Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

«Alle» har vært opptatt av frihet, lenge, og de  positive sidene av det er selvfølgelig bra, man kan gjøre mere hva man vil. 

Men et menneske inneholder dessverre ikke bare hyggelige ting, og akkurat nå er det grunn til å si noe, det er vold i gang mange steder, jeg tror noe av grunnen er - frihet. Det er greit å være uenige, men krig er kollaps.

Noen vil tilbake til gamle dager, men løsningen på kulturproblemene, det som har med levemåte å gjøre, er å finne fram til ny kultur som kombinerer gammelt og nytt, eller som aksepterer hverandre.

 

Skygger.

En antydning om psykosomatikk, høres det ut som

Korona - tips Posted on 06 Feb, 2022 23:30

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/ALkVR3/hypokonderlegen-for-mye-bekymring-kan-gjoere-kroppen-mindre-motstandsd

Får ikke lest denne, men det ser interessant ut. Han har skrevet i hvert fall to bøker om hypokondri, og de beveget seg i hvert fall noe fra et nokså somatisk utsiktspunkt i den første boken, tror jeg, hvor det i hvert fall ble lagt en del vekt på at pasienten var på villspor, til en litt mere psykosomatisk innfallsvinkel i bok nr to, så vidt jeg husker, hvor svarene på hva som er virkelig og ikke, ikke var fullt så bastante.

Jeg håper Aftenposten forteller leserne hva han egentlig holder på med lenger ned i artikkelen, ikke bare at han er…hypokonderlege.



En kort oppsummering av hva som skjer ved en virusinfeksjon

Korona - tips Posted on 27 Jan, 2022 04:15

Viruset finnes et sted utenfor deg. Det kan ikke bevege seg, det er ikke egentlig levende, det holder seg heller ikke lenge i friluft før det brytes ned. Det er ikke mye mere enn en bit arvestoff, DNA eller RNA, pakket inn i en fettkappe.

La oss si du får det i deg. Hva skjer så?

En virusinfekjon kan – generelt – medføre en bagatellmessig belastning, eller døden, det varierer både fra virus til virus og person til person.

En virusinfeksjon går som regel over etter en stund, kroppen klarer å ta knekken på viruset, eller i noen tilfeller finnes medisin. For de fleste virusinfeksjoners del finnes det ikke medisin, men vi kommer oss på egen hånd.

Noen sitter i for livet, for eksempel herpes.

Det har vært forskjellige vaksiner i bruk, mot influensa, ja, kopper, andre.

Virus invaderer våre celler, gjerne først i nærheten av det stedet det kommer inn. Jeg er ikke helt sikker på om det er riktig å si at de formerer seg, siden det er et begrep som vanligvis beskriver noe  som levende organismer gjør, men det multipliserer i hvert fall seg selv ved at prosesser i cellene ender med denne inntrengeren som produkt, istedenfor det kroppen pleide å lage.

De er gjerne ganske spesifikke på mål, visse virus angriper bare menneskelige luftveier, for eksempel. En bestemt type virus angriper gjerne en bestemt type av våre celler. 

Det er fortsatt vanlig å dele inn virus etter hvilken vert de går etter og har mulighet til å plage, altså så enkelt som virus som angriper planter, dyr eller mennesker. Det finnes andre kategorier også.

Hva gjør kroppen?

Kroppens immunsystem setter i gang med sine ting med en gang det finnes en inntrenger. 

Vi produserer antistoffer. De kan i seg selv forårsake betennelse – vel i og for seg en normal reaksjon på flere ting – temperaturøkning, hevelse etc – men de kan også forårsake store vevsskader – på oss selv, altså, det siste er jo verre og mere overraskende for meg.

Makrofager – en bestemt type hvite blodceller eller blodlegemer – går løs på og knekker selve viruset, de har evnen til å spise, fordøye, diverse typer. De tar seg av annet avfall i blodet også. De finnes heller ikke bare i blodet, men i nesten hver eneste kroppsvæske, ifølge SNL.  Makro betyr stor, fagein å spise. Storspisere…

Lymfocytter, en annen type hvite blodlegemer, produserer antistoffer, eller angriper selv de av våre egne celler som er infisert med viruset, og tar livet av dem.

I løpet av disse prosessene, hvis vi blir friske, opparbeides til slutt immunitet, vi, kroppen, systemet, har en slags hukommelse for de typene virus vi har vært angrepet av, så samme type vil normalt ikke kunne plage oss igjen. 



Utdrag av statistikk – influensasesongen 2017/18 og pandemien (feb 20-des 21)

Korona - tips Posted on 19 Dec, 2021 06:33

Noen tall:

Influensasesongen 2017/18:

655 000 vaksinedoser distribuert den sesongen.

140 000 diagnoser på influensa eller influensalignende sykdom. 

186 000 prøver analysert.

Det totale antallet innlagte på sykehus anslås til 7600 den sesongen. Statistikken fra laboratoriene dekker 58% av befolkingen, resten av tallet er vel da anslag.

Lagt inn på intensiv: Totalt 379 med bekreftet influensa, 189 med mistenkt influensa.

Dobbelt så mange rapporterte utbrudd på sykehjem sammenlignet med forrige sesong, men usikkerhet når det gjelder hvor mye av dette, i det hele tatt, som rapporteres.

Hele pandemien, COVID-19 (feb 20-des 21) :

1342 innlagt på intensiv

1204 døde

6783 innlagt på sykehus

9 mill. tester gjort.

Meldte tilfeller: litt under 340 000 .

De siste ukene:

Uke 46, 2021: 209 nye innlagte i sykehus, 20 nye på intensiv, 46 COVID-19-relaterte dødsfall.

Uke 47, 2021: 217 nye innlagte i sykehus, 34 nye på intensiv, 42 COVID-19-relaterte dødsfall.

Uke 48, 2021: 308 nye innlagte i sykehus, 47 nye på intensiv. 47 COVID-19-relaterte dødsfall.

Uke 49, 2021: 307 nye innlagte i sykehus. 66 nye på intensiv. 45 COVID-19-relaterte dødsfall.

Tallene for nye innlagte omfatter også de som er lagt inn med COVID-19, men med annen sykdom som hovedårsak til innleggelsen.

Kilde: FHI.

Tallene for 2017/18 omfatter altså en vinter, et knapt år, tallene for pandemien nesten to år, roughly halvannen vintersesong.



RNA-vaksine og hva som skjer i cellene

Korona - tips Posted on 17 Dec, 2021 00:44

“Vaksine brukes vanligvis til immunisering av friske personer for å beskytte dem mot senere angrep av den samme mikroorganismen.”

Sitat Store norske leksikon – det virker som en ryddig definisjon!

DNA-molekylet inneholder alt arvematerialet til et individ, all informasjon som trengs for å reprodusere cellene i kroppen eller planten eller hva slags levende organisme det er snakk om.

Hvert individ har altså sin variant av dette molekylet.

Et gen er en bit av et DNA-molekyl.

Et kromosom er et annet navn for DNA-molekylet.

Antallet av dem varierer fra art til art. Mennesket har normalt 2 x 23 stk, bortsett fra kjønnscellene, da, som har 23, naturlig nok.

Hvert gen definerer bestemte egenskaper, for eksempel fargen på en blomst eller blodtypen hos et menneske.

DNA er altså hele arvestoffet. Det finnes i enhver celle i ethvert levende vesen.

RNA er enkelt sagt en kopi av ett gen, altså én del av DNA. 

Forkortelsen DNA står for deoksyribonukleinsyre – forkortelsen er gjort på engelsk – fra deoxyribonucleic acid.

RNA står for ribonukleinsyre, (ribonucleic acid).

Navn på molekyler er en form for kjemisk beskrivelse av dem, hvert ledd er navn på en type kjemiske forbindelser som tilsammen utgjør hele det molekylet det er snakk om. Om alle sånne kjemiske navn er fullstendige i den forstand vet jeg ikke, men det gir uansett en idé om kjemisk oppbygning av stoffet hvis man sjekker hva de enkelte ordene betyr.

Hele DNA er altså oppskrifter på hele individet, mens RNA tilsvarende er oppskrift på én egenskap eller funksjon.

Det finnes mengder av proteiner som har viktige funksjoner i kroppen. De er blant annet med på å bygge opp nytt cellemateriale når det trengs, bein eller muskler, for eksempel. 

Antistoffer er også en type proteiner.

Protein produseres i cellene. 

Når det skal produseres mere protein av et eller annet slag er dette en enkel legmannsbeskrivelse av prosessen:

Når det trengs mere protein sendes en “melding” til cellekjernen. 

Her produseres det mRNA som er aktuelt for den oppgaven, det som er oppskriften for det proteinet som er aktuelt.

mRNA (messenger- eller budbringer-RNA) blir så sendt ut i cytoplasmaet, det som finnes inne i cellen, som fyller rommet mellom cellekjernen og cellemembranen eller – veggen og som det som finnes i cellen ligger i og beveger seg i, der cellekjemien skjer.  

Videre i prosessen…ute i cytoplasmaet finnes tRNA (transfer- eller overførings-RNA) – som frakter informasjonen fra mRNA videre inn i ribosomene.

Et ribosom er en organell, man kan si en form for organ inne i cellen.

I ribosomene foregår selve proteinproduksjonen.

Det skjer blant annet med en tredje type RNA, rRNA, ribosom-RNA, som er en del av denne organellen.

Ut av denne prosessen kommer altså det aktuelle proteinet, som er med på å utføre en eller annen nødvendig oppgave i kroppen.

Vel.

Når man får RNA-vaksine er det mRNA som er i sprøyta, altså den første typen RNA, den som blir produsert i cellekjernen. 

Det fremmede RNA’et kommer seg også inn i cellene hos oss.

Der settes “produksjonsprosessen” i gang, altså med et fremmed (m)RNA, som må være likt RNA’et til det aktuelle viruset som er i omløp og som man vil beskytte seg mot.

Allerede i cellen registrerer systemet en inntrenger, men den egentlige immunreaksjonen kommer først når proteinet er produsert. Noe av proteinet blir lagt på utsiden av celleveggen, og et fremmedstoff her setter i gang en vanlig immunreaksjon, med for eksempel ødeleggelse av infiserte celler og andre måter å stoppe inntrengeren.

Både forkjølelse og influensa forårsakes av en lang rekke forskjellige typer virus som ikke nødvendigvis ligner på hverandre. Jeg er usikker på hva som derfor er spesielt med COVID-19-viruset.

Det ville være mulig å sprøyte inn bare proteinet som vaksine, hvis jeg ikke har misforstått, det ville også sette i gang en immunreaksjon, men isteden gjør man altså dette, det fungerer også.

Det finnes både DNA- og RNA-virus, altså hvor virusets arvestoff er enten det ene eller det andre.

En definisjon på virus som sto et eller annet sted mener jeg var “en genetisk enhet som var i stand til å infisere oss”, altså skape en immunreaksjon.



Noen flere fakta om virus

Korona - tips Posted on 03 Dec, 2021 04:35

Sykdommer som er forårsaket av virus har selvfølgelig vært kjent opp igjennom historien, men virus som fenomen ble endelig identifisert og navngitt på slutten av 1800-tallet.

DNA er et svært molekyl, det finnes i alle celler i en organisme, vi kaller det organismens arvestoff, det definerer i stor grad organismens egenskaper.

Hvert individ har sitt eget DNA som ikke er helt likt noe annet individ sitt DNA, selv om slektskap mellom individer betyr at DNA-molekylene også ligner på hverandre. 

Et DNA-molekyl består av to “tråder” som er forbundet med hverandre med tverrgående tråder, så det ser nærmest ut som en stige når man ser det i et elektronmikroskop, men i spiral, ikke flatt som en vanlig stige ser ut.

Man sier derfor at det er dobbelttrådet.

RNA finnes også i alle celler i en organisme. Det ligner på DNA-et i den organismen det befinner seg i, eller det er riktigere å si de, for det finnes flere typer RNA med forskjellige funksjoner i cellen.

De ligner altså på DNA, men er enkelttrådet, det betyr at de ser ut som en halv DNA-“stige”, molekylet ser ut som det er kuttet midt på alle “stigtrinnene”. 

Et influensavirus består av en type RNA og en proteinkapsel.  

Det finnes både DNA-virus og RNA-virus.

Alle influensavirus er koronavirus, men ikke alle koronavirus er influensavirus.

Forkjølelse kan også forårsakes av koronavirus, men rhinovirus er den viktigste årsaken til det, en annen type. Forkjølelse kan utløses også av enda andre typer virus. 

Det finnes altså mange forskjellige virus og virustyper som utløser de samme symptomene – forkjølelse.

Beskrivelsen av forkjølelse og influensa i Store norske medisinske leksikon på nett er nesten lik, bare med en del flere symptomer for influensaens del. Jeg er usikker på hva som definerer den ene eller den andre tilstanden utover de symptomene.



Koronavirus – nytt?

Korona - tips Posted on 21 Nov, 2021 15:36

Det snakkes blant noen om at koronavirus er en ny type virus. Kort nedenfor om virustypen.

Koronavirus er en familie av virus. Navnet er gitt på grunn av utseendet når man fotograferer det gjennom et elektronmikroskop. Utsiden av viruset ligner på et sånt bilde litt på en kongekrone, eller også på solas korona, den ytre delen av sola. Corona betyr krone.

Noen koronavirus gir luftveissykdommer, andre magesykdommer, er viktige bærere av sykdommer i den delen av kroppen også, både for mennesker og dyr, også forskjellige typer sykdommer hos kyr.

SARS-koronavirus er en type som kan gi en alvorlig luftveissykdom hos mennesker (SARS, Severe Acute Respiratory Syndrome) – typiske symptomer feber, hoste, stadig mere pusteproblemer. Dukket opp hos mennesker i 2002.

MERS-virus oppsto i Midt-Østen, da,  i 2012. Middle East Respiratory Syndrome kalles sykdommen.

Et virus nært beslektet med SARS ble første gang funnet i Wuhan, Kina, i 2019. Viktigste symptomer feber og pustevansker.

Et koronavirus ble første gang observert (iflg Wikipedia) i USA på slutten av 20-tallet, hos kyllinger, i produksjon, som fikk en akutt luftveisinfeksjon. Det var høy dødelighet (40-90% iflg Wiki) Viruset ble, stadig ifølge samme kilde, isolert i 1933, og gitt navnet smittsomt bronkitt-virus.

Koronavirus hos mennesker ble første gang observert på 60-tallet, et virus som ga forkjølelse, av en bestemt type.

Virus er spesialisert for å angripe bestemte organer eller deler av kroppen, eller de virker i hvert fall på den måten. De er ikke selv levende etter definisjonen av levende organismer.

De grupperes blant annet etter utseende, og jeg er usikker på forbindelsen mellom utseendet og kjemiske egenskaper eller oppbygning, eller sammenhengen med hvilke typer sykdom de eventuelt utløser eller setter i gang.

Koronavirus av forskjellige typer kan som sagt gi forskjellige typer sykdommer.

Som nevnt før, det er vanlig at virus muterer, at det oppstår nye, men hvor stor forskjell det er på dem, og hvilke egenskaper de har, er jo alltid et tema.

Kilder: Encyclopedia Britannica på nett, samme på papir, utgave fra 1987, engelsk Wikipedia.



Hva er en epidemi?

Korona - tips Posted on 24 Jan, 2021 14:50

Jeg leser mitt gamle leksikon…Encyclopedia Britannica fra 80-tallet.

En epidemi er definert som et midlertidig utbrudd av sykdom i en befolkning. 

Begrepet har historisk vært brukt bare om smittsomme sykdommer, men i moderne språkbruk snakkes det også om epidemier av andre typer sykdommer, som selvfølgelig sprer seg på andre måter, via livsstil, for eksempel.

Spredning av smitte skjer ved at en tilstrekkelig dose smitte går fra et individ som er smittsom til ett som er mottagelig for sykdommen.

Etter at epidemien har lagt seg har en tilstrekkelig stor del av befolkningen en tilstrekkelig lav andel mottagelige individer – til at det ikke oppstår en ny epidemi selv om viruset fortsatt finnes eller eventuelt skulle komme inn utenfra, altså reintroduseres i befolkningen, som det står.

Dermed er befolkningen som helhet immun mot sykdommen, og jeg legger til, vel selv om ikke alle individer i befolkningen er det.

Dette kalles flokkimmunitet. I befolkningen som helhet vil det da ikke finnes den store mengden syke og den store mengden smitte som definerer en epidemi.

Redigert etter publisering.



Immunforsvaret jobber uansett

Korona - tips Posted on 13 Dec, 2020 02:50

Hvis jeg ikke har misforstått består immunforsvaret av flere eller mange deler, altså, det er ikke ett organ som ordner alt, selv om noen organer og elementer i kroppen spiller en viktigere rolle enn andre.

Spør man en forsker om noe gjelder det jo også å forstå svaret sånn noenlunde. 

Det er visse ting du ikke så lett får en forsker til å si. 

Husk på at forskning normalt går ut på…tja, å finne sannheten om et eller annet, for å si det enkelt, å gi en bestemt beskrivelse av virkeligheten, vil jeg også si.

Det betyr for det første at uansett hvor mye du vet, fordi du har en utdanning og kanskje mange forskningsarbeider allerede bak deg, som selvfølgelig har gitt deg mere kunnskap om forskjellige ting – selv om du har alt dette i hodet og bevisstheten, må du i prinsippet starte på scratch hver gang du begynner på et nytt prosjekt, i hvert fall i den forstand at konklusjonen ikke kan være gitt på forhånd. De få gangene noen faktisk er tatt for juks, er vel det som har skjedd stort sett at de har fikset på dataene så de passet med hypotesen, altså det man trodde skulle være resultatet.

Det stemte ikke, det man trodde, men man ville ikke akseptere det.

Det går jo ikke, og det skjer heller ikke ofte.

Diskusjon om ting kan det jo være, det er normalt.

Selv om man må akseptere at selve prosjektet er det som bestemmer resultatet, med de krav til metode osv som finnes, er det klart man som forsker har oppfatninger om mange ting, og de vil til en viss grad styre tenkningen din i arbeidet. Man befinner seg i en tradisjon og i en eller annen tenkemåte som hører til, nok en gang til en viss grad. 

Man forholder seg jo til det også. Visse ting blir sett på som noe du ikke kommer utenom, mens andre sider av saken gir grunnlag for diskusjon, eller det finnes valgmuligheter.

Og selvfølgelig er det meningen i forskningen å finne noe nytt, og det betyr også at det at noen er originale og kreative i tankegangen, selvfølgelig vil bli belønnet, særlig hvis de interessante resultatene faktisk kommer.

Du får kred for å være original, for å si det sånn, hvis din tankegang fungerer, i den forstand at den gir oss ny kunnskap.

Men du må fortsatt forholde deg til det feltet du er i, gjør du noe uvanlig må det begrunnes, og godt nok.

Du kan uansett ikke starte med en konklusjon, du starter med en hypotese, og så sjekker du om den stemmer, basically, eller om du finner ut noe helt annet enn det du trodde var tilfelle. 

Uansett om resultatet passer deg eller oss eller hvem som helst.

Det er jo grunnen til at det spiller en rolle hvem som betaler for forskningen og at den skal være fri, ikke egentlig styrt.

Forskning er i sin natur forutsetningsløs i den forstand at man må være åpen for forsåvidt hvilke som helst resultater, enten man er sosiolog eller medisiner eller kjemiker eller noe annet.

Du får altså ofte ikke så lett en forsker til å utelukke en mulighet hvis du spør om noe, av disse grunnene. Jobben går jo ut på å være åpen for noe ingen har tenkt på eller vet.

Og det kommer selvfølgelig an på, men at det er en mulighet for noe betyr ikke nødvendigvis det samme i hverdagsspråk og forskerspråk, hvis man skal kalle det for det. 

Nå.

Et immunforsvar har vi jo alle sammen, med sine forskjellige deler eller funksjoner, og hvordan det fungerer har forskere et begrep om, og vi andre har også en oppfatning om hvordan vi beskytter oss selv og familien mot sykdom, det er i hvert fall lurt å ha det.

Jeg snakket med en venn her om dagen, og vi diskuterte selvfølgelig også koronaepidemien, og jeg sa – du har jo et immunforsvar, eller noe sånt.

Hun svarte at hun lurte på om ikke det var sånn at siden dette viruset var nytt, så var det generelt mere sannsynlig at det gjorde en syk.

Og det er vel generelt riktig, jeg mener det er sånn at grunnen til at man eventuelt blir forkjøla flere ganger etter hverandre normalt kommer av at det kommer nye bakterier eller virus i løpet av samme sesong.

Så det stemmer jo forsåvidt.

Men det er vel omtrent sånn at det at du ikke blir syk av en smittsom sykdom jo også kan skyldes at ditt eget immunforsvar, med alle sine elementer, har klart å motstå det, selv om det er første gang.

Du blir ikke syk selv om du i teorien kunne blitt det. 

Det kan jo godt skje, alle får jo ikke influensa i løpet av en normal vinter, heller.

Eller du har fått en vaksine på forhånd, selvfølgelig.

Eller du har allerede vært syk og blitt frisk, og kroppen “husker” akkurat det viruset. Det er jo den muligheten liksom alle tenker på, også. Naturlig immunitet, kalles vel det.

Men det var det som var mitt poeng, at immunforsvaret normalt vil gå i gang hver gang det skjer et eller annet “angrep” utenfra, og forsvare seg, også mot nye og ukjente virus eller bakterier, og altså, noen ganger får man det til, også uten noen spesifikk forberedelse.

Eller det treffer ikke akkurat meg, kanskje av helt andre grunner, jeg vet ikke.

Jeg minner også om at det finnes andre medisinske tradisjoner i verden enn vestlig medisin, og jeg tror ikke på at ikke det finnes en masse kunnskap i andre land om hvordan man holder seg frisk og hvordan man blir frisk av sykdom. Vår såkalte skolemedisin kan en masse, men alt er et litt for stort ord i mange sammenhenger. Det betyr i mitt hode at våre leger har mange løsninger på problemer, men at det også kan finnes andre veier til målet regner jeg som opplagt. Jeg tror ikke generelt en lege vil være uenig, det vil komme an på hva det er snakk om.



Next »