Til de av Fremskrittspartiets tlllitsvalgte, medlemmer og velgere…som tenker sånn.
Med hvilken rett går dere løs på norsk kultur?
Dere vil ta vekk omtrent alle offentlige penger til kultur hvis dere får bestemme.
Kultur får hver mann skaffe seg selv.
Hvorfor det?
Dere vet ikke en gang at det finnes et problem som heter kunsten og pengene.
Et problem som alltid har vært der, til alle tider, alle steder, og som består i at for det første, i et språk dere kanskje forstår, kunst er nyskapende, innovativ som det heter på dagens næringslingo, og dere vet kanskje at det koster noe å skape nye ting? Tid, krefter, penger.
Ingen vet hva som gir oss mest eller minst på forhånd.
Det er det kunsten driver med, blant annet.
For det andre, egentlig, kunstnere lever på kanten på en eller annen måte.
Plagene har man, av den ene eller den andre sorten, det er vel derfor man gjør det man gjør, og det er vel derfor det er noen vits i høre på den låta som er så fin, for den plastrer mitt sår også hvis jeg lager den, ikke bare ditt når du hører på den.
Hadde ikke jeg hatt det jævla problemet og løst det med musikk hadde heller ikke du fått så mye ut av den musikken.
Det hadde blitt kjedelig.
En av dere hadde idioti nok i hodet til å si at “de må være sultne, ellers får de ikke til noe”.
For en dumhet.
Har noen prøvd å jobbe uten nok mat i magen?
Helt konkret sulten, altså?
Jeg har.
Jeg kan si, man kan vende seg til mangt, men noen særlig stor fordel er det ikke.
Det kan godt hende jeg snakker til noen som vet hva det handler om, i så fall, respekt.
Gi litt den andre veien også, ikke sitt fast i faenskapet.
De plagene som får meg til å jobbe sitter i sjela.
Eller ok, i kroppen, noen ganger, men det hjelper ikke at andre i så fall vil plage den kroppen enda litt mer.
Dere liker ikke det kunsten driver med.
Moderne kunst, lizm.
Det hører vi ofte fra deres kant.
En ting er hvordan det er å holde på med musikk eller noe som skal leveres som personlig kreativitet, med følelser eller holdninger eller egen personlighet som er bakt inn i det – med sånt snakk i ørene.
Musikk er egentlig mykt, i hvert fall i forhold til det man kaller politikk, man burde ikke sitte sånn som dette og kjefte heller, det går sikkert ut over det man gjør som musiker.
Med ørene fulle av kjeft føler man seg ikke helt ok.
Man får ikke helt gjort det man skal.
Kritikk er greit, men altså…
Når dere hele tiden snakker om snyltere, at det kunstnere driver med er bare skit, all slags snakk av den typen…det slår inn.
Dere er ikke flertallet av folket.
Dere har deres smak, og det er selvfølgelig greit.
Den trenger heller ikke være den samme for alle de jeg snakker til.
Uansett – andre har en annen smak.
Det må også være greit.
En del kunst er i tradisjonen knyttet til utdanning.
Skal dere kvitte dere med den?
Skal dere kvitte dere med reell utdanning? Eller det reelle innholdet i den formelle utdanningen?
Eller den kunsten som på grunn av et urettferdig samfunn ble laget ikke på toppen, men betalt av toppen av samfunnet? For hundre, to hundre år siden?
Historien kan være kjip, ikke nødvendigvis kunsten.
Eller skal dere stenge Nasjonalgalleriet for godt?
Jeg vil ikke ha et urettferdig samfunn.
Men jeg vil ha kunst fordi det gir noe til de som hører på, ser på.
Av alle slag fordi vi er av alle slag og fordi kunst er uforutsigbar og bør være det. Hvordan den slår inn også.
Jeg kjefter ikke på folk fordi de mangler formelle kunnskaper eller papirer som understøtter det de mener.
Det trenger ikke ha noe som helst med noe å gjøre, snakk eller tanker.
Eller det kan ha noe med saken å gjøre.
Men jeg kjefter tilbake fordi dere har vært utrolig ubehagelige når det gjelder dette, og fordi det dere sier om dette ikke er fornuftig, i den grad det stemmer med det jeg sier.
Vi har på sett og vis løst det problemet, kunsten og pengene, med alle de offentlige pengene.
På én måte.
Jeg ser ikke bort fra at det finnes andre måter å ordne det på, i dag og i fremtiden.
Men hvorfor kappe av en grein som lever?
Fordi dere ikke liker den?
Som jeg har snakket ganske mye om i denne spesielle situasjonen, dere er opptatt av næring, og det er fair enough, det er en del av å få et samfunn til å fungere.
Men bare en del av det er selve næringen.
Mye av situasjonen for en hvilken som helst bedrift skapes av alle andre, hvordan de oppfører seg og hva de gjør på alle mulige måter, og kulturen har hele tiden meldinger om dette, de former virkeligheten, det er jo i hvert fall det den går ut på.
Blir det for mye slåssing i dette, sånn Ways of Seeing, eller krassere ting, da er nettopp det jeg sitter og snakker om kommet litt langt opp på høykant.
Men til daglig løser jo kunsten sånne problemer og andre problemer, sosiale og personlige, det aller meste av tiden på mye stillere måter, enten den provoserer mye eller lite.
Kunst kan ikke være bare snill, selv om den kan være det – også.
Noe kunst er liksom på vei ut, annen kunst på vei inn, til ro eller fra ro. Begge deler finnes jo, kunsten ligger uansett ikke helt i ro, den ligger ikke stille på én flekk.
Snill og pen og stygg samtidig, sannsynligvis…men den gjør noe med deg.
Det er i hvert fall meningen.
De pengene dere vil ta vekk, trekker også til seg folk som vi har bruk for.
Som dere snakker om.
Folk – ikke bare med utdanning, det også, men folk som er kreative og interessert i nye ting.
Det er det kultur er, kunst.
Kreativitet.
Det som næringslivet betaler kjetting for å lære.
Og kulturbransjen, hvis man skal kalle den for det, henger sammen med matbransjen og hotellbransjen og for den saks skyld transportbransjen, på grunn av turisme, innenlands og utenlands.
Det handler om næring.
Mat er i seg selv kunst.
Dette er vanlige kommersielle deler av næringslivet, men de fungerer ikke fullt så godt uten en kultur-bransje som er i gang.
Noen kunstnere klarer seg kommersielt, noen gjør det ikke.
De tingene henger ikke sammen med kvaliteten.
De kan gjøre det, eller de kan ikke gjøre det.
Forventer dere at forskning skal lønne seg – nå?
Kunst er også en form for forskning.
Folk drar steder for å oppleve noe.
Folk flytter steder blant annet for å kunne oppleve noe.
Kunst er ikke det eneste, vi har alltid levert godt på natur.
Forhåpentligvis ødelegger vi ikke all den naturen vi har, også av estetiske grunner.
Men kunst og kultur hører med til turistbransjen – også. Hvis man ser det fra den kanten.
Hvis vi er litt lure, kommer folk hit fordi de er interessert i Norge, ikke bare for å late seg.
Da kan de bidra med et eller annet.
Restauranter og kafeer er dessuten sosiale treffsteder.
Man er liksom mere vant til det andre steder enn Norge, er klisjeen.
Det er vel ingen spesielle grunner til at den forskjellen burde fortsette?
Mat hører også til kulturen.
Synes dere det er for lite norsk kuitur i restaurantbransjen, så ikke bygg ned.
Dere pleier gjerne å gå for det som allerede finnes, det som trekker folk – nå.
Det er stagnasjon.
Bygg opp isteden.
Vi burde bygge opp oss selv, dere også, og vi burde beholde det andre, det utenlandske og det såkalt utenlandske og cross-over og hele pakka, når det gjelder mat.
Da har vi også noen til å justere nisselua vår litt.
Jeg har ikke noe imot nisselue, så lenge jeg får lov til å spise tapas og kurdisk grønnsakssuppe og norsk lammestek til påske.
Kylling tikka masala, palestinsk kylling og kaffe etterpå, og en brødskive med smør og kaviar.
Med lua på eller av, etter behov.
