Det å være immun, å ha immunitet, i medisinen, er definert som kroppens evne til å motstå mikrober, som er levende organismer, virus, som ikke er det, i alminnelighet smittestoffer, eller i videste forstand fremmed substans, materie, stoff.
Ved transplantasjoner kan man for eksempel ha problemer med det, at immunforsvaret til den som skal motta et organ ikke vil akseptere organet, men begynner en forsvarsreaksjon.
Alle dyr og planter har sine egne problemer og løsninger på dette feltet, kan man normalt si, det betyr for eksempel at mennesker ikke angripes av kornsykdommer og at pinnsvin ikke utvikler spedalskhet. Immunsystemet er forskjellig fra art til art og vel også fra individ til individ.
Disse opplysningene stammer fra mitt gamle Britannica fra 1980, i dag ville det kanskje stått noe mer om akkurat det med virus fra andre dyrearter. Men i utgangspunktet, som hovedregel, stemmer det vel fortsatt.
Visse organer er mer mottagelige for visse smittestoffer, et enkelt poeng, forsåvidt, men influensa angriper ikke nyrene, men luftveiene, for eksempel.
Enkelte forsvarsmidler er felles for alle – hud, for eksempel, hos dyr, da, er jo en sånn ting. Interferoner er en type stoffer som brukes av kroppen til å forsvare seg, de er en del av immunsystemet, og hvis jeg har forstått det riktig finnes de hos mange eller alle dyr. Det finnes også naturlig et anti-bakterie-stoff i tårer.
Etter et angrep av et eller annet problem utenfra, virus, bakterier, osv – opparbeider systemet en bedre motstand mot akkurat det som angrep, enn før angrepet. Det kan hende forskningen har gått videre siden 1980, igjen, men i denne utgaven av Britannica står det at denne motstandsevnen er veldig spesifikk, at man ikke blir immun mot et annet eller lignende virus selv om man blir det for det ene som plagde en.
Med en tradisjonell vaksine påføres man nok smittestoff til at kroppen reagerer med å forsvare seg, eller et annet stoff som virker på samme måte, og uansett ikke så mye eller på en måte som gjør at man blir syk.
Dermed oppnår man den reaksjonen og den effekten jeg akkurat nevnte.
Det snakkes om at nye typer vaksiner, for eksempel de som er på vei hit nå, fungerer på andre måter enn de gamle, uten at jeg har satt meg inn i hva det måtte innebære.
Hvite blodceller produseres i ryggmargen, og spres i blodet til mandlene, milten, lymfevev, blant annet. De spiller en viktig rolle i immunsystemet.
Hvis noen er interessert i alment tilgjengelig stoff fra et medisinsk synspunkt, vil jeg anbefale immunglimt.no, en blogg skrevet av en gammel venn, Anne Spurkland, som til daglig forsker på immunsystemet.
