Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Noen snakker om at min frihet stopper der din begynner, men å tenke sånn avhenger også av at du vet alt om naboen, hva hun vil og trenger. Det er ikke så lett å få til, men det kan være lurt å begynne med at du ikke vet alt og at han på mange måter, om ikke alle, er forskjellig fra deg.

Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.

Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.

Det gjelder å finne balansen...

Skygger.

Nyttårsaften 2022

Livet i byen Posted on 04 Jan, 2022 09:23

Jeg synes det er litt gøy…



Kreativ og litt kjip situasjon

Livet i byen Posted on 28 Dec, 2021 05:32

Jeg satt lenge nok ute på en benk og drakk kaffe, siden kaffebaren stengte tidlig, så det lille som til slutt var igjen av cappuccinoen, og som jeg hadde avskrevet, frøs i koppen. Det smakte rett og slett is med smak av kaffe, det var godt.

Jeg hadde satt pappbegeret ved siden av meg på benken.

Utrolig hvilken situasjon man kan få noe ut av. Det var ganske kaldt å sitte der.



Halve byen lever

Livet i byen Posted on 23 Dec, 2021 18:39

Mange mørke restaurantvinduer i byen. 1-0 til Moralen igjen?

Forholdsmessighet…nok et nytt ord.

Kaffebarene er i aktivitet. Noen har begynt å lage småkaker som er som de beste hjemmebakte eller kanskje enda bedre. Godt Brød var det.

Noen…andre forlangte at jeg skulle handle før jeg fikk bruke…do, selv om jeg sa jeg skulle ha noe, etterpå, da. Kanskje en kriminalpolitikk jeg ikke har helt sans for…



Hjelper til

Livet i byen Posted on 22 Dec, 2021 17:27

https://www.aftenposten.no/oslo/i/wO06Gn/faisa-warsame-aapnet-koronatelefon-paa-somalisk-det-var-en-vidunderli?fbclid=IwAR03IrNcg-ztqI1cBYEjyrhwAqky9qOoXfOjpLHjY3xm-9Ok-Gszpn6GFHU

Det får man jo si var sympatisk.



Forberedelser til krig?

Livet i byen Posted on 18 Dec, 2021 13:25

Fem militærhelikoptere i…formasjon over byen for noen få dager siden.



De…trener

Livet i byen Posted on 07 Dec, 2021 22:51

På hva?

Militærhelikoptere over byen innimellom. Ikke alltid jeg ser hva det er selv om jeg hører lyden, det finnes jo legehelikoptere også i farvannet.

Men noen ganger ser jeg at det ikke er det.



En gammeldags tobakksbutikk

Livet i byen Posted on 29 Oct, 2021 02:02

Museumsbutikk!…tenkte jeg med en gang jeg så den.

Eller butikkmuseum.

Etter å ha rekt rundt i gatene her i diverse år oppdaget jeg den en dag, tvers over gata for Lakkegata skole, i Trondheimsveien. En skikkelig gammeldags tobakksbutikk (“Frukt og tobakk” het de vel ofte) – og ikke bare det, den er full av gamle ting også, førkrigs reklame og salgsvarer fra en god stund siden.

Men i drift.

Jeg måtte jo bare gå inn, den gangen.

Nå hadde jeg avtale.

Jeg var egentlig litt interessert i hvordan man driver en butikk, også, siden jeg forsker litt på sånt selv, om det var vanskelig å lære seg det for han som driver butikken, eller om noen i familien hans hadde drevet med det før han begynte selv.

– Moren min drev kiosk på Lørenskog, men flyttet ned til byen fordi det ble for mye bråk om kveldene. Kiosken var åpen til ni, og åpen på søndager også.

– Den gangen var det ikke utlendinger som var problemet, men norske ungdommer.

– De som holder på nå har jo ikke noe å gjøre. Den skytinga nylig, for eksempel…

Ole-Erik Kristiansen, 72, bor fortsatt på Lørenskog, og har drevet butikken i Trondheimsveien i 44 år.

– Vi flytta til Lørenskauen fra Oslo i 49. Bestemoren min, som vaska i kommunen, hun var en aktiv dame…hun var tillitsvalgt, blant annet. Hun kjøpte hus til foreldrene mine på Lørenskog.

– Jeg ble født på kvinneklinikken i Wergelandsveien, mellom Kunstnernes Hus og Litteraturhuset, men vi flyttet to måneder etter. Så jeg kan jo si at jeg er Oslogutt…

Han flirer.

– Oppveksten på Lørenskog var fin, vi var jo mye i skauen.

Som meg i Asker, noen år seinere.

– Moren min overtok butikken her i 77. Det var jo innlagt vann og do, det fantes ikke i kiosken på Lørenskog. Så selv om vi bodde bare noen hundre meter unna kiosken var det jo ikke så dårlig å komme ned hit. 

– Gikk det bra økonomisk, da, her i byen?

– Ja, det var jo et godt opparbeidet kundegrunnlag. Det var full rulle med tobakk og ukeblader.

Han ler.

– Slapp dere bråk her, da?

– Vi stengte jo fem.

Og det gjør han ennå. 

Kommer halv ni, åpner ni. Kjører inn, vanligvis, men sykler mye om sommeren.

– Kona har vært lærer, og datteren min er det. Hun bor og jobber i Asker.

– Jeg leverte varer på døra til folk i nabolaget her. Noen ganger fikk jeg melk og et stykke kake.

Han nevner navn på folk som bodde i nærheten.

– Hadde du tid til det?

En touch av stress, teit spørsmål selv om det egentlig var ment tvert om.

– Vi var jo flere ansatte i butikken i perioder. Vi hadde tid.

Alle de gamle tobakkseskene og andre ting fra tja, butikk- eller kioskhistorien…sånne ting pleide jeg å synes var skikkelig gøy å finne eller se da jeg var gutt. Fikk jeg tak i noe rart, havnet det vel i en skuff med liksom…skatter, på rommet mitt.

– Det lå litt ting her da vi tok over i 77, sier han, og jeg tok vare på det og samlet mere etterhvert. Jeg har ikke kjøpt så mye, men det har jo hendt folk har kommet med noe og bytta litt.

– De gårdene her, hele byen er jo bygget sånn, 1890-tallsgårder – de ble bygget med en knekk på hjørnet, for å lage plass til butikkdør. Så var det leiligheter hele veien rundt, i første etasje. Etter hvert ble det lagd flere butikker der også.

– Har dette vært én leilighet?

– Ja.

Andre kommer innom mens jeg sitter der, faste kunder, de kjenner han som har butikken, noen tipper. En har vunnet noe, han leverer nye kuponger. 

– En gang vant jeg 10 000. Jeg hadde en bilregning på over ni akkurat da, som jeg fikk betalt…

Jo, det hørtes faktisk kjent ut.

En av kundene er finnmarking, vi prater til og med litt kjenning. Han er fra Kirkenes. 

Ikke dårlig.

– Det tar jo litt plass, det du ser her, sier Ole-Erik, det som er til å fylle ut tippekuponger og sånt.

– Men online-tipping, på 80-og 90-tallet, var en fordel for oss, vi fikk større omsetning på det. Idag sitter de fleste hjemme og tipper.

– Butikken er jo blitt mer av en hobby for meg etterhvert, men jeg har fortsatt inntekt av den. Jeg har holdt på i 44 år, nå er jeg 72.

– Røyker du selv?

– Ja, cigarillos, men aldri på jobb. Om kvelden, hjemme.

Jeg fikk vel ikke helt svar på hvordan man starter opp eller driver butikk, men et inntrykk av det sitter jo igjen, på en eller annen måte. Og et inntrykk av livet i butikken og i byen. Det der med å levere varer til naboene, kundene, at det var 3-4 som jobbet der på det meste. 

Leilighet først, så butikk, selv om det var før hans tid. 

Det er jo litt artig noen ganger at de historiene man har hørt, som barn, for eksempel, strekker seg ganske langt tilbake, fordi de som fortalte dem har hukommelse mye lenger enn en selv, og har hørt ting igjen av sine foreldre og besteforeldre.

Det er gått over en time siden jeg kom.

– Det er vel på tide å få seg litt mat…

Jeg merker at jeg har vært der lenge nok, pakker sammen, går til en kaffebar for å skrive.

Litt grå dag idag, men byen finnes.

På gammel manér og ny.



Jeg har ikke sagt noe

Livet i byen Posted on 20 Jul, 2021 19:02

Voldsomt mye sånne feite motorsykler i byen for tiden, ville jeg sagt eller til og med skrevet, hvis jeg hadde gått inn for å være en litt slitsom pensjonist med masete meninger.

Det er vel ikke noe stress med de syklene, man hører bare de ruser motoren…

Forresten hender det folk har både masete meninger og faktisk veldig fornuftige synspunkter – samtidig.



Next »