Den profesjonelle amatør

Min jobb i huset da mamma gikk i spinn og forlangte at vi skulle være med på husarbeidet – var å vaske badet.

Jeg syntes det var greit arbeid, ingen la seg oppi hvordan det ble gjort, så lenge resultatet var sånn at ingen la merke til noe spesielt, tenker jeg etterpå. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen opplæring, jeg hadde vel vært vant til å gjøre småtteri, for eksempel å rydde og vaske litt kjøkkenhyller av og til, når de ble litt for fulle av krydderrester og sånt.

Det var ok å være for seg selv på det lille badet den tiden det tok. Jeg pleide å avslutte med å tørke av speilet med et håndkle som allikevel skulle til vask, så sparte vi den vasken, tenkte jeg.

Litt guttevaner lærte jeg meg sikkert.

Som voksen, når vi nå ble nesten stengt inne av angstfylte tiltak som jeg fortsatt lurer litt på berettigelsen av…noe skal man ta seg til, og jeg hadde allerede ryddet unna alle sånne rosa flasker til gud vet hvor mye penger, og endt opp med om ikke akkurat økologisk rengjøring, så i hvert fall enklest mulig.

Jeg hadde nå, som jeg sikkert har nevnt flere ganger allerede, kjøpt en håndbok for tjenere, på engelsk, og selv om en del av kjemien blir litt for mye til at jeg gidder og sikkert litt stinkende og kanskje farlig – en del praktiske ting kunne man få ut av det.

Bedre å gjøre kjedelige jobber morsomme, da koster det ikke bare mindre å gjøre, det blir gøy.

Gin var anbefalt til å polere speil med, jeg tror i en annen, engelsk bok. Det funker bra med rødsprit, siden gin ikke er like billig i Norge idag. Det er ikke noe å vaske med, det fordamper jo nærmest med en gang, men hvis man bruker som sagt rødsprit eller noe annen ren sprit man ikke liker, så kan man jo ha det morsomt med å få speilet blankt.

Helt ren klut må man jo ha.

Salmiakk fant jeg ut var en viktig ingrediens way back når man skulle polere stål, og det er jo fettløsende, så man kan vaske med det også. Det remediet i boka besto av flere ting, men jeg festet meg ved salmiakken fordi det var enklest, og det fungerer ganske bra til stål.

Vann og såpe er sterkt undervurdert som rengjøringsmiddel, vanlig grønnsåpe fungerer til en god del ting. Han som hadde skrevet den første boka mente såpe ga porselen en spesiell glans. Jeg vet ikke om jeg akkurat er så opphengt i porselen, men man kan få vekk møkka.

Sånne superkluter som egentlig er beregnet til bruk uten såpe, finnes i flere versjoner, mer og mindre grove og med forskjellige mønstre. Man får bare prøve seg fram til hva som passer til forskjellige ting. 

Jeg tror ikke det gjør noe lenger at man har såpe på dem, i så fall får man en mekanisk skureeffekt av kluten og selvfølgelig kjemisk av såpa. Riper er slitasje, så jo mere man unngår det, desto lenger kan man vente med skikkelig seriøst vedlikehold.

Men sånne skumgummifirkanter med en hard kant under av litt hardere skumgummi og en slags plastutgave av stålull – de er også nyttige til å skrubbe steder hvor det er glatte overflater. De er kanskje mest beregnet til grov oppvask, skrubbing av tekopper var standard der jeg jobbet på kafé, te setter seg jo temmelig godt fast nokså fort.

De er brukbare på badet også, så lenge man vet at de kanskje lager noe riper, jeg er litt usikker, og det kommer vel også an på hvor mye krefter man bruker.

Klor er, bortsett fra å lukte vondt og desinfisere en overflate, også blekende, så hvis det er flekker, også på kjøkkenet, som ikke går bort selv om all møkka tilsynelatende er borte, så kan man som siste mulighet vaske dem med klor og få det hvitt, jeg har brukt det på sånne litt kjedelige skap som var vanlige i hvert fall fra 70-tallet og fremover. Det er ikke sikkert det er lurt på fargede flater.

Duft på badet kan jo være en litt underholdende syssel, som alternativ til promp og skit. Jeg satt og tenkte på hvor jeg likte å stå og strø, Aukrust har jo noen morsomme greier der, og granbar i et stort glass eller noe sånt gir skikkelig god…duft, hvor som helst, også på do eller på badet.

Alle mulige naturlige ting må byttes ut nokså ofte, naturlig nok siden lukt vel gjerne kommer av stoffer som fordamper lett, men granbar varte lenge, også en stund etter at den var vissen.

Avhengig av hva man har lyst til å lukte på kan man jo eksperimentere med andre ting.

Et prosjekt som ikke er blitt til noe foreløpig er å tenke litt rundt…lufting.

Det høres helt døllt ut, sikkert, men jeg har alltid tenkt at amerikansk livsstil, USA, da, ikke er særlig smart energimessig, de pleide å ligge langt over resten av verden i strømforbruk, og uten at jeg egentlig vet hvorfor, er det jo en diger forskjell i å henge tøy til tørk ute – eller inne – og la noen enkle fysiske lover ta seg av saken, heller enn å kjøpe en tørketrommel, uten å sjekke er det jo forståelig at både produksjon, transport og bruk koster oss en masse strøm. Hvordan andre samfunn og land er organisert er jo så forskjellig, det er slett ikke alltid mulig å sammenligne muligheter eller løsninger direkte uten videre, det kan være grunner til ting, eller andre effekter man ikke har tenkt på før man bor der selv.

Så…når man bor så trangt som meg – som vanligvis, med noenlunde håndterbar økonomi i og for seg er greit, det er veldig hyggelig her, så er det et og annet som er litt annerledes enn i en større leilighet. Den er vel sydvendt, tror jeg, sånn mer eller mindre, og det betyr at det kan bli veldig varmt i sommerhalvåret, den delen av dagen sola står på, og med klimaendringer kan den effekten bli enda større.

Det er ikke så utypisk, da, for tiden, når velstanden faktisk har nådd disse breddegrader, tross alt er det vel ikke tvil om det – å stikke ut og kjøpe en vifte når det er skikkelig varmt.

Noen drar på ferie sydover når været her er dårlig. 

Det er jo ikke akkurat noen smart strategi når klimaproblemet i grunnen er alles forbruk.

Jeg liker egentlig ikke å legge meg opp i andres liv når det ikke går ut over meg, men dette går jo ut over oss alle, og ja, få noen tall på bordet også, fint, jeg liker heller ikke de holdningene som holder oss nede privat, men det er i hvert fall sånn at noen ting er lettvinne for en selv, og faktisk skaper problemer for fellesskapet. For naturen, og for oss.

Jeg liker også å ha det litt behagelig, og gjøre morsomme ting, så frågan var om ikke det går an å gjøre en del av det…enklere, istedenfor mere komplisert.

Ideen, da, som jeg ikke har funnet ut av…var bare å finne ut noe om man kan gjøre noe med et rom, i dette tilfellet et lite rom, når det gjelder lufting, så man slipper å kjøpe flere elektriske dingser eller installere air condition, som jo også trekker strøm. Det virker ikke særlig ok når det brenner i Tyrkia og Hellas, og Gud vet what’s next, her oppe også.

Jeg har ikke funnet ut noe enda, og hadde nesten slått fra meg hele greia, men i dag sto det oppe tre vinduer, to i nedre del av vinduet og ett i øvre, og det var i grunnen fortsatt for varmt (jeg liker gjennomtrekk) – men da jeg slo opp ett vindu til – av de øverste – var det plutselig gang i det, lufta kom som sommarvijnd gjennom huset.

Så da er det jo ikke bare tull, det jeg tenkte, det finnes noe der, og så får jeg se om jeg kan finne ut noe mere, om jeg kan bruke det til noe mere eller ikke. Noen ganger tror jeg en ganske liten temperaturforskjell kan være forskjellen mellom å føle seg svett og ok, jeg har i hvert fall gjort lignende erfaringer med andre ting.

Jeg hørte et intervju med en forsker innen et eller annet felt nå under epidemigreiene, som beskrev langsomt og omstendelig noe som til slutt kom ut som…gjennomtrekk.

Man kan selvfølgelig le av det, men han ville helt sikkert visst en hel del om det som jeg ikke vet, og kanskje den kunnskapen kunne brukes til noe. Det var selvfølgelig snakk om smittespredning innendørs.

Uansett er det ikke alltid man trenger et kjølerom.

Nå er det skikkelig lenge siden jeg hadde kontakt med danske venner, men jeg husker at de hadde et opplegg for å koke egg med mindre vann, og dermed mindre strøm. Det var nærmest dampkoking, med en centimeter eller to med vann i bunnen av kjelen, og de hadde selvfølgelig oversikt over forskjellige koketider for bløtkokt osv. Jeg kan prøve å finne ut hva de var.

Dette er mange år siden.

En morsom måte å spare strøm på er, hvis man for eksempel skal steke laks, at man varmer opp fettet skikkelig først, med hva man nå har oppi, krydder osv, legger i fisken, skrur av og lar det stå på plata. Jeg har bare gjort det et par ganger, men det funker ypperlig i hvert fall til mitt bruk. Man kan fortsatt ta den når den er så ferdig som man selv vil ha den, og i og for seg gjøre noe helt annet så lenge…så lenge man ikke glemmer den.

Jeg har vært litt sløv i det siste og ikke fylt vaskemaskina full når jeg har vasket klær. 

Maskina er en sånn som måler opp vaskemiddelet selv, jeg heller på en gang i mellom, så porsjonerer den ut, på en eller annen måte etter hvor mye klær det er i den, regner jeg med. 

Resultatet er akkurat nå at det fortsatt er vaskemiddel i det rommet hvor jeg fyller på, på et tidspunkt hvor jeg i hvert fall ville trodd det var tomt. Jeg regner med det skyldes min sløvhet når det gjelder effektiv klesvask…og maskinas tilpasning til det.

Smart måte å bruke elektronikk på, som til og med lar meg få være såpass bohem.

Jeg ristet noen tørre brødbiter, heter det vel, i honning og søt sennep og salt, og krydder. Ikke noe fett. Det smakte seriøst som Honni Korn på den lokale veggiskafeen. Gourmet-populærkultur.
Tørr kneipp er fortsatt mat, hvis man behandler den riktig.

Kryddere: Jeg er ikke helt sikker, men i hvert fall tørket estragon, gurkemeie, noen dråper skikkelig sterk chilisaus. Muligens pulver av røkt paprika. Finn dine egne blandinger, hovedpoenget her var skikkelig tørt brød, la det ligge på benken uten noe rundt, honning, søt sennep, salt. Forsiktig og rask når du steker det i panna, så det ikke svir seg.

Silikon, til «liming» og tetting, er et gjenstridig materiale å få vekk igjen, hvis man har behov for det, men jeg fant et middel – en bestemt type kobberpuss. Den lukter bensin, så jeg lurte litt på om det var bare det oppi, om de hadde lurt oss også ved å ta så høy pris som den har, men det er nok uansett noe mer oppi eller noe litt annet, selv om lukten minner om bensin. 

Jeg skar vekk de tykkeste delene med en skarp kniv, og resten lot seg faktisk relativt greit gni vekk med den tvistdott-aktige greia som ligger oppi boksen med kobberpuss, og som er gjennomvætet med det som nå er middelet.

Jeg kjøpte boksen på Hegdehaugen Jernvare, en gammeldags butikk med stort utvalg. 

Det gikk faktisk an å bruke vanlig bensin også, men det var litt mindre effektivt (muligens litt fordi jeg brukte en annen type klut også) – og bensin lukter jo såpass ille at man i hvert fall må stå ute med ting hvis man velger å prøve seg med det.

Om dette er miljløvennlig vet jeg ikke helt, men det er i hvert fall praktisk.

Småtteri, en enkel greie hvis jeg bare vil lage noe smått, er smeltet ost, av det jeg har i skapet, i smør og urter i panna, som regel. Vel ikke akkurat slankekost i seg selv, men det kommer jo an på hvor mye man spiser av det også.

Det gikk også fint å ta hvitløk i smøret, det smakte bra, og for å få det til å gå kjappere (jeg er ofte ganske lat) har jeg laget meg en støter med flat ende, altså, det er bare en sylinder med passe lengde som ligger godt i hånda. Den fungerer fint oppi en stekepanne, når man ikke har lyst til å spise biter av løk eller hvitløk eller andre ting. Det er også en banal, men ganske effektiv måte å få en saus tykk, man kræsjer det man vil kræsje med den der tresylinderen i fettet eller kraften eller hva man nå har. Hvis noe av det som er oppi ikke egner seg, eller man vil ha noen biter av grønnsaker oppi der også, kan man jo sortere på et tidspunkt og la de bitene forbli hele.

Jeg hadde stående i en panne fra litt tidligere det som var igjen etter en sånn omgang med ost – hvitløk, litt brunet, og sånne osterester som hadde satt seg i panna, og resten av smøret. Med en stekespade skrapte jeg løs alt, tok et egg oppi, og vips, en ny eggerørevariant.

Ikke så dumt.

PS ja, selvfølgelig…litt Tabasco og tørket salvie i den eggerøra. Standardutrustning.

Jeg har vel snakket om det en eller annen gang, men sopp holder seg jo normalt ikke så lenge, det er egentlig best å spise fersk sopp den dagen man har kjøpt den. Man bør også sjekke, si for sjampinjonger, hvor faste de er i fisken og hvor lyse de er, hvis de hvite sjampinjongene er helt hvite og nesten harde er det en delikatesse, synes jeg. De helt små enda mer enn de større, synes jeg også.

Men man skal ikke glemme at det er noe som heter tørket sopp, som man enten vel betaler ganske godt for, eller hvis man er heldig, får av venner som driver med sånt. Hvis nå den ferske soppen har ligget ute litt for lenge begynner man jo å nærme seg det, tørket sopp – vel å merke hvis den har ligget ute i lufta eller kanskje i en papirpose eller noe sånt. I tett plast går den fort mot salmiakklukt og hiving.

I hvert fall spiste jeg noen brune sjampinjonger her om dagen som så litt begredelige ut, men som smakte skikkelig godt. De brune er jo kraftigere i smaken enn de hvite, og det ble enda mer av den smaken når den hadde ligget på benken og tørket i jeg tror et par dager.

Ingen problemer med å ha dem i sausen, bare en litt annen greie enn helt ferske.