Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.
Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.
Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.
Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.
Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.
Så man får passe på - litt.
På fest også.
Død by...kind of.
Oslo er den eneste byen som er tørrlagt, så vidt jeg vet, bortsett fra butikksalg og polet.
Korona rammet ikke, men deler av folkets og politikkens reaksjon på korona. Jeg vet ikke hvor mange som fortsatt ikke bryr seg om at store deler av Oslo, inkludert næringsliv, knases, men dere kan godt si akkurat det – høyt og tydelig, så vi kan snakke med dere.
En legevenn fortalte meg for lenge siden en historie om en vitenskapelig undersøkelse hvor man hadde fortalt barnehagebarn at inne i dem holdt politiet på med å ta skurker.
Nivået på hvite blodlegemer hadde man målt på forhånd, og etter at dette var sagt, steg nivået i blodet, i den samme testgruppa.
Hvite blodlegemer er en viktig del av immunforsvaret.
Etterpå fortalte man det motsatte, så vidt jeg husker, at nå var de ferdige med å ta dem, og da sank nivået av hvite blodlegemer i blodet.
Et eksempel på at det ikke er umulig å tenke seg at psyken påvirker immunforsvaret.
Jeg har ikke noe bedre kilde, men stoler på at dette, i hvert fall, stemmer.
…med et juridisk språk.
Forbudet mot alkoholservering i Oslo er ikke nevnt.
Kutt alkoholforbudet, da.
Leder i en avis som nokså ofte støtter Fremskrittspartiet, som jeg vel ikke oppfatter som spesielt rause når det gjelder penger, generelt.
FrP, altså.
Det som virkelig betyr noe i de koronadiskusjonene er selvfølgelig…hvor dyp rynke i panna du har, hvor bekymret du er.
Hvis du går rundt og er glad, så er jo det et opplagt tegn på at du er uansvarlig, uansett om du akkurat har vasket hendene, og i hvert fall uansett hvilke argumenter du har. Da vet alle at de ikke trenger å høre på deg.
Det der er virkelig en underlig en.
Jeg tror ikke jeg vil kalle det så veldig virkelighetsnært, i hvert fall er det ikke nok til å finne ut av ting.
https://www.tv2.no/a/11774208/
Jeg synes dette ikke var en så dårlig oppsummering av situasjonen akkurat nå.
Et moderne diktatur, kan man jo si, akkurat som moderne fattigdom i Vesten og i hvert fall i Norge er noe litt annet enn på 30-tallet, i hvert fall var det det inntil nylig.
Jeg tror typisk norske metoder når man vil få det som man vil på tvilomme måter, er å gå bakveier, ignorering, kanskje forglemmelser, at noen har snakket sammen, antydninger istedenfor rene ord, sånne ting ødelegger diskusjoner og ordentlige avgjørelser når det er sånn, oftere enn tydelig og synlig brutalitet. Man gjør mest mulig uten at det merkes, og har man sagt noe galt har man tapt, så det gjør man ikke, uansett om det stemmer med det som faktisk skjer eller ikke.
Jeg sier ikke at dette skjer hele tiden, jeg sier at når det brukes tvilsomme eller skitne metoder skjer det ofte skjult.
Gradvise tilstramminger er vel heller ikke uvanlig, et lite skritt av gangen.
Idag ser man også etter min mening veldig tydelig et problem som finnes overalt, men som i dagens spesielle situasjoner, ikke bare i koronasammenheng, blir satt voldsomt på spissen:
At mange ikke synes naboens aktiviteter er viktige – “det må jo alle skjønne” – og at man da i praksis driter i det, man ødelegger for den samme naboen, fordi, i ens eget liv, i ens egen moral, eller i ens egne vaner, betyr det ikke stort eller er til og med sett ned på eller sett på som uvesentlig.
At man selv bare har én livsstil av mange ser man i sånne tilfeller ikke, man vet jo at…sånn er det.
Alle vet jo det.
Når det kommer en akutt situasjon synes det plutselig hvor problematiske sånne enøyde holdninger faktisk er.
Men for eksempel noens holdning til kunst og kultur har vært der lenge, og moralisme i forhold til drikking er ikke akkurat ukjent i Norge.
Er Oslos tilstand et samtaleemne på en normal og rimelig måte?
Er tilstanden til i hvert fall tre, eller var det flere bransjer det? Kultur, servering, turisme, hotell og overnatting, disse er i hvert fall rammet i den grad at vi i verste fall kan snakke om å skru utviklingen her i Oslo tilbake mange år, og antagelig mange andre steder, jeg klarer bare ikke å følge med på alt.
Hvis noen faktisk vil det, så please, rekk opp hånda så vi vet hva vi har å gjøre med.
Det argumenteres friskt med at festing og alkohol ikke er noe man egentlig trenger.
Det er koblet med at noen av de tiltakene som i praksis stenger ned Oslo halve døgnet – etter min mening ikke er funksjonelle. Nesten ingen smitteveier har gått via restauranter og puber. Det har vært noen få spektakulære tilfeller, men de kan heller ikke påvises i stor grad i statistikken, det er for lite, tvert imot ligger både kultur og uteliv, selv når man regner med disse, nært null smitte.
Faktisk.
Folk man diskuterer med på sosiale medier hører ofte ikke på dette, man møter isteden halvkvedede viser om at man ikke klarer å oppføre seg i fylla, det blir ikke brukt sånne ord, men det er noen ganger det som ligger bak.
Jeg er introvert og har ikke bruk for å gå å mye ut, for meg kunne kafeer og retauranter godt ikke ekistert, dette er meldlinger som kommer.
Underforstått, din sosiale livsstil kan ikke kreve noen plass.
Utspill diskuterer også ofte ikke situasjonen, men moralen eller den sosiale innstillingen til den man diskuterer med.
Norge viser frem en både autoritær og totalitær side, ikke minst når debatt-temaene noen ganger er nærmest 100% enten-eller – mener du vi ikke skal gjøre noe?
Nei, det mener jeg ikke, og det er et tema som egentlig ikke har vært et poeng for de fleste, og som uansett er usaklig i seg selv, etter min mening.
Men det brukes allikevel som argument mot å gjøre mindre eller gjøre noe annet enn – nærmest alt eller i hvert fall hva som helst som er…mer.
Det finnes mellomting som ikke vurderes, og det finnes som sagt tiltak som bommer på målet.
Helseargumentene må som alt annet måles mot andre hensyn, også i denne situasjonen. Dette er også politikk, og legene kan ikke styre politikken.
Og de argumentene må også sjekkes i seg selv.
Hva tror du skjer med en middelstor by som du – mer eller mindre – stenger ned?
Jeg har selvfølgelig ikke oversikt.
Men jeg bor såkalt midt i smørøyet, nederst på Grünerløkka, som pleide å være en såkalt litt kjip del av byen, og som ble ganske grundig pusset opp på flere måter omtrent da jeg flyttet inn, ikke minst langs Akerselva, som er rett utenfor, det er nå et fint parkområde hvor man kan gå tur eller sole seg på en benk når det er vær til det.
Noen narkomane var ganske riktig et problem, ikke fordi de plaget noen mens jeg har vært her, direkte, men selvfølgelig, sprøyter og sånt er jo ikke så koselig å ha i parken. Men deres liv er et uløst problem, og man løser jo ikke det problemet ved å dytte dem heller rundt i byen. Jeg regner med at det kanskje skjedde, i hvert fall tror jeg ikke de er nede ved elva lenger. Jeg er ikke helt sikker, det er en stund siden jeg var akkurat der.
Man må passe seg for ting i en by, også, lære seg hvordan man håndterer sånne ting, og det er også normalt at man diskuterer hva man skal gjøre med det som nå finnes av problemer der man bor eller i byen.
Men når den diskusjonen sprer seg litt for langt vekk fra begivenhetenes sentrum, da begynner jeg å mene noe.
Det som skjer, i mitt nabolag, er, ok, det dukker opp plutselig joggere, som det i grunnen ikke pleier å være så mye av her. Det spiller jo ingen rolle, men det er jo et tegn på at…vel, et sted må energien til et menneske ut.
En annen ting som skjer, og som også skjedde i vår, er at det dukker opp folk som man heller ikke vanligvis ser så mye til her, folk man lurer på hva driver med, hvorfor er de her, hvem er de, liksom. Som byboer, og da snakker jeg om det gamle sentrum. i hvert fall, så utvikler man en nese for trøbbel, fordi noen faktisk er såpass på høykant eller har hensikter som ikke passer meg heller. Jeg er ikke motstander av å ha politi, jeg er bare motstander mot å gripe til vold når det er mulig å gripe til andre redskaper, verbale og sosiale, for eksempel. Sånt tar lenger tid og må gjøres på forhånd, politiets jobb er vel ganske ofte akutt. Men særlig sånn som noen av dem også tenker, deler av politiet, kanskje ikke så små deler heller, noen tenker forebygging og avdemping istedenfor konfrontasjon og vold, som jeg fortsatt synes en del i diskusjoner har en tendens til å være raske med. Jeg synes heller ikke at alt skal være lov, men jeg mener jo at det å være litt tilstede i sitt eget nærmiljø er et probat middel mot mange konflikter. Men man kan ikke vente til eventuelle problemerhar vokst oss over hodet, man må faktisk være litt sosial rundt hushjørnene, nok folk må i hvert fall det etter min mening. Det ville hjelpe alle hvis det i hvert fall ble akseptert og kanskje til og med bifalt.
Som sagt, noen folk på gata lukter av trøbbel på noen hundre meters avstand, sånn har det alltid vært. De finnes vel på bygda også, og jeg kan forestille meg at det ville ta meg i hvert fall litt tilvenning å finne ut av hvordan man lever og overlever et mindre sted også, som her. Problemene er selvfølgelig ikke de samme eller kommer i samme innpakning, de samme tingene har heller ikke de samme dimensjonene, nødvendigvis, men noe er det jo alltids uansett hvor du er.
Men når det da plutselig lusker folk rundt hjørnene som jeg intuitivt unngår uansett hvor, og som man under normale forhold ikke ser…jeg vet sånn sett ikke hva det er et tegn på heller, jeg kjenner ikke dynamikken i det man sikkert kan kalle den kriminelle verden, hvis det er det det handler om. Den finnes vel i hvert fall også, eller kanskje det er noe helt annet.
Jeg slo av en prat med en helt vanlig fyr som satt nede på en benk og tok seg en øl, i sommer, var det vel, han var IT-frilanser og hadde normalt masse å gjøre, og plutselig stoppet alt opp, det var ingen oppdrag. Han hadde hittil i livet aldri opplevd å ikke jobbe eller ikke kunne jobbe, og syntes det var en svett opplevelse.
Jeg har møtt folk som ble innlagt av samme grunn, medpasienter på sykehuset. Ikke noe spesielt ellers, bare søte og hyggelige mot meg og sikkert ellers, men jobben fylte såpass mye i livet at det tippet over når den forsvant.
Men en vanlig natt, her, så vil man treffe noen, temmelig regelmessig, og de er ikke så veldig farlige, det er folk som edru eller litt småfulle er på vei hjem fra byen, og med mindre du er ute etter trøbbel, så møter de i hvert fall meg med rimellig godt humør eller mere. Det er folk som jobber ute, og de er vel normalt slitne etter en økt på jobb, de er på vei hjem og eventuelt innom butikken for å handle til nattmat, men de overfaller heller ikke noen i en bakgate.
Kort sagt er byen vanligvis befolket av mennesker på nesten alle døgnets tider som i bunn og grunn vil deg vel hvis du tar dem sånn, på gatenivå er det ikke vanligvis farlig å bevege seg her. Som sagt, ethvert sted har sine ting man må passe på, og det gjelder også for en by. Det finnes selvfølgelig også problemer som dukker opp, som man er nødt til å gjøre noe med, fra tid til annen eller mere konstant. Da starter diskusjonene, og som sagt, det ser jeg på som normalt, så lenge det ikke blir alt for mange stressa innspill fra folk som har opplevd byen for et par mannsaldre siden og nesten aldri mere, eller knapt har vært her.
Og som ikke liker byen eller byer i sin alminnelighet, det synes jeg faktisk nesten også er en nødvendig kvalifikasjon for å delta i diskusjonene.
Det er noe som heter lokaldemokrati, selv i Oslo. Jeg prøver å være forsiktig med å blande meg inn i saker andre steder, selv om gode venner noen ganger skriker om ting som også utenfra virker opplagt, jeg mener, jeg har også bodd i nærheten av sykehus som ble nedlagt, helt eller nesten helt, Jeg liker ikke disse regjeringene noe bedre enn folk eventuelt gjør i Kristiansund eller andre steder, på grunn av sånne ting. Jeg er noen ganger sikkert mere forsiktig enn jeg burde, men det er tross alt ikke mitt sted og jeg føler ofte jeg ikke vet nok.
Men generelt, det at folk løser problemer på andres vegne – man burde være litt forsiktig med det, og det er det søren meg ikke alle som er.
Du trenger jo ikke en øl.
Eller musikk, neida, langt ifra. Det er i hvert fall ikke noe primærbehov.
Eller sosial omgang, som det heter? Heller ikke. Ensomhetsmedaljen burde kanskje deles ut i Norge, i tilegg til andre konglelige ordener.
Takke f… for de lokale muslimer, eller folk fra muslimske land, mange av dem er vant til å klare seg uten alkohol og er fortsatt like hyggelige. De er for meg et daglig pluss i tilværelsen, gir man dem noe får man masse tilbake.
Det gjelder jo også hvem som helst som jobber i butikk, forresten, norske eller ikke norske, på den ene eller andre måten, normalt er de sosiale på jobb.
Så vet du hva dine meninger fører til – her, altså, langt fra deg?
Jeg trodde kanskje ikke det var akkurat dit vi skulle, altså alkoholforbud og stenging klokka sju eller noe sånt? Selv såkalt muslimske byer lever ikke sånn, det må være i hvert fall en generell misforståelse, hvis beskrivelsen til ymse venner og bekjente stemmer, og jeg har vel ikke noen grunn til å tvile på det. Verden er jo stor, i grunnen, men…
Om de liksom drikker eller ikke, som det heter på ekstra godt norsk, vet jeg ikke alltid, noen gjør det vel, det er jo ikke sikkert de kommer dritings hjem etter tre dager av den grunn etter å ha brukt opp månedens husholdningsbudsjett. Kanskje en øl eller to holder, hvis de gjør det i det hele tatt. Eller de drikker noe annet. Te, fruktting, hva heter det, mango lassi, det finnes så mangt, i dag på mange steder. Det er jo ikke sikkert de er muslimer, en gang, alle sammen, men jeg hører i hvert fall om at de er hjemme av og til, noen av dem, og i mitt vokabular fester noen hele natten noen ganger når de er på ferie, tenk det, kanskje til og med uten alkohol, men det høres ut som om det er noen andre mennesker der, og noe å spise, for eksempel. Jeg får tips om steder å dra og hvor det er fint å spise frokost dagen etter, og hva man får til frokost de stedene.
Jeg burde skrive ned flere sånne tips, jeg har for lite penger å reise for og ting forsvinner for meg.
Det er faktisk leit.
Mat er i hvert fall helt klart et felles tema.
Og å være…sosial.
Redigert…
Ikke fra der jeg bor, men Holbergs plass, rett ved SAS-hotellet.
