Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

«Alle» har vært opptatt av frihet, lenge, og de positive sidene av det er selvfølgelig bra, man kan gjøre mere hva man vil. 

Men et menneske inneholder dessverre ikke bare hyggelige ting, og akkurat nå er det grunn til å si noe, det er vold i gang mange steder, jeg tror noe av grunnen er - frihet. Det er greit å være uenige, men krig er kollaps.

Noen vil tilbake til gamle dager, men løsningen på kulturproblemene, det som har med levemåte å gjøre, er å finne fram til ny kultur som kombinerer gammelt og nytt, eller som aksepterer hverandre.

Grønland, Oslo.

Rask oversikt over vaksiner fra Jenner og fremover

Korona - informasjon Posted on 03.09.2022 10:17

Immunologi som vitenskapsgren utviklet seg fra Edward Jenners bevisførsel for kukoppers smittestoff som beskyttelse mot “vanlige” kopper. Han levde fra 1749 til 1823.

Immunisering hadde blitt gjort siden antikken i India og Kina ved at man tilførte et friskt menneske innholdet i en koppeblemme, fra vanlige kopper hos en annen person, under huden eller i nesa, og vedkommende ble dermed immun. Altså en form for vaksinering, men det hendte folk døde av metoden. Den var kjent i England siden begynnelsen av 1700-tallet.

Kukopper er en relativt harmløs sykdom hos kyr, som også smitter fra kyr til mennesker.

Vanlige kopper er i seg selv en alvorlig sykdom, og var på denne tiden utbredt.

Det Jenner viste var at dette fungerte som immunisering for kopper selv om smittestoffet kom fra kukopper. Han var kanskje ikke den første eller eneste som hold på med temaet, men det at han fikk et tydelig resultat, og publiserte det, førte til at denne vaksinen ble tatt i bruk mange steder i stor skala.

I 1840 ble immunisering med smittestoff fra kopper forbudt i England, det eneste tillatte for kopper var fra da av immunisering med kukoppevirus.

Jenner hadde ikke noen forklaring på hvorfor det fungerte. Først på 1870-tallet begynte immunologi som vitenskapsgren å utvikle seg, med arbeidet til Louis Pasteur. Jenner levde fra 1749 til 1823.

Inntil COVID traff oss inneholdt vaksiner enten:

– levende eller aktive smittestoffer (diskusjonen om virus kan ses på som levende finnes visst)

– drepte eller svekkede smittestoffer

eller

– toksiner (giftstoffer) eller andre stoffer fra smittestoffene, vanligvis modifisert med motgift eller på annen måte, for å dempe effekten av dem

De nye RNA-vaksinene, som ble godkjent under COVID-epidemien, retter seg mot prosesser inne i cellene, ikke bare generelt mot immunsystemet. Man får cellen til å produsere et fremmed protein, som immunsystemet deretter reagerer på.

Men hva som er forskjellen på dette og de prosessene som settes i gang med en vanlig vaksine vet jeg foreløpig ikke.



Veldig kort om vaksine

Korona - informasjon Posted on 03.09.2022 03:52

En liten oppdatering fra Britannica, 1987-utgaven.

Effekten av vaksine ble oppdaget av den britiske legen Edward Jenner i 1798, han fant ut at viruset av kukopper kunne gi mennesker varig beskyttelse mot kopper.

Man brukte altså stoff fra et dyr som var sykt, og det fikk menneskets immunforsvar til å reagere.  

Kopper er i dag utryddet, på grunn av vaksinering. 

Dette er et sjelden at smittestoff fra én sykdom beskytter mot en annen, men det er tilfelle her.

Det er mulig å bruke både levende og døde organismer til å produsere vaksiner. 

Det finnes vaksiner mot både bakterie- og virusinfeksjoner.

Kukopper heter vaccinia på latin, derav navnet på vaksine. Ordet kommer fra vacca, som betyr ku.

Immunitet betyr motstandskraft mot en smittsom sykdom. 



Virus – kort kategorisering og litt om noen andre smittestoffer

Korona - informasjon Posted on 15.08.2022 23:28

Virus er RNA eller DNA, andre ting finnes ikke.

Det vanlige er at de har en “innpakning”, enten av fett eller av protein. Det siste kalles et kapsid.

Dette beskytter også viruset noe den tiden det er utenfor en vert, altså “ute i verden”. 

Innpakningen er samtidig det som gir viruset adgang til cellen det infiserer. Stoffer på overflaten av viruset matcher stoffer på overflaten av cellen, det skjer en reaksjon, og viruset kommer seg inn. 

Noen virus er helt spesialisert mot én type organ i én art, for eksempel menneskets luftveier, mens andre har flere “inngangsmuligheter”.

Det finnes i planteverdenen virus uten (protein-)kapsid eller annen “innpakning», viroider, som forårsaker mange plantesykdommer. (SNL)

Det forskes på om det finnes viroider i menneskenes verden.

Virusoider er enda noe annet, de er avhengige av virus for å formere seg.

Prioner er smittsomme og sykdomsskapende proteiner. Det er jo kjemisk og biologisk noe helt annet enn virus, har ikke arvestoff og er ikke arvestoff, men de påvirker også prosesser inne i cellene.

Bakterier er en egen verden, det finnes hauger av både farlige og nyttige.

Sopp og parasitter kan også være smittestoffer.



Noen flere detaljer i virusangrep

Korona - informasjon Posted on 06.08.2022 16:19

En verden helt uten sykdom er vel faktisk ikke noen ønskedrøm. 

Så vidt jeg har skjønt er det mange spor i oss, menneskehetens genetikk, etter tidligere epidemier og infeksjoner, både fra virus og bakterier, og – nok en gang såvidt jeg har skjønt – kan det være en fordel for oss. Man snakker litt unøyaktig, utenfor de medisinske fagmiljøene, om at de som overlever en epidemi (hvis den er alvorlig) er sterkere etter enn før epidemien, og helt feil er det ikke å tenke sånn, selv om det sikkert vil være forskjeller hos hver enkelt innenfor en hel befolkning eller deler av den, det er riktigere å si at befolkningen eller populasjonen blir sterkere, og det finnes sikkert mange medisinske og andre forutsetninger i det, forbehold.

Men hovedtendensen, målt med statistikk, i hvert fall, vil vel være sånn.

Det finnes flere typer mikroorganismer eller deler av levende organismer som skaper problemer for oss og annet som er levende. 

Den typen som vi har vært plagd med de siste årene, en type virus, består av RNA, altså arvestoff, dekket av et “kapsid”, en hette. Noen av stoffene i hetta passer sammen med stoffer i de “foretrukne” vertscellenes membran, altså dens yttervegg. Det skjer en reaksjon, proteinet i virusets kappe smelter sammen med stoffer i celleveggen, og man kan si at viruset blir oppslukt av cellen eller får adgang inn.

De er altså spesialisert, kan man kalle det, selv om ordet språklig sett lett høres ut som om den har bestemt seg for å gjøre det. Noen angriper bare mennesker, og bare via bestemte organer.

Vel inne skjer forskjellige ting, avhengig av hva slags virus det er, men det ender alltid med at viruset “formerer seg”, altså, det blir mere av det. Et virus er vel ikke levende i vanlig forstand, det er en liten del av en levende organisme som er ute på tur på egen hånd, eller i hvert fall konstruert som vårt arvestoff eller deler av det. Så å kalle det formering er unøyaktig hvis vi snakker fagspråk, men det blir altså mere av det inne i cellen.

Noen ganger blir det en så stor mengde virus der at cellen sprekker og dør av det, eller viruset dreper cellen på andre måter, men det finnes også virus som blir sendt ut igjen uten å drepe den. 

Noen kan gå videre til andre deler av kroppen enn den kom inn i først, og skape problemer der.

Redigert…



En antydning om psykosomatikk, høres det ut som

Korona - informasjon Posted on 06.02.2022 23:30

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/ALkVR3/hypokonderlegen-for-mye-bekymring-kan-gjoere-kroppen-mindre-motstandsd

Får ikke lest denne, men det ser interessant ut. Han har skrevet i hvert fall to bøker om hypokondri, og de beveget seg i hvert fall noe fra et nokså somatisk utsiktspunkt i den første boken, tror jeg, hvor det i hvert fall ble lagt en del vekt på at pasienten var på villspor, til en litt mere psykosomatisk innfallsvinkel i bok nr to, så vidt jeg husker, hvor svarene på hva som er virkelig og ikke, ikke var fullt så bastante.

Jeg håper Aftenposten forteller leserne hva han egentlig holder på med lenger ned i artikkelen, ikke bare at han er…hypokonderlege.



En kort oppsummering av hva som skjer ved en virusinfeksjon

Korona - informasjon Posted on 27.01.2022 04:15

Viruset finnes et sted utenfor deg. Det kan ikke bevege seg, det er ikke egentlig levende, det holder seg heller ikke lenge i friluft før det brytes ned. Det er ikke mye mere enn en bit arvestoff, DNA eller RNA, pakket inn i en fettkappe.

La oss si du får det i deg. Hva skjer så?

En virusinfekjon kan – generelt – medføre en bagatellmessig belastning, eller døden, det varierer både fra virus til virus og person til person.

En virusinfeksjon går som regel over etter en stund, kroppen klarer å ta knekken på viruset, eller i noen tilfeller finnes medisin. For de fleste virusinfeksjoners del finnes det ikke medisin, men vi kommer oss på egen hånd.

Noen sitter i for livet, for eksempel herpes.

Det har vært forskjellige vaksiner i bruk, mot influensa, ja, kopper, andre.

Virus invaderer våre celler, gjerne først i nærheten av det stedet det kommer inn. Jeg er ikke helt sikker på om det er riktig å si at de formerer seg, siden det er et begrep som vanligvis beskriver noe  som levende organismer gjør, men det multipliserer i hvert fall seg selv ved at prosesser i cellene ender med denne inntrengeren som produkt, istedenfor det kroppen pleide å lage.

De er gjerne ganske spesifikke på mål, visse virus angriper bare menneskelige luftveier, for eksempel. En bestemt type virus angriper gjerne en bestemt type av våre celler. 

Det er fortsatt vanlig å dele inn virus etter hvilken vert de går etter og har mulighet til å plage, altså så enkelt som virus som angriper planter, dyr eller mennesker. Det finnes andre kategorier også.

Hva gjør kroppen?

Kroppens immunsystem setter i gang med sine ting med en gang det finnes en inntrenger. 

Vi produserer antistoffer. De kan i seg selv forårsake betennelse – vel i og for seg en normal reaksjon på flere ting – temperaturøkning, hevelse etc – men de kan også forårsake store vevsskader – på oss selv, altså, det siste er jo verre og mere overraskende for meg.

Makrofager – en bestemt type hvite blodceller eller blodlegemer – går løs på og knekker selve viruset, de har evnen til å spise, fordøye, diverse typer. De tar seg av annet avfall i blodet også. De finnes heller ikke bare i blodet, men i nesten hver eneste kroppsvæske, ifølge SNL.  Makro betyr stor, fagein å spise. Storspisere…

Lymfocytter, en annen type hvite blodlegemer, produserer antistoffer, eller angriper selv de av våre egne celler som er infisert med viruset, og tar livet av dem.

I løpet av disse prosessene, hvis vi blir friske, opparbeides til slutt immunitet, vi, kroppen, systemet, har en slags hukommelse for de typene virus vi har vært angrepet av, så samme type vil normalt ikke kunne plage oss igjen. 



Utdrag av statistikk – influensasesongen 2017/18 og pandemien (feb 20-des 21)

Korona - informasjon Posted on 19.12.2021 06:33

Noen tall:

Influensasesongen 2017/18:

655 000 vaksinedoser distribuert den sesongen.

140 000 diagnoser på influensa eller influensalignende sykdom. 

186 000 prøver analysert.

Det totale antallet innlagte på sykehus anslås til 7600 den sesongen. Statistikken fra laboratoriene dekker 58% av befolkingen, resten av tallet er vel da anslag.

Lagt inn på intensiv: Totalt 379 med bekreftet influensa, 189 med mistenkt influensa.

Dobbelt så mange rapporterte utbrudd på sykehjem sammenlignet med forrige sesong, men usikkerhet når det gjelder hvor mye av dette, i det hele tatt, som rapporteres.

Hele pandemien, COVID-19 (feb 20-des 21) :

1342 innlagt på intensiv

1204 døde

6783 innlagt på sykehus

9 mill. tester gjort.

Meldte tilfeller: litt under 340 000 .

De siste ukene:

Uke 46, 2021: 209 nye innlagte i sykehus, 20 nye på intensiv, 46 COVID-19-relaterte dødsfall.

Uke 47, 2021: 217 nye innlagte i sykehus, 34 nye på intensiv, 42 COVID-19-relaterte dødsfall.

Uke 48, 2021: 308 nye innlagte i sykehus, 47 nye på intensiv. 47 COVID-19-relaterte dødsfall.

Uke 49, 2021: 307 nye innlagte i sykehus. 66 nye på intensiv. 45 COVID-19-relaterte dødsfall.

Tallene for nye innlagte omfatter også de som er lagt inn med COVID-19, men med annen sykdom som hovedårsak til innleggelsen.

Kilde: FHI.

Tallene for 2017/18 omfatter altså en vinter, et knapt år, tallene for pandemien nesten to år, roughly halvannen vintersesong.



RNA-vaksine og hva som skjer i cellene

Korona - informasjon Posted on 17.12.2021 00:44

“Vaksine brukes vanligvis til immunisering av friske personer for å beskytte dem mot senere angrep av den samme mikroorganismen.”

Sitat Store norske leksikon – det virker som en ryddig definisjon!

DNA-molekylet inneholder alt arvematerialet til et individ, all informasjon som trengs for å reprodusere cellene i kroppen eller planten eller hva slags levende organisme det er snakk om.

Hvert individ har altså sin variant av dette molekylet.

Et gen er en bit av et DNA-molekyl.

Et kromosom er et annet navn for DNA-molekylet.

Antallet av dem varierer fra art til art. Mennesket har normalt 2 x 23 stk, bortsett fra kjønnscellene, da, som har 23, naturlig nok.

Hvert gen definerer bestemte egenskaper, for eksempel fargen på en blomst eller blodtypen hos et menneske.

DNA er altså hele arvestoffet. Det finnes i enhver celle i ethvert levende vesen.

RNA er enkelt sagt en kopi av ett gen, altså én del av DNA. 

Forkortelsen DNA står for deoksyribonukleinsyre – forkortelsen er gjort på engelsk – fra deoxyribonucleic acid.

RNA står for ribonukleinsyre, (ribonucleic acid).

Navn på molekyler er en form for kjemisk beskrivelse av dem, hvert ledd er navn på en type kjemiske forbindelser som tilsammen utgjør hele det molekylet det er snakk om. Om alle sånne kjemiske navn er fullstendige i den forstand vet jeg ikke, men det gir uansett en idé om kjemisk oppbygning av stoffet hvis man sjekker hva de enkelte ordene betyr.

Hele DNA er altså oppskrifter på hele individet, mens RNA tilsvarende er oppskrift på én egenskap eller funksjon.

Det finnes mengder av proteiner som har viktige funksjoner i kroppen. De er blant annet med på å bygge opp nytt cellemateriale når det trengs, bein eller muskler, for eksempel. 

Antistoffer er også en type proteiner.

Protein produseres i cellene. 

Når det skal produseres mere protein av et eller annet slag er dette en enkel legmannsbeskrivelse av prosessen:

Når det trengs mere protein sendes en “melding” til cellekjernen. 

Her produseres det mRNA som er aktuelt for den oppgaven, det som er oppskriften for det proteinet som er aktuelt.

mRNA (messenger- eller budbringer-RNA) blir så sendt ut i cytoplasmaet, det som finnes inne i cellen, som fyller rommet mellom cellekjernen og cellemembranen eller – veggen og som det som finnes i cellen ligger i og beveger seg i, der cellekjemien skjer.  

Videre i prosessen…ute i cytoplasmaet finnes tRNA (transfer- eller overførings-RNA) – som frakter informasjonen fra mRNA videre inn i ribosomene.

Et ribosom er en organell, man kan si en form for organ inne i cellen.

I ribosomene foregår selve proteinproduksjonen.

Det skjer blant annet med en tredje type RNA, rRNA, ribosom-RNA, som er en del av denne organellen.

Ut av denne prosessen kommer altså det aktuelle proteinet, som er med på å utføre en eller annen nødvendig oppgave i kroppen.

Vel.

Når man får RNA-vaksine er det mRNA som er i sprøyta, altså den første typen RNA, den som blir produsert i cellekjernen. 

Det fremmede RNA’et kommer seg også inn i cellene hos oss.

Der settes “produksjonsprosessen” i gang, altså med et fremmed (m)RNA, som må være likt RNA’et til det aktuelle viruset som er i omløp og som man vil beskytte seg mot.

Allerede i cellen registrerer systemet en inntrenger, men den egentlige immunreaksjonen kommer først når proteinet er produsert. Noe av proteinet blir lagt på utsiden av celleveggen, og et fremmedstoff her setter i gang en vanlig immunreaksjon, med for eksempel ødeleggelse av infiserte celler og andre måter å stoppe inntrengeren.

Både forkjølelse og influensa forårsakes av en lang rekke forskjellige typer virus som ikke nødvendigvis ligner på hverandre. Jeg er usikker på hva som derfor er spesielt med COVID-19-viruset.

Det ville være mulig å sprøyte inn bare proteinet som vaksine, hvis jeg ikke har misforstått, det ville også sette i gang en immunreaksjon, men isteden gjør man altså dette, det fungerer også.

Det finnes både DNA- og RNA-virus, altså hvor virusets arvestoff er enten det ene eller det andre.

En definisjon på virus som sto et eller annet sted mener jeg var “en genetisk enhet som var i stand til å infisere oss”, altså skape en immunreaksjon.



Next »