Den profesjonelle amatør

Jeg leser mitt gamle leksikon…Encyclopedia Britannica fra 80-tallet.

En epidemi er definert som et midlertidig utbrudd av sykdom i en befolkning. 

Begrepet har historisk vært brukt bare om smittsomme sykdommer, men i moderne språkbruk snakkes det også om epidemier av andre typer sykdommer, som selvfølgelig sprer seg på andre måter, via livsstil, for eksempel.

Spredning av smitte skjer ved at en tilstrekkelig dose smitte går fra et individ som er smittsom til ett som er mottagelig for sykdommen.

Etter at epidemien har lagt seg har en tilstrekkelig stor del av befolkningen en tilstrekkelig lav andel mottagelige individer – til at det ikke oppstår en ny epidemi selv om viruset fortsatt finnes eller eventuelt skulle komme inn utenfra, altså reintroduseres i befolkningen, som det står.

Dermed er befolkningen som helhet immun mot sykdommen, og jeg legger til, vel selv om ikke alle individer i befolkningen er det.

Dette kalles flokkimmunitet. I befolkningen som helhet vil det da ikke finnes den store mengden syke og den store mengden smitte som definerer en epidemi.

Redigert etter publisering.

Hvis jeg ikke har misforstått består immunforsvaret av flere eller mange deler, altså, det er ikke ett organ som ordner alt, selv om noen organer og elementer i kroppen spiller en viktigere rolle enn andre.

Spør man en forsker om noe gjelder det jo også å forstå svaret sånn noenlunde. 

Det er visse ting du ikke så lett får en forsker til å si. 

Husk på at forskning normalt går ut på…tja, å finne sannheten om et eller annet, for å si det enkelt, å gi en bestemt beskrivelse av virkeligheten, vil jeg også si.

Det betyr for det første at uansett hvor mye du vet, fordi du har en utdanning og kanskje mange forskningsarbeider allerede bak deg, som selvfølgelig har gitt deg mere kunnskap om forskjellige ting – selv om du har alt dette i hodet og bevisstheten, må du i prinsippet starte på scratch hver gang du begynner på et nytt prosjekt, i hvert fall i den forstand at konklusjonen ikke kan være gitt på forhånd. De få gangene noen faktisk er tatt for juks, er vel det som har skjedd stort sett at de har fikset på dataene så de passet med hypotesen, altså det man trodde skulle være resultatet.

Det stemte ikke, det man trodde, men man ville ikke akseptere det.

Det går jo ikke, og det skjer heller ikke ofte.

Diskusjon om ting kan det jo være, det er normalt.

Selv om man må akseptere at selve prosjektet er det som bestemmer resultatet, med de krav til metode osv som finnes, er det klart man som forsker har oppfatninger om mange ting, og de vil til en viss grad styre tenkningen din i arbeidet. Man befinner seg i en tradisjon og i en eller annen tenkemåte som hører til, nok en gang til en viss grad. 

Man forholder seg jo til det også. Visse ting blir sett på som noe du ikke kommer utenom, mens andre sider av saken gir grunnlag for diskusjon, eller det finnes valgmuligheter.

Og selvfølgelig er det meningen i forskningen å finne noe nytt, og det betyr også at det at noen er originale og kreative i tankegangen, selvfølgelig vil bli belønnet, særlig hvis de interessante resultatene faktisk kommer.

Du får kred for å være original, for å si det sånn, hvis din tankegang fungerer, i den forstand at den gir oss ny kunnskap.

Men du må fortsatt forholde deg til det feltet du er i, gjør du noe uvanlig må det begrunnes, og godt nok.

Du kan uansett ikke starte med en konklusjon, du starter med en hypotese, og så sjekker du om den stemmer, basically, eller om du finner ut noe helt annet enn det du trodde var tilfelle. 

Uansett om resultatet passer deg eller oss eller hvem som helst.

Det er jo grunnen til at det spiller en rolle hvem som betaler for forskningen og at den skal være fri, ikke egentlig styrt.

Forskning er i sin natur forutsetningsløs i den forstand at man må være åpen for forsåvidt hvilke som helst resultater, enten man er sosiolog eller medisiner eller kjemiker eller noe annet.

Du får altså ofte ikke så lett en forsker til å utelukke en mulighet hvis du spør om noe, av disse grunnene. Jobben går jo ut på å være åpen for noe ingen har tenkt på eller vet.

Og det kommer selvfølgelig an på, men at det er en mulighet for noe betyr ikke nødvendigvis det samme i hverdagsspråk og forskerspråk, hvis man skal kalle det for det. 

Nå.

Et immunforsvar har vi jo alle sammen, med sine forskjellige deler eller funksjoner, og hvordan det fungerer har forskere et begrep om, og vi andre har også en oppfatning om hvordan vi beskytter oss selv og familien mot sykdom, det er i hvert fall lurt å ha det.

Jeg snakket med en venn her om dagen, og vi diskuterte selvfølgelig også koronaepidemien, og jeg sa – du har jo et immunforsvar, eller noe sånt.

Hun svarte at hun lurte på om ikke det var sånn at siden dette viruset var nytt, så var det generelt mere sannsynlig at det gjorde en syk.

Og det er vel generelt riktig, jeg mener det er sånn at grunnen til at man eventuelt blir forkjøla flere ganger etter hverandre normalt kommer av at det kommer nye bakterier eller virus i løpet av samme sesong.

Så det stemmer jo forsåvidt.

Men det er vel omtrent sånn at det at du ikke blir syk av en smittsom sykdom jo også kan skyldes at ditt eget immunforsvar, med alle sine elementer, har klart å motstå det, selv om det er første gang.

Du blir ikke syk selv om du i teorien kunne blitt det. 

Det kan jo godt skje, alle får jo ikke influensa i løpet av en normal vinter, heller.

Eller du har fått en vaksine på forhånd, selvfølgelig.

Eller du har allerede vært syk og blitt frisk, og kroppen “husker” akkurat det viruset. Det er jo den muligheten liksom alle tenker på, også. Naturlig immunitet, kalles vel det.

Men det var det som var mitt poeng, at immunforsvaret normalt vil gå i gang hver gang det skjer et eller annet “angrep” utenfra, og forsvare seg, også mot nye og ukjente virus eller bakterier, og altså, noen ganger får man det til, også uten noen spesifikk forberedelse.

Eller det treffer ikke akkurat meg, kanskje av helt andre grunner, jeg vet ikke.

Jeg minner også om at det finnes andre medisinske tradisjoner i verden enn vestlig medisin, og jeg tror ikke på at ikke det finnes en masse kunnskap i andre land om hvordan man holder seg frisk og hvordan man blir frisk av sykdom. Vår såkalte skolemedisin kan en masse, men alt er et litt for stort ord i mange sammenhenger. Det betyr i mitt hode at våre leger har mange løsninger på problemer, men at det også kan finnes andre veier til målet regner jeg som opplagt. Jeg tror ikke generelt en lege vil være uenig, det vil komme an på hva det er snakk om.

En epidemi er definert som høy forekomst av en bestemt sykdom i en befolkning en viss periode.

En pandemi er det samme i et stort geografisk område.

Spredning av en smittsom sykdom forutsetter spredning av smittestoff, fra noen som er smittet til noen som er mottagelige.

En epidemi gir seg når en tilstrekkelig liten del av befolkningen er mottagelig for smittestoffet.

En tid etter dette spørs det selvfølgelig hvor lenge den opparbeidede immuniteten varer hos hver enkelt, hvor mange immune som dør og hvor mange nyfødte som er smittbare.

Jeg lagde en egen kategori for korona her på bloggen, men jeg var egentlig mest ute etter en håndfull artikler som handlet om praktiske tips, og enda mer, konkrete opplysninger om hva et virus er og ikke er, osv.

De fleste av disse artiklene havnet under andre artikler som var mere…politiske eller hva man skal si. Så interessante er kanskje ikke alle de akkurat nå.

Men jeg kjenner meg selv og mine landsmenn, gamle og nye og halvgamle, godt nok til å vite at det er mye omtrentlig kunnskap blant oss, også i mitt hode, vanligvis, når det ikke er noe som skjer som gjør at jeg har bruk for nøyaktig kunnskap.

Så enda en kategori. Korona – tips.

De tekstene er ment å oppklare en del misforståelser, og gjøre det lettere å…gjøre det som må til. Og lettere å se hva som eventuelt ikke er nødvendig, eller poengløst.

Under denne headingen. Klikk eventuelt på den rett oppe i høyre hjørne, på denne artikkelen, så får du opp alle artiklene om dette temaet.

En ting jeg kom til å tenke på er hentet fra det året jeg jobbet på kafé. Der jeg var og den gangen fikk vi gjøre alt, det var skikkelig gøy, jeg lagde mat etter egne oppskrifter (dagens suppe), smurte smørbrød, ryddet, vasket opp, og vi tok i det hele tatt ofte bare tak der det trengtes.

Jeg kan være temmelig maniac på jobb, interessert i alt og prøver virkelig å gjøre mitt beste, og renslighet er jo selvfølgelig et tema når du plutselig serverer vilt fremmede mat og tar betalt for det. Jeg husker jeg plutselig la merke til hvor ofte jeg klødde meg i håret, tok meg til nesa, alle mulige sånne små (u)vaner som normalt og privat ikke spiller så stor rolle så lenge man ikke er virkelig grisete.

Jeg prøvde jo å vende meg av med mest mulig, men jeg husker at det ble mye håndvask, mange ganger om dagen, før jeg kom så langt.

Den der COVID 19 eller hva noen har døpt den er jo i utgangspunktet en luftveisinfeksjon, og det betyr at akkurat sånne vaner ute i byen betyr noe, plutselig.

Så da må man jo bare tenke, og oppføre seg deretter så langt det går.

Det å være immun, å ha immunitet, i medisinen, er definert som kroppens evne til å motstå mikrober, som er levende organismer, virus, som ikke er det, i alminnelighet smittestoffer, eller i videste forstand fremmed substans, materie, stoff.

Ved transplantasjoner kan man for eksempel ha problemer med det, at immunforsvaret til den som skal motta et organ ikke vil akseptere organet, men begynner en forsvarsreaksjon.

Alle dyr og planter har sine egne problemer og løsninger på dette feltet, kan man normalt si, det betyr for eksempel at mennesker ikke angripes av kornsykdommer og at pinnsvin ikke utvikler spedalskhet. Immunsystemet er forskjellig fra art til art og vel også fra individ til individ.

Disse opplysningene stammer fra mitt gamle Britannica fra 1980, i dag ville det kanskje stått noe mer om akkurat det med virus fra andre dyrearter. Men i utgangspunktet, som hovedregel, stemmer det vel fortsatt.

Visse organer er mer mottagelige for visse smittestoffer, et enkelt poeng, forsåvidt, men influensa angriper ikke nyrene, men luftveiene, for eksempel. 

Enkelte forsvarsmidler er felles for alle – hud, for eksempel, hos dyr, da, er jo en sånn ting. Interferoner er en type stoffer som brukes av kroppen til å forsvare seg, de er en del av immunsystemet, og hvis jeg har forstått det riktig finnes de hos mange eller alle dyr. Det finnes også naturlig et anti-bakterie-stoff i tårer.

Etter et angrep av et eller annet problem utenfra, virus, bakterier, osv – opparbeider systemet en bedre motstand mot akkurat det som angrep, enn før angrepet. Det kan hende forskningen har gått videre siden 1980, igjen, men i denne utgaven av Britannica står det at denne motstandsevnen er veldig spesifikk, at man ikke blir immun mot et annet eller lignende virus selv om man blir det for det ene som plagde en.

Med en tradisjonell vaksine påføres man nok smittestoff til at kroppen reagerer med å forsvare seg, eller et annet stoff som virker på samme måte, og uansett ikke så mye eller på en måte som gjør at man blir syk. 

Dermed oppnår man den reaksjonen og den effekten jeg akkurat nevnte.

Det snakkes om at nye typer vaksiner, for eksempel de som er på vei hit nå, fungerer på andre måter enn de gamle, uten at jeg har satt meg inn i hva det måtte innebære.

Hvite blodceller produseres i ryggmargen, og spres i blodet til mandlene, milten, lymfevev, blant annet. De spiller en viktig rolle i immunsystemet.

Hvis noen er interessert i alment tilgjengelig stoff fra et medisinsk synspunkt, vil jeg anbefale immunglimt.no, en blogg skrevet av en gammel venn, Anne Spurkland, som til daglig forsker på immunsystemet.

Virus er arvemateriale som beveger seg mellom celler. Det kommer alltid fra levende organismer, dyr, mennesker eller planter. Det finnes normalt ikke virus på kjøkkenbenken eller på gata, levetiden utenfor verten er kort.

Det finnes nyttige virus, og farlige. De har spilt en viktig rolle i evolusjonen, de forandrer jo arvematerialet hos det individet som tar det opp. Menneskekroppen er full av spor etter sånne ting, og jeg regner med at det samme er tilfelle hos dyr og planter.

Jeg leser meg litt opp og snakker med en venn som forsker på immunsystemet når jeg skriver om disse tingene.

Jeg fikk ikke noe helt klart svar på det jeg egentlig lurte på, hva som – i utgangspunktet – får et individ til å begynne å produsere virus. Det svaret jeg fikk var at det alltid kommer fra en annen levende organisme.

Litt beroligende er det jo:

Man antar at viruset eksisterer anslagsvis 2-3 dager ute i det fri før det løses opp og blir borte, og det tåler ikke UV-lys, altså ikke sollys.

Dråpene vil også fort tørke opp utendørs hvis det er sol, og stoffet blåser lett vekk når det er tørt.

Regner det, spyles det lett ned og ut i kloakken.

Blir man smittet er det mer sannsynlig at det skjer innendørs og i nærkontakt med andre.

Et inntrykk som en forsker hadde fått var at det er mere stabilt, altså at det holder seg lenger, på glatte overflater, enn på klær og hår osv, men det inntrykket er ikke basert på forskning om akkurat det, så vidt jeg skjønte.