Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.

Så man får passe på - litt.

På fest også.

Død by...kind of.

Regler

Kultursider Posted on 25 Nov, 2020 20:30

Jeg kom på…gleden over å bryte en regel.

Eller kanskje egentlig…spenningen.

Jeg kjenner folk som har jobbet mye med kriminelle, og har skjønt at det der kan finnes, spenningen i det. Jeg har også møtt folk som har sitter inne, men vi har jo ikke snakket om sånt.
Man trenger jo ikke rippe opp i ting.

Men følelsen har jeg kjent selv, og også gjort ting som gikk ut over andre.

For å komme dit må man muligens ha opplevd et absolutt forbud, kanskje ikke bare mot én ting en gang, men på et helt felt, muligens. Jeg mener, det er forskjell på…oppvekstvilkår, på foreldre, noen er skikkelig harde på et eller annet.

Det er jo ikke alltid det å bryte sosiale regler er feil. Det spørs jo ganske ofte på effekten av det du gjør, hva det betyr for andre.

Jeg husker en jeg snakket med i Tromsø da jeg studerte, han spurte, som man kan spørre, hvorfor jeg hadde dratt til Tromsø.

Jeg husker ikke helt hva jeg svarte, men jeg var jo i hvert fall litt på eventyr, så jeg sa nok det også. Han konkluderte uansett med at «åja, du skulle løs fra mors skjørtekant».

Og det var jo ikke helt feil.

Mødre kan ha en stygg tendens til å kontrollere barna sine, ille er det selvfølgelig når de ikke vet det, som det i min foreldregenerasjon i hvert fall finnes nok av, verre er det når ingen i familien vet det eller får lov å kommentere sånne ting…eller gjøre noe med det.

Noen er jo veldig lite verbale, men det er vel ikke dermed sagt at de tenker eller handler feil, for eksempel i dette, selv om de ikke kan sette ord på alt de gjør.

Et problem er jo også at mamma gir eller forventes å gi kjærlighet. Kombinert med overmakt og taushet om dette…det kan være en virkelig råtten kombinasjon.

Så da spørs det jo uansett også litt hva de reglene til mamma går ut på, og om de gjelder normalt når du er åtte og ikke fjorten, om det må overlates til det enkelte barn, ungdom, å finne ut av, eller hva. Det er vel en del muligheter.

Jeg synes vel vi ble gitt mye frihet i min oppvekst, i hvert fall jeg, ikke for mye, egentlig, det er vel fortsatt et ideal, men det er klart, 60-70-tallet var jo en nokså tight tid, så dels trengtes det opprør, og dels hadde vi såpass mye regler innabords uansett, fra før det opprøret startet, at…det føltes ikke som om de ville slippe taket noen gang.

Idag vet jeg ikke, mine barn er enda ikke voksne, men jeg har hørt kommentaren fra en venns barn at han liksom ikke synes noe var fast, i oppveksten. Han var i 20-årene, tror jeg.

Jeg vet ikke om jeg gir det attest som gangbar sosiologi uten videre, vedkommende virket jo straight og «i orden» på sett og vis, men innsiden rakk jeg jo ikke å bli kjent med.

Nå er det vel enkelte lover de siste årene som har begynt å bli på kanten, juridisk sett, men jeg er usikker på om det gjelder oppførsel på gata, det måtte i så fall kanskje være strafferammene.

Jeg synes jo det er litt synd hvis ungdom bruker alkohol til å tøffe seg med, det virker kanskje som om det kan skyldes litt forbudslinja hjemmefra, men jeg har jo mine problemer, på andre områder. Når det gjelder vin og brennevin osv burde jeg ha en sjanse til å gi videre mitt nokså avslappede forhold til det (foreløpig, jeg passer også på av og til), med andre ting er vel løsningen å innrømme mine egne svakheter i den grad jeg orker og i den grad det er nødvendig for barna.

Det siste er ikke alltid like lett.

Men når det gjelder regler har jeg i hvert fall mange ganger sagt at noen ganger er de til for å følges, noen ganger for å brytes. Jeg tenker først og fremst på sosiale regler.



Absurde saker

Kultursider Posted on 25 Nov, 2020 17:10

Det neste blir administrasjon som kunst.



Med blyant

Kultursider Posted on 22 Nov, 2020 09:10

https://www.aftenposten.no/norge/i/OQQMwE/7-av-10-oslo-elever-har-egen-skjerm-denne-skolen-holder-igjen

Får ikke lest artikkelen, men det er jo absolutt interessant med en skole som prioriterer ned elektronikk en smule.



Interessant spørsmål

Kultursider Posted on 22 Nov, 2020 07:19

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/oAKeA7/baksiden-av-medaljen



En stat i staten

Kultursider Posted on 12 Nov, 2020 15:44

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-guds-utvalde/sesong/1/episode/1/avspiller

Ting jeg så vidt har hørt om, men jeg visste ikke at det var bygget opp et tettsted med egen religion osv.

Av norske politikere er i hvert fall Jon Helgheim vokst opp i Smiths venner. Kanskje flere, jeg vet ikke.

Jeg har ikke rukket å se hele, men bare det første kvarteret sier jo mye.



Lys og mørke

Kultursider Posted on 04 Nov, 2020 10:24

Et veldig kort inntrykk av Zarathustra, grunnleggeren av religionen zoroastrisme (Zarathustra heter Zoroaster på gresk) – en av verdes eldste levende religioner, som fortsatt finnes, blant annet i India, Iran, Afghanistan og blant noen kurdere. Det er ikke en stor religion, et sted mellom 120 000 og 190 000, oppgir Store norske leksikon.

Man vet ikke helt når Zarathustra levde, men enten rundt 2000 f. Kr. eller 1000 f. Kr. regnes som sannsynlig, hvis man tror at han har levd. Noen tror han bare er en mytologisk figur, men religionen regner med at han var en historisk person. Han var i så fall fra Iran, perser.

Det er mulig at en form for zoroastrisme har vært perserrikets religion da det var på et høydepunkt noen hundre år før vår tidsregning.

I leksikonteksten blir det sagt at man legger sterk vekt på den stadige kampen mellom det lyse og det mørke.

I en historisk bok om armenernes krig mot perserne finnes ogå en moderne etterskrift om religionen, og det er her jeg har hentet noen av opplysningene.

Iranerne drakk seg fulle på et eller annet i denne tiden (altså da Zarathustra levde) og ofret dyr, særlig okser. Dyreofring var visst ganske vanlig på denne tiden, det er vel godt kjent fra våre områder også.

Zarathustra likte ikke dette, han mente at stammen ikke kunne gå løs på kveget, som var stammens liv, sånn formulerer artikkelforfatteren seg, og han mislikte særlig krigerne for denne skikken og holdningen eller hva man skal kalle det.



Katalog

Kultursider Posted on 20 Oct, 2020 04:31

Deler av Store norske leksikon på nett er laget litt sånn som jeg har mistanke om at for mye av skoleundervisningen foregår i dag, med for mange detaljfakta, detaljkunnskaper, til at det gir oversikt eller interesserer helt.

Barn jeg har møtt kan også plutselig komme opp med forbløffende detaljkunnskap som jeg ikke alltid tror interesserer dem noe særlig, mye mer enn jeg kunne om tilsvarende emner da jeg var på samme alder, mens de slett ikke alltid er i stand til å diskutere eller se sammenhenger, eller synes det er viktig eller nødvendig. Riktig svar er liksom det man trenger i de tilfellene det er sånn, noe som egner seg til det man kalle mekanisk tenkning, som man jo kan observere mange steder i offentligheten i dag. 

Alt er selvfølgelig ikke skolens skyld, men man kan jo lure litt.



Stress

Kultursider Posted on 18 Oct, 2020 00:06

Hva som skjer med kulturlivet…under koronakrisen?

En venn dirigerer korps. 

Noen av ungene forsvinner innimellom, de har symptomer, får ikke lov å gå på skolen eller på korpsøvelse. Plutselig har du tre kvart korps, eller noe sånt.

Når reglene forandrer seg hele tiden vet man ikke hva man har å forholde seg til, det er et problem. Det samme har jeg hørt fra restaurantbransjen. Det er lettere å forstå der, kanskje, for utenforstående, da, men for oss er det i tillegg til inntekter noen andre problemer knyttet til jobben i en sånn situasjon.

Plutselig får man ikke lov til å ha en konsert, man må strømme isteden. 

Jeg er sikker på jeg kjenner folk som ikke skjønner forskjellen på de to tingene.

Det fikser du vel, det er bare å sette opp et kamera, og så kjør. Er du dum, liksom? Jeg kan fortelle deg alt du trenger, det er enkelt.

Det er omtrent som å høre Høyrefolk snakke om penger. Det klarer dere så fint, dere er jo så flinke.

Eller noe i den retning.

Det spørs jo hvor…hardhudet man er og hvor erfaren og rutinert, når vi snakker om å få lagt om programmet hele tiden, antall barn, elever, kan man jobbe eller ikke. Når sånne ting kommer stadig vekk, uforutsett, så kommer kanskje nervene litt på høykant, og de praktiske tingene fungerer bvare sånn passeog så går hele opplegget dårlig.

Det spør jo litt hva det er.

Ja, stakkars deg, nerver, ja, har du ikke blitt kvitt dem enda?

Man blir ikke kvitt nerver når man spiller, de er en del av gamet. Energien, kaller noen det. Du vil kanskje ha en flat og kjedelig konsert?

Nehei.

Den energien du opplever, oppleves i våre hoder og kropper delvis som…nerver. Det trenger ikke være bare negativt, men hvis man blir litt for mye forstyrret krever det i hvert fall mere å få orden på ting. 

Så når det kommer folk inn i bildet som fungerer som en klokke, som en sementblander, kanskje, mange synes maskiner er gøy.

Jeg leste et intervju med noen dansere for mange år siden, klassisk ballett, tror jeg, og de ble spurt om det gjorde vondt?

Jeg husker ikke helt hva de svarte, men det var liksom tuller du?

Hverdagsproblemer, kalles det.

Det finnes maskiner i musikken også, greit, i noe genrer, du får spørre de som driver med det om det er noen forskjell. Jeg tror faktisk ikke det. Jeg har i hvert fall sjelden problemer med å kommunisere med andre musikere uansett genre, det er samme greia, føler jeg. Idé, forberedelse, nerver, selvfølgelig, du må bare passe på å være forberedt så de ikke slår deg i hodet på scenen uten at du er forberedt. Levering. Noen kaller dt prestasjon. Jeg driter i prestasjon, jeg vil heller ha musikk. Det er meg for tiden, ja, jeg kan konkurrere, men det er ikke derfor jeg gjør det jeg gjør.

Men gikk det bra? Det gikk skikkelig i dass. Topp kveld.

Det er grader av følsomhet og alt annet.

Så hver gang man endrer sånne praktiske ting får det stor innflytelse på selve jobben, som er å spille eller å undervise, også, i litt mindre grad, men for meg, i hvert fall, er det også showtime

Det er en mye mere følsom og personlig ting å spille en konsert enn å gjøre ferdig et regnskap, forandre administrasjonsrutiner eller skrive en rapport, hvis det er sånne ting jobben din går ut på.

Jobben til en musiker går ikke ut på de tingene der i det hele tatt. Enhver musikers drøm ville være å slippe administrasjon, for det jobben først og fremst går ut på er å spille sånn at du får – en opplevelse.

Hei Abid, dette er ikke akkurat skrevet til deg, men du kan godt lese det, siden du kanskje hadde en oppfatning om musikklivet som jeg synes var litt langt ute, litt komisk, egentlig, sorry, de der glamour-greiene. Du er vel forbi det, men det er en litt spesiell verden, og jeg begynner å bli dit lei av et land hvor “ingen” vet det eller bryr seg, men “alle” vil ha musikk. Jeg jobbet i den tyske kirken i Oslo noen år, og de visste alt. Jeg følte meg som en primadonna etter norske normer, for det eneste jeg trengte å gjøre var å forberede meg og spille. 

Ellers kunne jeg være så rar jeg ville og la være å hjelpe til med kaffen og sånt, til og med. Jeg kunne virkelig bare spille. 

Det er jo ikke så ofte man har det sånn, men det ble da litt musikk av det, det var skikkelig kult.

Jeg klager ikke over å ha det sånn før en konsert, jeg klager bare over at litt for mange ikke vet det og ikke tar profesjonelt hensyn.



Next »