Hvis jeg ikke har misforstått består immunforsvaret av flere eller mange deler, altså, det er ikke ett organ som ordner alt, selv om noen organer og elementer i kroppen spiller en viktigere rolle enn andre.
Spør man en forsker om noe gjelder det jo også å forstå svaret sånn noenlunde.
Det er visse ting du ikke så lett får en forsker til å si.
Husk på at forskning normalt går ut på…tja, å finne sannheten om et eller annet, for å si det enkelt, å gi en bestemt beskrivelse av virkeligheten, vil jeg også si.
Det betyr for det første at uansett hvor mye du vet, fordi du har en utdanning og kanskje mange forskningsarbeider allerede bak deg, som selvfølgelig har gitt deg mere kunnskap om forskjellige ting – selv om du har alt dette i hodet og bevisstheten, må du i prinsippet starte på scratch hver gang du begynner på et nytt prosjekt, i hvert fall i den forstand at konklusjonen ikke kan være gitt på forhånd. De få gangene noen faktisk er tatt for juks, er vel det som har skjedd stort sett at de har fikset på dataene så de passet med hypotesen, altså det man trodde skulle være resultatet.
Det stemte ikke, det man trodde, men man ville ikke akseptere det.
Det går jo ikke, og det skjer heller ikke ofte.
Diskusjon om ting kan det jo være, det er normalt.
Selv om man må akseptere at selve prosjektet er det som bestemmer resultatet, med de krav til metode osv som finnes, er det klart man som forsker har oppfatninger om mange ting, og de vil til en viss grad styre tenkningen din i arbeidet. Man befinner seg i en tradisjon og i en eller annen tenkemåte som hører til, nok en gang til en viss grad.
Man forholder seg jo til det også. Visse ting blir sett på som noe du ikke kommer utenom, mens andre sider av saken gir grunnlag for diskusjon, eller det finnes valgmuligheter.
Og selvfølgelig er det meningen i forskningen å finne noe nytt, og det betyr også at det at noen er originale og kreative i tankegangen, selvfølgelig vil bli belønnet, særlig hvis de interessante resultatene faktisk kommer.
Du får kred for å være original, for å si det sånn, hvis din tankegang fungerer, i den forstand at den gir oss ny kunnskap.
Men du må fortsatt forholde deg til det feltet du er i, gjør du noe uvanlig må det begrunnes, og godt nok.
Du kan uansett ikke starte med en konklusjon, du starter med en hypotese, og så sjekker du om den stemmer, basically, eller om du finner ut noe helt annet enn det du trodde var tilfelle.
Uansett om resultatet passer deg eller oss eller hvem som helst.
Det er jo grunnen til at det spiller en rolle hvem som betaler for forskningen og at den skal være fri, ikke egentlig styrt.
Forskning er i sin natur forutsetningsløs i den forstand at man må være åpen for forsåvidt hvilke som helst resultater, enten man er sosiolog eller medisiner eller kjemiker eller noe annet.
Du får altså ofte ikke så lett en forsker til å utelukke en mulighet hvis du spør om noe, av disse grunnene. Jobben går jo ut på å være åpen for noe ingen har tenkt på eller vet.
Og det kommer selvfølgelig an på, men at det er en mulighet for noe betyr ikke nødvendigvis det samme i hverdagsspråk og forskerspråk, hvis man skal kalle det for det.
Nå.
Et immunforsvar har vi jo alle sammen, med sine forskjellige deler eller funksjoner, og hvordan det fungerer har forskere et begrep om, og vi andre har også en oppfatning om hvordan vi beskytter oss selv og familien mot sykdom, det er i hvert fall lurt å ha det.
Jeg snakket med en venn her om dagen, og vi diskuterte selvfølgelig også koronaepidemien, og jeg sa – du har jo et immunforsvar, eller noe sånt.
Hun svarte at hun lurte på om ikke det var sånn at siden dette viruset var nytt, så var det generelt mere sannsynlig at det gjorde en syk.
Og det er vel generelt riktig, jeg mener det er sånn at grunnen til at man eventuelt blir forkjøla flere ganger etter hverandre normalt kommer av at det kommer nye bakterier eller virus i løpet av samme sesong.
Så det stemmer jo forsåvidt.
Men det er vel omtrent sånn at det at du ikke blir syk av en smittsom sykdom jo også kan skyldes at ditt eget immunforsvar, med alle sine elementer, har klart å motstå det, selv om det er første gang.
Du blir ikke syk selv om du i teorien kunne blitt det.
Det kan jo godt skje, alle får jo ikke influensa i løpet av en normal vinter, heller.
Eller du har fått en vaksine på forhånd, selvfølgelig.
Eller du har allerede vært syk og blitt frisk, og kroppen “husker” akkurat det viruset. Det er jo den muligheten liksom alle tenker på, også. Naturlig immunitet, kalles vel det.
Men det var det som var mitt poeng, at immunforsvaret normalt vil gå i gang hver gang det skjer et eller annet “angrep” utenfra, og forsvare seg, også mot nye og ukjente virus eller bakterier, og altså, noen ganger får man det til, også uten noen spesifikk forberedelse.
Eller det treffer ikke akkurat meg, kanskje av helt andre grunner, jeg vet ikke.
Jeg minner også om at det finnes andre medisinske tradisjoner i verden enn vestlig medisin, og jeg tror ikke på at ikke det finnes en masse kunnskap i andre land om hvordan man holder seg frisk og hvordan man blir frisk av sykdom. Vår såkalte skolemedisin kan en masse, men alt er et litt for stort ord i mange sammenhenger. Det betyr i mitt hode at våre leger har mange løsninger på problemer, men at det også kan finnes andre veier til målet regner jeg som opplagt. Jeg tror ikke generelt en lege vil være uenig, det vil komme an på hva det er snakk om.
