Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

Brettspill i full størrelse fra Ruter, Oslo.

Snakk ordentlig

Klima i endring Posted on 13 Oct, 2020 19:07

https://finansavisen.no/leder/2019/09/02/6952109/trygve-hegnars-leder-brolet

Det er en god del av det man kan kalle “virkemidler” i Hegnars ledere i Finansavisen som er egnet til å få opp adrenalinet hvis man er uenig med ham, eller forsåvidt uansett. Å si at ens motstandere leker, at de er tafatte, osv, er slåsskampspråk, effekten er å tråkke på folk eller gjøre narr av dem.

Jeg er enig i at språkbruk og argumenter også fra den grønne siden kan være ensidig og for grovt innstilt, men det er jo faktisk en krise.

Det virker som om Hegnar selv har skjønt at vi må gjøre noe, han sier jo det her også. Men om det er bare fordi han leser internasjonal presse eller har kontakt med mer opplyste offentligheter enn den norske, vet jeg ikke.

Jeg burde sjekke Finansavisens dekning av klimaspørsmålene for å finne det ut.

Hvis Trygve Hegnar med “folk flest” mener overveiende FrP- eller Høyre-velgere, så har de sikkert ikke gått fra forstanden på alle mulige områder, men det virker fortsatt ikke som om alle har kommet til forstand når det gjelder klimaproblematikken, jeg tror fortsatt mange ser i taket når man kommer inn på temaet og mener at det finnes forskjellige oppfatninger om hovedproblemet, og det er jo ikke tilfelle hvis man spør fagkunnskapen, forskere som er i arbeid med klimaspørsmålene og ikke pensjonerte fysikkprofessorer. Jeg tror de sistes oppfatninger bare kan bidra til å justere noen poenger, ikke endre hovedsaken.

Hvis han ikke har gjort det allerede kunne han finne ut, helt saklig, hvor Norges hovedproblemer i denne saken ligger, og komme med forslag til hva vi skal gjøre med dem. Det er ikke tvil om at de fleste CO2-molekyler kommer ut av oljeproduksjonen vår, by far, og innenlands er det bare en hunch fra min side at aktiviteten i byggebransjen er et problem, hvis man ser seg rundt her i såkalte pressområder bygges det ut av ville h…, i hvert fall, og andre steder også. Trygve Hegnar har en hel redaksjon som kan brukes, så istedenfor å diskutere språket til de som går av skaftet burde han bruke kreftene til for eksempel Finansavisen eller Kapital for å belyse selve saken.

For en som har brukt mye av livet til å skaffe seg mest mulig penger, og mer eller mindre fått det til, er det kanskje ikke så lett å få øye på problemet, for det handler om for mye penger, ikke for lite.



Isen smelter

Klima i endring Posted on 16 Sep, 2020 01:03

https://www.bbc.com/news/science-environment-54127279

Til de som ikke tror klimaendringene skjer.

Beklager å måtte rope, men altså…



Jeg hører ikke på noen

Klima i endring Posted on 12 Sep, 2020 07:33

https://www.tv2.no/nyheter/11639943/?fbclid=IwAR3si7uGTnlxmlJJ1LHHGtwYzGRymI3m2Sx5wWNzK0Hj7UcwVe_0KtG2fUw

https://www.theguardian.com/environment/2020/mar/11/polar-ice-caps-melting-six-times-faster-than-in-1990s

Jeg har prøvd å ikke være en desperat stemme, som Greta Thunberg, for eksempel, fordi jeg har vært redd for FrPs panikk når de først oppdager problemet.

Men det får være grenser for dumhet.

En ting er at oljeinntektene forsvinner etter hvert selv om vi pumper opp hver liter av den.

Men det er faktisk det største problemet vi påfører verden for tiden.

Hvis du fortsatt hører på Carl i denne saken…

Han kan ingenting om dette.

CO2 er en livgivende gass….

Men ikke når det er for mye av den.

Mer er det ikke å si om den saken.



Noen argumenter for å bruke beitemark til husdyrdrift

Klima i endring Posted on 25 Aug, 2020 10:53

Utslippene av klimagasser regnes i statistikkene ofte om til CO2-ekvivalenter. 

Det gjøres for lettere å få oversikt over oppvarmingseffekten, for omregningen gjøres etter oppvarmingsevne, altså hvor mye de forskjellige klimagassene bidrar til den globale oppvarmingen.

Man kan altså, hvis man leser nyhetene litt kjapt, få inntrykk av at en bestemt type utslipp består av karbondioksyd, mens det i virkeligheten kanskje er andre gasser det er snakk om, man regner det om for å kunne se totalbidraget til oppvarmingen, regnet i én enhet, CO2.

Det totale utslippet som står under jordbruk i tabellene til Statistisk sentralbyrå, er 4,4 millioner CO2-ekvivalenter, men nesten alt dette er metan og lystgass, ikke CO2. 

Husdyr og husdyrgjødsel står for utslipp av ca 105 000 tonn metan og 2000 tonn lystgass i Norge. Det utgjør henholdsvis 2,6 og 0,6 millioner av de 4,4 mill. CO2-ekvivalentene, hvis jeg har regnet riktig, til sammen 3,2.

Bruk av kunstgjødsel og noe annet jeg ikke vet hva er, fører til utslipp av 4000 tonn lystgass, som tilsvarer 1,2 millioner tonn CO2. Det dreier seg visst om at ammoniakk omdannes til lystgass, en prosess som også skjer i forbindelse med kunstgjødselbruk.

Totalt fra jordbruk i Norge altså et klimagassutslipp på 4,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter, pluss det som befinner seg gjemt et annet sted i statistikken.

Omtrent hele selve CO2-utslippet fra jordbruket er i statistikken nemlig plassert et annet sted, under energiforsyning, og tallet der er – totalt – 1,7 mill. CO2-ekvivalenter. Det aller meste av dette, 1,6 mill. tonn, er faktisk CO2.

Men jeg har ikke rukket å finne ut hvor mye av det som kommer fra jordbruket, noe av det kommer jo opplagt fra andre kilder. Jordbrukets del er da diesel osv til landbruksmaskiner, og oppvarming, jeg regner med at det siste gjelder driftsbygninger.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette er plassert under energiforsyning, men sånn er altså det.

Metan og lystgass er altså mere potente klimagasser, de bidrar mer pr mengde gass til oppvarmingen, men det slippes ut mindre av dem enn det gjør av CO2.

Metan brytes ned kjemisk i atmosfæren i løpet av 10 år, men i praksis er levetiden ca 12 år. Det brytes delvis ned til CO2, men man diskuterer hvor mye av det det gjelder. Ett anslag sier mellom 50 og 100%.

CO2 blir i atmosfæren i flere hundre år, og brytes vel stort sett bare ned i fotosyntesen i plantene.

Beitemark lagrer karbon 3-4 ganger mere effektivt enn skog, viser en studie som er gjort nokså nylig.

Selve fotosyntesen omdanner jo CO2 til fast stoff, biomasse, røtter og blader osv., og karbonet befinner seg da der istedenfor å flakse rundt i lufta som CO2.

Det produseres også oksygen i prosessene som skjer i plantene.

https://www.nationen.no/motkultur/leder/send-dyra-pa-beite-for-klimaet/

Noe av grunnen til det kan man antagelig se – når sauer eller kyr spiser gresset, vil det fornye seg, selvfølgelig, og lar man det bare gro vil mer av torva råtne, og i den prosessen produseres det også klimagasser. Jeg vet ikke om dette er forskningsmessig belyst med mengder osv, det er i hvert fall en hverdagsobservasjon.

Den typiske, norske bonde har ikke holdt på med bare én ting, og grunnen er at naturen i Norge er som den er, i de fleste deler av landet er det praktisk å holde på med flere forskjellige ting hvis man vil utnytte jorda og mulighetene, naturmessig og inntektsmessig.

Tradisjonelt har utmarksbeite vært viktig i norsk husdyrhold og en viktig del av denne blandingen av jobber.

Albedoeffekten er at hvite flater reflekterer mere sollys enn mørke.

En del av den strålingen som kommer inn fra sola går jo også rett ut igjen til verdensrommet.

På åpne områder hvor det ligger snø, for eksempel områder hvor vegetasjonen beites ned hver sommer, vil denne effekten altså finnes.

Det betyr også at hvis det er mindre snø en vinter, eller over flere år, vil de samme områdene være mørke en lengre del av sesongen enn vanlig.

Utslippene av metan og lystgass fra landbruket i Norge er gått ganske mye ned de siste årene. Jeg har ikke rukket å finne ut om det skyldes sånne ting som nedlegging av bruk, eller en annen type effektivisering.

Økonomisk effektivisering henger jo også gjerne sammen med nedlegginger og sammenslåinger av bruk… Den økonomiske effektiviseringen innebærer jo slett ikke alltid ressursmessig eller klimamessig effektivisering, eller bedre bruk av jorda.

Metan i atmosfæren kommer fra mange andre kilder enn landbruket, det oppgis at ca 20% av det stammer fra landbruket, men jeg har ikke sjekket det tallet godt. Jeg tror ikke man har helt oversikt, men det finnes i hvert fall naturlige kilder og andre menneskelige kilder. 

Drøyt 38 000 tonn metan slippes for eksempel ut fra avfallsdeponier (jeg regner med det er omtrent det vi pleide å kalle søppelplasser, selv om de stort sett ikke ser ut som da jeg var liten) – det tilsvarer i hvert fall 1 mill. tonn CO2-ekvivalenter.

Naturgass som produseres til vanlig forbruk og andre formål består mest av metan, rundt 85%, men den skal jo forbrennes eller brukes til andre formål, i industrien som råstoff, for eksempel.

Norge produserte i størrelsesorden 120 milliarder kubikkmeter naturgass i 2017, hvis jeg ikke har blingset helt på de fine diagrammene som ligger ute på SSB.

Dansk landbruk står ifølge en artikkel lagt ut av Landbrugsstyrelsen, som ligger under det danske Miljø- og matdepartementet, for 21% av danske klimagassutslipp, 10,5 mill. CO2-ekvivalenter.  

Her er også CO2-andelen lav, bare 2% av det totale tallet, mens lystgass utgjør mye mer enn her, tallen er henholdsvis 55 og 43% av utslippene.

Melkekyr og produksjon av svinekjøtt står for den største delen av disse utslippene i Danmark, 63% fra kvegdrift og 32% fra produksjon av svinekjøtt, hvor altså de fleste av de kyrne produserer melk.

Altså, argumentet har jo vært at norsk husdyrhold tradisjonelt har vært mere basert på det jeg snakker om her, enn store deler av husdyrholdet på kontinentet.

Norsk rødt fe, den vanligste norske kurasen, er også avlet frem så den kan brukes både til melkeproduksjon og til mat til oss. Jeg vet ikke om det er tilfelle i Danmark eller andre steder, eller hva man gjør med kjøttet til melkekyr andre steder. Når man spiser det må jo det uansett ressursmessig og…metanmessig være lurt, når man først skal produsere melk og kjøtt.

Man bør også huske på at å drive landbruk ikke handler bare om tall, enten det er antall kroner eller kilo sauekjøtt eller gulrøtter det er snakk om, det handler også om å ta vare på jorda, i begge betydninger av ordet.

Og det kommer jo også maten til gode.



Økningen av CO2-innholdet i atmosfæren

Klima i endring Posted on 24 Aug, 2020 23:27

Hvis noen fortsatt skulle være i tvil om klimaproblemenes betydning – her er en liten bit kunnskap, klippet fra Store norske leksikon.

Fotosyntese og CO2-konsentrasjon i atmosfæren

CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har har sykliske svingninger med årstidene, men har siden den industrielle revolusjon økt fra år til år.

Det er høyest CO2-konsentrasjon i mai etter vinteren hvor respirasjon og forbrenning av fossilt brensel har vært dominerende. Etter hvert synker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren når vekstsesongen og fotosyntesen på den nordlige halvkule kommer i gang, og CO2-konsentrasjonen er lavest i oktober på slutten av vekstsesongen. Så starter den å stige igjen.



Et eksempel på sammenheng mellom klimaendringer og været

Klima i endring Posted on 10 Jun, 2020 14:57

Den globale oppvarmingen skjer raskere i Arktis enn i andre deler av verden.

Det betyr også at temperaturforskjellene mellom nord og sør i verden, og midten, jevnes ut en del.

Temperaturforskjellene mellom ytterpunktene og midten styrer normalt en del av de vanlige værforandringene, de dirigerer normalt sesongbestemt vind og andre ting som påvirker været nokså mye, i stor målestokk.

Hvis jeg forsto det riktig, når de forskjellene blir mindre enn de pleier å være, kan det føre til lengre perioder enn normalt med samme type vær i ett område.

Jeg snakket med Anita Verpe Dyrrdal i går, forsker med utdanning i meteorologi og klima. Hun jobber på Meteorologisk Institutt i Oslo.

Hun sa en god del mere enn dette, men dette er et poeng som sier litt om en sammenheng mellom klimaendringer og været.

Hva media sier om klimaendringene er ikke alltid det samme som forskerne sier, eller det er ikke alltid presist eller relevant, enten de befinner seg på den ene eller den andre siden av politikken eller vitenskapen.

Hva hver enkelt av oss bidrar med i den ene eller den andre retningen vet jeg sånn sett heller ikke alt om. Noen har alltid hatt en livsstil som ikke er så klima-uvennlig, mens en del samfunnsfenomener har vokst i antall, sånn at det som noen få gjorde for en generasjon eller to siden ikke betydde så mye, men det betyr mye i dag fordi mange flere gjør det samme.

Noen ganger går ting kanskje fortsatt greit, andre ganger absolutt ikke.



Mai

Klima i endring Posted on 15 May, 2020 01:58

https://www.ifinnmark.no/trailer-blaste-av-veien-to-ganger-sa-matte-bilene-som-sto-i-ko-ha-hjelp/s/5-81-1165384?fbclid=IwAR3H16jbmqvyYUdGh0oBgW2tuebJ7QiO40vcmfayJehIE8GBkb0gTTEkXkE

Klimaendringer? Neida…



Landbrukets oksygenproduksjon

Klima i endring Posted on 10 May, 2020 22:19

Det er et poeng i klimadebatten som ikke kan ligge usagt lenger – og det er, når det gjelder landbruket, at det ikke er noen andre næringer som også har et pluss i klimaregnskapet. Planter produserer oksygen og forbruker CO2. Om et jorde fylt av kål produserer mere oksygen enn en gjengrodd eng vet jeg ikke – men det er uansett hvor mye dekk og bensin man bruker, et pluss i CO2-regnskapet som må tas med i diskusjonen.

Jeg vet rett og slett ikke hvordan diskusjonen om andre ting ser ut akkurat nå, når det gjelder andre biologiske virkninger av landbruk, men dette er helt opplagt selv for en amatør.

Selv om en del gartnervirksomhet kanskje er mere industralisert, gjelder det sikkert ikke alle, og det samme poenget finnes jo faktisk der.

Å bygge nye bygninger og nye veier, ny industri, ingen av delene gir annet enn utslipp i denne sammenhengen, spørsmålet er bare hvor stort det er.



Next »