Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Jeg tror vi alle føler frihet og trenger og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre. 

Systemer kan gi meg frihet, og systemer kan ta bort frihet.

Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.

Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.

Det gjelder å finne balansen...

Litt igjen av Christian IVs by, blant nyere forretningsarkitektur. 

Reklame-humor

Kultursider Posted on 12 Feb, 2021 17:19

Jeg vet ikke en gang om jeg er tilhenger av det systemet som er laget for handel med strøm, jeg tror muligens det godt kunne avskaffes, men morsom reklame kan jo finnes. Dix points til Gudbrandsdal Energi for sin motivator, som dreper sine medarbeidere som metode for å få dem til å yte på jobben («er du blitt stoorkar??» liksom).

Bra energi å sende videre til kundene!

I grunnen er jo videoen det man kunne kalle en ice-breaker, man får lyst til å ringe.

…der var videoen også.

Det var visst flere ute i samme serie, så sjekk gjerne på YouTube for litt underholdning…

Redigert etter publisering…



Tysk kunst

Kultursider Posted on 26 Jan, 2021 15:44

https://www.theguardian.com/artanddesign/2021/jan/19/germany-europes-greatest-artistic-nation-richter-klee-dix-hoch

Interessant i en viktig engelsk avis, kanskje, å sette et lys på tysk kunst i dag, men litt mye å si at den er “det største” osv. Walter Benjamin er sikkert en helt blan filosofene, men ta nå det ordet med en klype salt, det er akkurat det vi trenger for tiden, å se at ting ikke alltid er 100%, og å finne løsninger i politikken som heller ikke alltid er det.

Jeg har hatt glede av Henry Moore, og det der med “stor” kunstner er også et ord som har sin begrensning, i hvert fall hvis man tror alle andre deler ens egen smak eller estetiske oppfatning i alle deler.

Det var vel akkurat den typen tenkemåte som var ett av de store kulturelle problemene i fascismen, enøydhet, ensporethet, og som resultat, en monolittisk verdensoppfatning, én kultur var den beste og den største.

Positive sider har alle kulturer.

At et estetisk univers, en kunstners verden, har verdi, for noen, i hvert fall, synes jeg vel nesten alltid stemmer, og hvordan, det kan vi gjerne diskutere. Det å snakke om kunst på en ok måte er i seg selv å gi noe til de som holder på, og bidrar til å gi arbeidet deres en retning siden man kommenterer det de holder på med. Kunst skal jo tas imot også, er mitt utgangspunkt, og så er vel det provoserende elementet i den et paradoks som vi må leve med, enten det er for mye eller for lite av det. Meningene om det pleier heller ikke å være like.

Frihet…er også et tema. Og beskyttelse av egen kultur, jeg mener faktisk det, vi trenger bare ikke være så brutale, og mange i det man kaller Vesten, Europa og USA, trenger å sjekke hvordan flyktningestrømmene oppstår før de går løs på naboen verbalt eller stemmer på noen som lager staten om til å være rasistisk.

Alle land har vel noe å bidra med, også Tyskland, så jeg gleder meg til utstillinger og konserter osv.



En blanding basert på noe som er mitt

Kultursider Posted on 08 Jan, 2021 07:50

Jeg vet ikke hvor mye mere jeg vil snakke om norsk, og prøve å definere det…

Jeg har hengt med ganske langt for å kunne ha en diskusjon med de som har den typen problemer med innvandring.

Og jeg synes det er viktig å ha et forhold til sin egen kultur.

Men min kultur er jo også blandet. Er ikke all kultur det? Visse ting gir jeg meg ikke på, i andre saker lar jeg meg påvirke av ting hvor som helst fra hvis jeg føler for det.

Jeg føler meg uansett trygg på at jeg har en identitet, selv om den skifter med alder og ting som skjer.

Kanskje nettopp derfor, jeg kan forandre tenkemåte, og jeg kan i hvert fall forsvare meg, verbalt, som for meg er grunnlaget for å kunne forsvare mine egne vaner og uvaner.

Hvis vi tar en sjekk på regional identitet, og lokal, så har det pleid å være ganske stort og viktig i Norge. Og det synes jeg jo er helt fint, morsomt også med forskjellige vaner når det gjelder mat og andre ting.

Men i et litt mere moderne univers spiller ikke de tradisjonene fullt så stor rolle, ikke for meg vanligvis.

De er ok å kunne kommer tilbake til, hjem en tur, liksom, og så ut i verden igjen, for meg handler det mye om mat og musikk, og mennesker også.

I dag flytter vi jo også en god del på oss. Jeg definerer meg vel som østlending hvis noen spør, og gir ikke fra meg en viss type rasjonalitet som jeg synes hører sammen med min oppvekst, men for det første er ikke rasjonalitet noe noen eier, og den har dessuten spredd seg så langt at jeg kanskje synes det går an å bremse selv på det innimellom.

Uten at jeg gir fra meg troen på vitenskap, og på min måte, med mine posisjoner og meninger, og forsåvidt også interesser.

Jeg bodde så lenge i Tromsø og Nord-Norge at jeg fortsatt føler meg i hvert fall som patriot, og jeg kan merke hver gang jeg treffer nordlendinger at tenkemåter, får jeg si, og vaner, fortsatt sitter i. Jeg er egentlig fornøyd med veldig mye av det, men har problemer her i Oslo noen ganger fordi mine vaner ikke passer helt inn bestandig.

Uansett pleier vel nordnorske venner å synes det er greit at jeg briefer litt med det der eller snakker om det, hvis de ikke er lei, og jeg støtter uansett også opp om ting hvis det dukker opp temaer derfra, helst innen musikk eller kultur, siden det er det jeg føler jeg fortsatt vet i hvert fall litt om der oppe.

Jeg var også så entusiastisk da jeg bodde der, at noen en gang liksom ønsket meg velkommen som nordlending – “vi er så få, vi trenger noen flere!” Og syntes jeg det var hyggelig? 

Selvsagt…

Ville ikke alle synes det?

Kan vi ikke gi folk fra andre land det samme? 

Og ble jeg sånn?

Tja, altså, for en ganske stor del, om ikke helt.

Og ikke uten problemer, enhver medalje har vel en bakside.

Men det er med meg, i hvert fall, inn i nye eventyr eller nytt kaos.



Norsk nordmann fra Norge

Kultursider Posted on 23 Dec, 2020 23:43

På tide å snakke om noe annet enn norsk. Du er norsk, jeg er norsk, den, de, det er norsk, vi er norske.

Hvor kommer du fra? kan få litt for stor betydning. Jeg pleide å spørre elevene mine hvor familien deres kom fra, fordi jeg var nysgjerrig og syntes det var kult med andre land i sandkassa, og fordi det betyr noe, selvfølgelig, men hvis sånne grenser er evigvarende og uforanderlige, takk, da skifter jeg spor og begynner å snakke om erfaringer med å vokse opp i Asker og på Haugerud eller Frogner for den saks skyld, og om mine aner, som vi sier litt på fleip, på Vestlandet og Østlandet. Hudfarge kan vel også være et positivt tema, men hvis det ikke er det fordi noen lager problemer, så sier jeg bare Erik her, hva heter du?

Men det hender jo folk som i utgangspunktet kommer fra andre steder har med seg forutbestemte oppfatninger hjemmefra som ikke stemmer så veldig godt her bestandig, vi er ganske mange i hvert fall vanligvis nokså veloppdragne gutter i Norge som etter egen oppfatning ikke vanligvis plager damer eller andre, men meninger om sånt er jo alltid formet og farget av levemåte, og vi har jo, mange av oss, vært vant til nokså stor frihet og kanskje tatt oss til enda mere. Det hender jeg driter meg ut, både etter innen- og utenlandske normer, og må i så fall tåle en eller annen form for reaksjon. Selv om de normebe ikke er like, noen ganger er ting akseptert i én kultur og virkelig ikke i en annen, Det gjelder litt på kryss og tvers av både inn- og utland, men jeg håper «unnskyld» også duger når det er riktig og nødvendig å si.

Alle kommer vel som gjest først og må i utgangspunktet tilpasse seg noe, men ikke alt, men når vertssamfunnet har ignorert noen i mange år, folk som kom utenfra, og noen av barna deres, heller ikke alle, men noen fortsatt strever mer enn man burde forvente, da vet jeg ikke annet enn å ta det lugnt en stund mens man gjør godt det forsømte og blir kjent med hverandre. At Norge var som det var i utgangspunktet er opplagt, men det fantes jo og finnes jo både rasisme og toleranse, og det er også skjedd mye med den kulturen for manges vedkommende, jeg føler meg på noen felt mer moderne enn andre som i sin tur er mere tolerante enn meg på visse ting.

Hvor vi ender vet jeg ikke helt, men det eneste som ikke går er å stritte imot 100% og lage et hvitt land, det var jo det nazistene ville, faktisk.

Som sagt, ta det litt lugnt, langsomt når det går an, og jeg vil vel si at alle kulturer er blandinger og blir det vel heller ikke mindre etter hvert som de enkelte liv går fremover. For min del synes jeg ofte at folk fra andre land er mere opptatt av min kultur enn jeg er selv, og motsatt også, og til en viss grad ser jeg ikke noe problem i det heller, så lenge det heller ikke blir tilfelle 100%. Vi må holde på noe av oss selv, og finne nye ting i vår egen kultur også. En kultur er vel heller aldri ferdig, den trenger kanskje å tilpasse seg noe, og forsvare seg mot noe annet. Nykommere må selvfølgelig finne seg i noe, og tilpasse seg når det gjelder noe, og styre seg selv når det gjelder andre ting. 100% bør i dette være en sjeldenhet, alle må gi seg på et eller annet, også innflyttere, og også urinnvånere, men ikke alt.

Alt trenger heller ikke en lov eller forskrift, vi kan ta noe ansikt til ansikt, i nabolaget og i avisspaltene, uten at noen må rushe til og lage et forbud eller påbud som skal stå i en lov.

Men at Aisha og Keywan er norske, det må vi da gi dem hvis de vil. Kriterier burde være vennskap og litt kjennskap, ikke stamtavle, det er visst for hester og hunder og rasekatter. Er du født her er det ingen tvil, og resten kan vi vel ta som det passer, etter hvert.



Norsk kultur

Kultursider Posted on 22 Dec, 2020 09:14

Til de av Fremskrittspartiets tlllitsvalgte, medlemmer og velgere…som tenker sånn.

Med hvilken rett går dere løs på norsk kultur?

Dere vil ta vekk omtrent alle offentlige penger til kultur hvis dere får bestemme.

Kultur får hver mann skaffe seg selv.

Hvorfor det?

Dere vet ikke en gang at det finnes et problem som heter kunsten og pengene.

Et problem som alltid har vært der, til alle tider, alle steder, og som består i at for det første, i et språk dere kanskje forstår, kunst er nyskapende, innovativ som det heter på dagens næringslingo, og dere vet kanskje at det koster noe å skape nye ting? Tid, krefter, penger. 

Ingen vet hva som gir oss mest eller minst på forhånd.

Det er det kunsten driver med, blant annet.

For det andre, egentlig, kunstnere lever på kanten på en eller annen måte.

Plagene har man, av den ene eller den andre sorten, det er vel derfor man gjør det man gjør, og det er vel derfor det er noen vits i høre på den låta som er så fin, for den plastrer mitt sår også hvis jeg lager den, ikke bare ditt når du hører på den.

Hadde ikke jeg hatt det jævla problemet og løst det med musikk hadde heller ikke du fått så mye ut av den musikken.

Det hadde blitt kjedelig.

En av dere hadde idioti nok i hodet til å si at “de være sultne, ellers får de ikke til noe”.

For en dumhet.

Har noen prøvd å jobbe uten nok mat i magen?

Helt konkret sulten, altså?

Jeg har.

Jeg kan si, man kan vende seg til mangt, men noen særlig stor fordel er det ikke.

Det kan godt hende jeg snakker til noen som vet hva det handler om, i så fall, respekt.

Gi litt den andre veien også, ikke sitt fast i faenskapet.

De plagene som får meg til å jobbe sitter i sjela.

Eller ok, i kroppen, noen ganger, men det hjelper ikke at andre i så fall vil plage den kroppen enda litt mer.

Dere liker ikke det kunsten driver med.

Moderne kunst, lizm.

Det hører vi ofte fra deres kant.

En ting er hvordan det er å holde på med musikk eller noe som skal leveres som personlig kreativitet, med følelser eller holdninger eller egen personlighet som er bakt inn i det – med sånt snakk i ørene.

Musikk er egentlig mykt, i hvert fall i forhold til det man kaller politikk, man burde ikke sitte sånn som dette og kjefte heller, det går sikkert ut over det man gjør som musiker.

Med ørene fulle av kjeft føler man seg ikke helt ok.

Man får ikke helt gjort det man skal.

Kritikk er greit, men altså…

Når dere hele tiden snakker om snyltere, at det kunstnere driver med er bare skit, all slags snakk av den typen…det slår inn.

Dere er ikke flertallet av folket.

Dere har deres smak, og det er selvfølgelig greit.

Den trenger heller ikke være den samme for alle de jeg snakker til.

Uansett – andre har en annen smak.

Det må også være greit.

En del kunst er i tradisjonen knyttet til utdanning.

Skal dere kvitte dere med den?

Skal dere kvitte dere med reell utdanning? Eller det reelle innholdet i den formelle utdanningen?

Eller den kunsten som på grunn av et urettferdig samfunn ble laget ikke toppen, men betalt av toppen av samfunnet? For hundre, to hundre år siden?

Historien kan være kjip, ikke nødvendigvis kunsten.

Eller skal dere stenge Nasjonalgalleriet for godt?

Jeg vil ikke ha et urettferdig samfunn.

Men jeg vil ha kunst fordi det gir noe til de som hører på, ser på. 

Av alle slag fordi vi er av alle slag og fordi kunst er uforutsigbar og bør være det. Hvordan den slår inn også.

Jeg kjefter ikke på folk fordi de mangler formelle kunnskaper eller papirer som understøtter det de mener.

Det trenger ikke ha noe som helst med noe å gjøre, snakk eller tanker.

Eller det kan ha noe med saken å gjøre.

Men jeg kjefter tilbake fordi dere har vært utrolig ubehagelige når det gjelder dette, og fordi det dere sier om dette ikke er fornuftig, i den grad det stemmer med det jeg sier.

Vi har på sett og vis løst det problemet, kunsten og pengene, med alle de offentlige pengene.

På én måte.

Jeg ser ikke bort fra at det finnes andre måter å ordne det på, i dag og i fremtiden.

Men hvorfor kappe av en grein som lever?

Fordi dere ikke liker den?

Som jeg har snakket ganske mye om i denne spesielle situasjonen, dere er opptatt av næring, og det er fair enough, det er en del av å få et samfunn til å fungere.

Men bare en del av det er selve næringen.

Mye av situasjonen for en hvilken som helst bedrift skapes av alle andre, hvordan de oppfører seg og hva de gjør på alle mulige måter, og kulturen har hele tiden meldinger om dette, de former virkeligheten, det er jo i hvert fall det den går ut på.

Blir det for mye slåssing i dette, sånn Ways of Seeing, eller krassere ting, da er nettopp det jeg sitter og snakker om kommet litt langt opp på høykant.

Men til daglig løser jo kunsten sånne problemer og andre problemer, sosiale og personlige, det aller meste av tiden på mye stillere måter, enten den provoserer mye eller lite.

Kunst kan ikke være bare snill, selv om den kan være det – også

Noe kunst er liksom på vei ut, annen kunst på vei inn, til ro eller fra ro. Begge deler finnes jo, kunsten ligger uansett ikke helt i ro, den ligger ikke stille på én flekk.

Snill og pen og stygg samtidig, sannsynligvis…men den gjør noe med deg.

Det er i hvert fall meningen.

De pengene dere vil ta vekk, trekker også til seg folk som vi har bruk for. 

Som dere snakker om.

Folk – ikke bare med utdanning, det også, men folk som er kreative og interessert i nye ting.

Det er det kultur er, kunst. 

Kreativitet.

Det som næringslivet betaler kjetting for å lære.

Og kulturbransjen, hvis man skal kalle den for det, henger sammen med matbransjen og hotellbransjen og for den saks skyld transportbransjen, på grunn av turisme, innenlands og utenlands.

Det handler om næring.

Mat er i seg selv kunst.

Dette er vanlige kommersielle deler av næringslivet, men de fungerer ikke fullt så godt uten en kultur-bransje som er i gang.

Noen kunstnere klarer seg kommersielt, noen gjør det ikke.

De tingene henger ikke sammen med kvaliteten.

De kan gjøre det, eller de kan ikke gjøre det.

Forventer dere at forskning skal lønne seg – nå?

Kunst er også en form for forskning.

Folk drar steder for å oppleve noe.

Folk flytter steder blant annet for å kunne oppleve noe.

Kunst er ikke det eneste, vi har alltid levert godt på natur.

Forhåpentligvis ødelegger vi ikke all den naturen vi har, også av estetiske grunner.

Men kunst og kultur hører med til turistbransjen – også. Hvis man ser det fra den kanten.

Hvis vi er litt lure, kommer folk hit fordi de er interessert i Norge, ikke bare for å late seg.

Da kan de bidra med et eller annet.

Restauranter og kafeer er dessuten sosiale treffsteder.

Man er liksom mere vant til det andre steder enn Norge, er klisjeen.

Det er vel ingen spesielle grunner til at den forskjellen burde fortsette?

Mat hører også til kulturen.

Synes dere det er for lite norsk kuitur i restaurantbransjen, så ikke bygg ned.

Dere pleier gjerne å gå for det som allerede finnes, det som trekker folk – nå.

Det er stagnasjon.

Bygg opp isteden.

Vi burde bygge opp oss selv, dere også, og vi burde beholde det andre, det utenlandske og det såkalt utenlandske og cross-over og hele pakka, når det gjelder mat.

Da har vi også noen til å justere nisselua vår litt.

Jeg har ikke noe imot nisselue, så lenge jeg får lov til å spise tapas og kurdisk grønnsakssuppe og norsk lammestek til påske.

Kylling tikka masala, palestinsk kylling og kaffe etterpå, og en brødskive med smør og kaviar.

Med lua på eller av, etter behov.



Kort om Wesley og metodismen

Kultursider Posted on 17 Dec, 2020 01:38

John Wesley ble født i Epworth, Lincolnshire, i 1703, ikke så langt fra Sheffield. Han grunnla metodistbevegelsen sammen med broren Charles. Faren var også en tidligere dissenter, altså utbryter fra Church of England eller tidligere medlem av det vi ville kalle en frikirke. Religiøs virksomhet utenfor den offisielle kirken var tillatt i England fra 1689.

Wesley gikk på Charterhouse School, en internatskole som ligger syd for London, og studerte også ved Oxford. Han ble ordinert som prest, seinere som diakon i Church of England, og var også forskningsstipendiat, ville vi kalt det idag, ved Universitetet i Oxford.

Han, broren og en til startet en studiegruppe som ble kalt “The Holy Club”.

Begrepet “metodist” var ment nedsettende, som en kommentar til at de la så mye vekt på metodiske studier og hengivelse. Blant annet fastet de to dager i uka og gikk ofte til nattverd.

Etterhvert begynte gruppa med sosialt arbeid. De besøkte fengsler, lærte fanger å lese, betalte gjelda deres og prøvde å finne jobb for dem. De besøkte også arbeidsanstalter, og delte ut mat, klær, bøker og medisiner til fattige, og drev en skole en periode.

En venn overbeviste Wesley om at han burde misjonere blant indianerne i  USA, og han dro over og prøvde, uten helt å få det til.

Da han kom tilbake til London overbeviste en venn ham om at det han trengte rett og slett var tro. Vennen var opprinnelig var fra Morava, Tsjekkia, 

Han leste Luther og festet seg særlig ved den delen av hans ideer som snakker om rettferdiggjørelse ved tro alene, som vel betyr at…man selv ikke kan gjøre noe for å bli elsket av Gud, det ordner han selv, ifølge denne tanken så lenge man tror på ham.

Jeg må nesten legge til for egen regning, uansett hva du gjør eller tror. 

Det er ikke det at ting ikke betyr noe i livet, men vi får vel nesten regne med at Guds kjærlighet, så lenge man tror på Gud, da, er der uansett, enten man får øye på den eller ikke. Guds utvalgte i den betydning tror ikke jeg på.

Men fra da av, etter å ha lest Luther og hørt på sine venner fra Morava, så han det som sin oppgave i livet å preke frelse ved tro alene. 

Han ble etterhvert utelukket fra Church of England “på grunn av sin entusiasme”, står det i Britannica, som kanskje rett og slett betød at han ikke var like rolig og…saklig som hans kolleger innenfor kirken.

Han oppsøkte andre religiøse grupper og organsierte samlinger av folk med samme kjønn og ekteskapelige status, som delte private hemmeligheter med hverandre og ga hverandre gjensidige irettesettelser, som det står i leksikonet mitt.

For å unngå at dette opplegget ble misbrukt lagde han regler som skulle regulere arbeidet i gruppene.

Fordi de fleste ordinerte prester (i Church of England) ikke likte hans ideer, måtte han finne legfolk som ville gjøre ting i metodistgruppene. De ble predikanter og hjalp til med organisering og annet arbeid, i det som etter hvert ble et kirkesamfunn. Til å begynne med så de seg selv som en del av den anglikanske kirken, Wesley så også sånn på det. Men på et tidspunkt gjorde de seg uavhengige, og Wesley begynte å ordinere prester selv, siden ingen andre i Church of England ville gjøre det.

En metodistkirke som i 1968 brøt ut av en annen metodistorganisasjon finnes, og den de brøt ut av gjorde i sin tid det samme fra hovedbevegelsen, den som ble startet av Wesley.

Den siste nyskapningen, Wesleyan Church, ble altså dannet i 1968, ved at Wesleyan Methodist Church slo seg sammen med en annen kirke, Pilgrim Holiness Church.

Wesleyan Methodist Church brøt ut av Methodist Episcopal Church, den opprinnelige metodistkirken, i 1843. 

Grunnen til skillet i 1843 var blant annet at de som forlot hovedkirken ville skape en anti-slaveri-kirke.

Bruddet i 1968 vet jeg ikke hva kom av, men deres medlemmer, i den nyeste kirken, altså, forplikter seg til ikke å bruke, produsere eller selge alkohol eller tobakk. Det sier mitt gamle Britannica.

Alt dette foregikk i USA.

I deres lære finnes også begrepet fullstendig helliggjørelse, altså betyr vel det ideen om at det er mulig å leve 100% riktig. Dette skal komme av konverteringen eller være en erfaring som kommer etter at man har konvertert til dette kirkesamfunnet, jeg er ikke helt sikker på hvilken av dem, men stadig ifølge mitt gamle Britannica.



Distriktene og byene

Kultursider Posted on 08 Dec, 2020 02:50

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/KyLyaG/sentralisering-ikke-kulturkrig?fbclid=IwAR3M7CyKpLD9eXwkBzOursRPLHMIMMiGqJX0YSUIHVX37Nrmgp-VEhzR6jQ

Interessant artikkel.



Destruktivitet

Kultursider Posted on 07 Dec, 2020 01:44

https://www.op.no/a-sende-skolesekretarene-pa-dor-svekker-elevtilbudet/o/5-36-1014605?key=2020-11-27T09%3A30%3A42.000Z%2Fretriever%2Ff1d03a54c4959831e404d948671cdf6f89a45689&fbclid=IwAR2ueWImSsptT02wB3fj3qWh1AJKiIjWfS-Yi0fFqBEBaRvsb_umdKH_ySs

Nok en måte å ødelegge norsk kultur, egentlig. De herper skolen som arbeidssted, ganske enkelt.

Velkommen egoisme, utrolig at det kan settes i system, det motsatte av samarbeid.



Next »