde tid til å vente, sa han. Litt lenger bak tror jeg det ble litt irritasjon, og noen åpnet en kasse til. Så jeg brøt vel også en regel, da. Kanskje.

Spørsmålet blir også hva som er reglene og hvor viktige de burde være. Det sitter en masse sånt stress i mine bein som jeg personlig egentlig gir blaffen i, på en god dag gir jeg andre plass til sånt, og jeg skulle ofte og gjerne sett det erstattet med nettopp et smil eller en liten unnskyldning for et eller annet.

Så nøye er det kanskje ikke.

En del av oss er så strengt oppdratt at det jeg skriver her kanskje allerede er for mye sagt. Det synes jeg er synd, vi må ut av det der, så vi kan snakke om det alle veier. Men som sagt, litt smidighet tror jeg er det vi trenger, uten at man skal tyne seg selv.

Det er på en måte et tullete tema å skrive om, men noen ganger kan det være greit å finne den steinen i skoa som, hvis den ikke kommer ut, til slutt skaper en krig.



Landet

Kultursider Posted on 13 Jun, 2021 20:49

Det jeg tror, og som er virkelig foruroligende, er at Goggen og Carl-Ivar og Erna og hele balletten, Sylvi, holder på å ødelegge bygdekulturen. Jeg lurer på om de vet hva de gjør ved å effektivisere, stramme inn og holde på. Jeg tror ikke det.

Hvis det er det som er greia.

Kanskje det også.

Jeg har sagt mange nok ganger at jeg ikke har greie på landbruk, men jeg har vært opptatt av det og er det fortsatt og av kultur generelt, også bygdekultur.

Men en stemme jeg ikke skjønner helt hva er, det er den der at ingen setter pris på det bøndene gjør.

Jeg har jo vært nokså opptatt av Oslo de siste årene, promotert nokså mye bykultur, og jeg har ikke lyst til å kutte ut det, men jeg ser ikke poenget med at alle skal være eller bli urbane.

Eller at ikke bøndenes arbeid eller bygdene skulle ha verdi.

Det ordet, urbant, er for meg bare et forsøk på forsvarsverk mot bykultur, som knapt jeg vet hva er, selv om jeg på sett og vis lever i den, men jeg har tenkt at bykultur er noe annet enn bygdekultur og at det er…kult at det er sånn, vi kan dra herfra til dit på besøk eller omvendt og tilbake igjen og oppleve noe, røkt sik, boknafisk er til og med i en helt annen landsdel, siderfestival i Øystese, alle landskapene og musikk jeg knapt har hørt enda jeg hørt en god del folkemusikk og andre ting. Og de produktene som gjerne kommer hit, jeg forsvarer litt Oslos næringsliv, men ikke bare det, jeg mener seriøst, Tind spekemat, de “gamle” tingene fra Vestlandet, Lerum saft og hva heter det, det er noe annet syltetøy også…honning fra mere tilfeldige lokale leverandører når man er her eller på tur, flatbrødtyper som begynner å dukke opp her for tiden, det der jærsylte, det har vært i hyllene i masse år, Aron mat, kjøttpålegg…

Og byer finnes i massevis i Norge selv om enkelte utenlandske ikke helt skjønner det fordi de er så små i forhold til New York, liksom, men akkurat som det er noe som heter psykologisk avstand, at kilometer ikke betyr alt, at avstanden fra Tromsø til Nordreisa (4t med bil) kunne sammenlignes med avstanden fra Oslo til Asker (en halvtime) fordi…følelsen er sånn noenlunde den samme, man venner seg til geografien eller bare har det sånn som det er der man er…akkurat sånn handler det vel om følelse, man kommer fra et sted og man liker det og man misliker det, men ikke kom her hvis du ikke er herfra og si for mye stygt om det. Kanskje. Trøbbel finnes alltid, og det føles bra å få lov å ordne opp stort sett – selv.

Og her har vi gater og kafeer og mat fra Eritrea, tror jeg, og tyrkisk kaffe og faktisk norsk hjemmebakt bakverk hvis du leter litt, og ting forandrer seg fort, hvis du er borte et halvt år kjenner du deg ikke helt igjen, ikke i butikk- og kaféfloraen. Og parker og for mange nybygg og krangling om biler og parkering og sykler og diverse annet som finnes i en by.

Jeg synes ikke om lureri hvis det finnes, ingen av veiene, og jeg var som sagt ikke bare litt sjokka over å merke at Molde, som er en annen by, etter den der ordførerkrangelen eller hva man skal kalle det, følte seg tråkka på, av…oss. Generelt. Det virket sånn.

Det vil jeg ikke.

Det er heller ikke koselig å få slengt ting i trynet fordi man ble født på Aker, og ikke regn meg som støtte for dagens regjering, for de ser hverken dere eller…oss. De bygger jo fort i filler byen her. Men de kommer jo heller ikke herfra, de fleste av dem, de er litt merkelig plassert i spagaten med for mye reisepenger og en leilighet både her og der.

Jeg har ikke råd til sånt.

Asker, hvor jeg liksom er fra, siden jeg kom dit da jeg var to, er eller var for meg en blanding av land og by, som min familie er en blanding av østkant og vestkant og Østlandet og Vestlandet, og til h… med Vestland og de andre markedsføringspåfunnene, Vestland er første ord i en sang, de to første. Ferdig snakka om det. Vestlandet finnes, og Østlandet og alle de andre -landene og -byene, som er ett land til sammen eller noe sånt.



Fantastisk inne også, ikke bare på gata

Kultursider Posted on 12 Jun, 2021 11:06

https://www.facebook.com/Britannia.Hotel/photos/4312465322145915

Jeg skjønner at det er alt for lenge siden jeg har vært i Trondheim.

En av fordelene med felles lokaler er at alle kan oppleve dem (ok, hvis de har råd til et eller annet, her, da) – og hver mann sitt slott er vel ressursmessig litt på kanten selv om man skulle ha pengene til det. Bedre å låne av hverandre, eller altså beholde fellesrom…ikke ødelegge dem. Dette er jo et hotell med restauranter osv, men den bølgen av bygging og riving eller salg som pågår i Oslo er…noe dritt for byen, pardon my French.

Uansett – lykke til, Trondheim, og Britannia, jeg kommer når jeg kan. Det så skikkelig fristende ut å være der.



En kort bønn

Kultursider Posted on 08 Jun, 2021 17:49

Genialt.

En kvinnelig prest i uanselige knebukser og presteskjorte kom inn i domkirken og ba en bønn.

Jeg satt der og mediterte, og trodde hun bare skulle tenne et lys for noe, men hun begynte å snakke.

Hun ba for øynene mine, altså våre, ørene, munnen, og jeg tror beina. Det fulgte med noen grunner eller hensikter, hva man trengte dem til eller hvorfor de kunne være et problem, jeg husker ikke helt.

Noe jeg ikke hadde kommet på.

Men bare det å få litt omsorg på den måten, i kjipe epidemiske tider…og det var faktisk litt godt å slippe unna prestekjolen. Jeg har tenkt på det en stund, hvorfor man holder på den, og tenkt at de er jo «en av oss» og vil være det.

Og i dagens atmosfære av nesten fascisme, en opplevelse av noe helt annet.



Sensur eller pedagogikk?

Kultursider Posted on 02 Jun, 2021 19:25

https://www.morgenbladet.no/kultur/kunst/2021/06/02/inviterer-til-debatt-om-munch-og-rasisme/

Man kan faktisk ikke forandre Munchs titler. Det er historieforfalskning.

Vi er nødt til å ha full tilgang til alle sider av vår historie i den grad de er tilgjengelige, også de kjipe og tvilsomme. Hvordan skulle vi ellers kunne unngå å trå feil i fremtiden?

Hvis det er poenget, da, og det ikke bare er Morgenbladet som lager storm i et vannglass. Å be publikum om å foreslå andre titler er jo bare et interessant opplegg til diskusjon.



Mental opprydning

Kultursider Posted on 27 May, 2021 00:22

Jeg har såvidt begynt å se NRK-serien om frontkjempere, norske menn som var soldater på østfronten på tysk side under krigen.

En overraskende reaksjon hos meg selv er at jeg fortsatt hadde i meg angst for krigen og nazismen, og at det å se noe av dette hjelper. Jeg har snakket litt om dette før, jeg er født i 63, et år som jeg alltid oppfattet som en god stund etter krigen, men i og for seg er jo avstanden bakover ikke lang. Mine foreldre snakket veldig lite om det som skjedde, men som jeg sa, de var på en del måter fjerne, og det skapte for meg problemer, i hvert fall synes jeg den siden av saken kom tydeligere frem etter en samtale med en tysk venn som er omtrent på samme alder som meg selv. “Krigsbarnebarn” – altså etterkrigsgenerasjoner, som jeg selv tilhører – var da blitt et begrep i Tyskland, eller var i ferd med å bli det, og vi hadde en del felles erfaringer og oppfatninger om vår foreldregenerasjon.

Det er jo litt provoserende, selvfølgelig, i serien, med en åpning hvor en sier han ikke angrer, “man kan jo ikke angre på ting man har gjort”… Det er en talemåte som jeg pleide å slutte meg til når det gjaldt livet i mere privat forstand, må man vel si, å gjøre spennende ting osv, men når man blander seg i historien gjelder andre kriterier, tenker jeg. Ikke at jeg er ute etter å ta noen idag, men det er forskjell på å forstå og å forsvare ting av denne typen, det som er kritikkverdig, da. Det første, å forstå, er absolutt interessant og ok, så lenge det ikke blir stående igjen en aksept av de samfunnsmessige og altså egentlig historiske konsekvensene når de er alvorlige.

Jeg skal ikke si for mye uten å ha sett for mye, men jeg synes vel fortsatt en del diskusjoner, generelt, eller deltagere i diskusjonene, skiller dårlig mellom spørsmål om nærmest menneskers verdi i sin alminnelighet, faktisk i evighetens perspektiv, så mye religion mener jeg sitter igjen i mange, og mere jordnære vurderinger av ting som er gjort eller sagt.

Det er uansett ikke dumt å lage en sånn serie og bearbeide også psykologisk en så viktig del av historien.



Forsvareren av norsk kultur

Kultursider Posted on 23 May, 2021 15:09

https://www.facebook.com/listhaugfrp/photos/a.457334861104745/1720328501472035

Flott bil, da.



Vår historie, og nytte

Kultursider Posted on 23 May, 2021 12:44

https://www.nationen.no/landbruk/eit-levande-bibliotek-av-gamle-sauerasar/

Får ikke lest, og jeg vet ikke akkurat hva de er til, men garantert noe.



Next »