Den profesjonelle amatør

Utsikt fra et kafévindu idag, 17. januar.

En fin dag ute i dag, litt kaldt, men fortsatt bart. Temperaturen sikkert rundt null.

Det har kommet litt snø i vinter, som sagt, men den har ikke ligget mere enn noen dager.

Her om dagen skikkelig glasert ute, “underkjølt regn” er vel omtrent det verste føret man kan ha. Det er lett å skli og ramle. De siste årene har det vært en del av det.

I dag bart, grått, plussgrader, litt regn innimellom. Jeg har vært en del ganger på Lillehammer på besøk de siste årene, og ser jo at det gjerne er snø når jeg kommer meg oppover med toget et stykke, selv om det vel ofte har vært nokså mildt, kram snø osv. Her i Oslo sentrum har det i fjor og foreløpig i år ikke vært noe særlig vinter, det har kommet litt snø, men den har ikke blitt liggende lenge, maks noen dager. 

Jeg har kunnet gå i lave sko og tynn jakke og skjerf nokså mye av tiden. Og nei, jeg er ikke frøsen av meg, og for de som bor på landet kan jeg si at naturen og været spiller en god del mindre rolle i byen enn på landet – man skal jo ikke akkurat gå en lang tur over fjellet eller noe sånt, kanskje bare til en trikkeholdeplass eller en butikk eller jobb. Så uansett er det forskjell, men allikevel, vi pleide også å ha brøytekanter og vi har jo også pleid å vasse i snø en god del. Det har vært sånn for ikke så lenge siden, men ikke i år og i fjor. Rytmen i vinteren har også vært nokså annerledes nokså lenge, det tør jeg påstå. Vått, mildt, ikke så mye snø, og snøfall på litt uvanlige tidspunkter.

Jeg er lei av at folk later som om klimaet og været ikke en gang har forandret seg. 

Vi har sikkert ikke den humoren når det gjelder været jeg husker fra Tromsø, men vi har like god trening i å ignorere dårlig vær, tror jeg, for egentlig å slippe å irritere oss for mye. Folk klager, men det er vel ofte tørrprat, og man slår raskt over i bagatellisering av regnværet eller av dagens klagemål, før man går videre til noe mere oppløftende eller avslutter samtalen hvis den bare foregår sånn i forbifarten.

Poenget er den der “ja, ja, man kan jo ikke gjøre noe med været…” og alt lignende. 

Jeg vet ikke om de som snakker sånn faktisk tror det de selv sier eller om de bare ikke tør å tenke på det som skjer.

Jeg er i hvert fall lei, sorry. Det er tullprat å late som ingenting.

Litt snø ute idag, men mildt. På fortauet utenfor der hvor jeg bor var det bart allerede utpå formiddagen. Tok toget til Ski og tilbake, og det så litt sånn ut som det pleide å se ut på fjellene i Tromsø når den første snøen kom. Svart og hvitt, kald luft. Ikke fullt så kaldt som der, da, og litt mere rått.

Jeg har seriøst aldri sett så mange politibiler i byen som etter at den borgerlige regjeringen tok over. I tillegg til de litt store bilene, de ligner litt på det vi pleide å kalle “Svarte-Marja” – som man ser hvor som helst i sentrum, er det sånne kjappe, små BMW’er som plutselig fyker forbi i Hausmanns gate, eventuelt akkompagnert av et sekund med sirene, akkurat gjennom krysset. Man ser ikke helt at det er politibiler før de lager litt lyd eller skrur på blålyset. De kjører fort. 

Skikkelig tjukk tåke i morges, ordentlig tett ertesuppe. Jeg liker tåke, det får meg til å puste lettere, helt fysisk, og ser akkurat passe spøkelsesaktig ut noen ganger. 

Nå holder den på å lette, det er ganske stemningsfullt også når sola står opp over noen bygg et stykke bortenfor meg. 

Oslo begynner å bli en liten storby, litt av det søvnige søndagspreget byen alltid hadde er i ferd med å bli borte. Den har jo alltid vært forholdsvis stor i norsk sammenheng, eller alltid, i min levetid, da, med en del store veier og t-bane og sånne ting. Men følelsen av å våkne til i hvert fall et lite mylder, en rapper som snakker synger fra høyttaleren til en sjåfør som leverer varer nede, litt uforutsette ting, folk fra alle verdens kanter…ganske gøy, synes jeg. Folk som faktisk har reist mye vil sikkert le, lille Oslo, liksom, men det er plass til ganske mye på ganske liten plass. 

De siste årene har jeg tenkt at byen egentlig har i seg ganske mange andre byer eller nasjonaliteter når man tenker på hvordan husene og kvartalene er bygget. Hvis man går gjennom byen ser det ofte ut som om noen har hatt med seg ideer hjem og fått det til å prege et lite område eller bare noen få hus. Det er litt vel mye New York for tiden, det er ikke bare å improvisere når de bitene man lager ting med er så svære. Det er faktisk ikke lenge siden dimensjonene i byen var virkelig små. Koselig er et ord som passer bedre på oss enn spektakulært, synes jeg.

Vestkanten passer mere på husene sine, det er færre endringer, tror jeg, her på Østkanten bygges det for mye for tiden, eller enda mere nede i sentrum.

Men det skjer ting der borte også av og til som sikkert føles too much for noen.

Jeg husker overraskelsen første gang jeg var i det som hadde vært Øst-Berlin, over at de hadde lagt en vanlig boligblokk midt i en handlegate i noe jeg i hvert fall følte var sentrum av byen. Men her om dagen trodde jeg at jeg oppdaget det samme nede i Kvadraturen, altså det som er igjen av Christian 4.’s by, som virkelig er i sentrum her. Det så i hvert fall omtrent ut som en boligblokk fra 60-tallet. Jeg husker ikke helt stedet, men i nærheten av restaurant Gamle Raadhus eller Krigsskolen, de stedene der, begge de husene er jo da bygget rundt 1600. Det står årstall på noen av ytterveggene.

Kanskje de bare hadde åpnet et stort varehus i et boligområde, der i Berlin…

Bybranner var alltid trøbbel i alle byer i gamle dager, har jeg skjønt, og det skjedde også da kong Christian, den samme, altså, flyttet byen fra det vi nå kaller Gamlebyen, til Kvadraturen. Han ville også ha den nærmere festningen, for å kunne forsvare den lettere. Før det var det vel stort sett laftede tømmerhus, i tillegg til noen store kirker, klostre, vel, også, i stein, og bispegården. Alt det er det nå bare rester igjen av.

De som eide de husene som hadde brent bygde dem opp igjen på grunnmurene én gang, tror jeg, før “byflyttingen”, men da det brant en gang til, ville ikke kongen la dem gjøre det flere ganger, og de husene fra 1600-tallet som fortsatt står i Kvadraturen, er altså rester av denne nye byen.

Det ser jo litt ut som København, i grunnen, for meg en hyggelig tilstedeværelse fra et land og en by jeg alltid har likt å være i og dra til. Hvis man ser etter liksom typisk norske hus, man er jo gjerne litt opptatt av sånt som turist, og noen er vel også litt maniske på våre egne ting, altså, i Telthusbakken og på Fredensborg står jo i hvert fall de trehusene som sikkert er bygget på 1800-tallet, en type man kan se mange steder i landet.

Det er litt igjen på Grünerløkka også, og her og der andre steder i byen. Det var vel det man kalte fattigstrøk, husene til de med mere penger hentet kanskje stilen mere utenfra (det tror jeg de gjorde i Danmark også, forresten, og sikkert andre steder) – men det finnes jo alltid lokalt særpreg og egne varianter på ting også.

Litt snø på fortauet, men mildvær, dammer og slapsete i gatene. Det må ha snødd litt selv om det ikke ligger stort på bakken, for det raste fra taket i gården der jeg bor idag.

Det har vært kaldt og klart noen dager, deilig, men det er ingen snø.

Vi har i grunnen vendt oss til at det ikke er særlig mye vinter, her i byen er det faktisk litt sånn, folk hutrer i temperaturer ingen ville lagt merke til for 30-40 år siden.