Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Noen snakker om at min frihet stopper der din begynner, men å tenke sånn avhenger også av at du vet alt om naboen, hva hun vil og trenger. Det er ikke så lett å få til, men det kan være lurt å begynne med at du ikke vet alt og at han på mange måter, om ikke alle, er forskjellig fra deg.

Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.

Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.

Det gjelder å finne balansen...

Kunst, i én genre, eller var det flere...

Legenes angst og andre sider av pandemi

Korona Posted on 13 Oct, 2021 12:56

Jeg er ikke i tvil om at legers og forskeres angst har preget politikken i pandemitid mer enn den burde, ikke all forventning om katastrofe har vært eller er realistisk.

Det er fortsatt heller ikke godtgjort at alle tiltak var godt begrunnet. 

En del av befolkningen gikk løs på alle, både i diskusjoner, og fra myndighetenes side.

De bransjene man ikke regnet som viktige eller viktigst ble mer eller mindre planlagt ofret, man brydde seg ikke, visste ikke hva man gjorde, heller.  

Et spørsmål er hva som skjer med muterte varianter av viruset, og det virker som om mye av den diskusjonen burde handle om grenser og karanteneopplegg. Det er vanlig at et normalt influensavirus også muterer, og det kan kanskje antas at de mutasjonene ikke er like i alle områder av verden, selv om utgangspunktet eventuelt var det samme.

Jeg har hørt snakk om i noen år, blant venner og andre, influensa som var “hardere enn vanlig” og med tildels uvanlige symptomer. Det er nok en gang bare en observasjon, jeg vet ikke om det har eksistert så mye av det at det har blitt fanget opp av systemet eller statistikken, eller om det hele også bare er egne opplevelser og ikke ny sykdom. Eller om det er noe nytt i det hele tatt.

Jeg har ikke argumentert for å gjøre ingenting.

Det er en lite smart tenkemåte eller vane i diskusjoner, helt generelt, i debatter som foregår, at man forestiller seg det verst tenkelige og det mest ønskelige, og så lager man det til generelle posisjoner i en diskusjon. Det hender det finnes, men absolutt ikke alltid. Mellomposisjonene er vel ofte mere realistiske og nyttige for samfunnet.

Når diskusjonen blir opphetet hører man ikke nyansene i motstanderens argumenter eller standpunkt, og i dette tilfellet sa mange og regnet mange med at hvis man i det hele tatt hadde innsigelser mot noe av det som blir gjort og sagt, så ble det antatt at man mente at det ikke skulle vært gjort noe.

Denne måten å tenke på er ikke uvanlig blant legfolk, og blant fagfolk når man diskuterer andre ting enn deres spesiale. Har man et spesialfelt vil man selvfølgelig ha nyansene med seg i det feltet, men det er slett ikke gitt at de nyansene følger med inn i andre diskusjoner, selv innen helse når det er helsepersonell det er snakk om. Tabloide overskrifter er vanlig i hodet for veldig mange, både konkret som kilde, og som form på ens personlige utspill. 

Det gjelder ikke bare nettroll.

Jeg mener vi ikke skulle gjort alt, og ikke bør gjøre alt.

Det finnes en latent fascisme i Norge også, det har blitt ubehagelig tydelig de siste årene. En evne til å sette alt inn når det virkelig trengs høres positivt ut, men spørsmålet er om det man tenker og gjør da er rasjonelt nok, og hvem og hva det går ut over. 

Det er ikke alle situasjoner som krever at man setter alt inn.

Smittet betyr ikke automatisk spesielt syk.

Norge har ikke vært blant de hardest rammede, og det skyldes ikke bare at vi er nazi til å følge regler. 

Det meste har vært sagt et par ganger.

Spredt bosetning og geografisk isolasjon må jo få utslag på smittespredning. 

Ikke så mye kyssing på kinnet (desto mere klemming, vanligvis) – men noe av det samme, får man vel anta. Vi fleipet jo til å begynne med om at vi endelig fikk noe igjen for vår distanserte væremåte her oppe i Norden.

Lav forekomst av antibiotikaresistens (antibiotika til bruk ved sekundære infeksjoner) burde kunne sees på statistikken over antall døde. Våre kropper er også mere vant til å takle infeksjoner selv, vi får ikke antibiotika hos legen for det som regnes som småtteri, det gir både mindre resistens av denne typen i befolkningen og vel generelt mere motstandskraft mot sykdom.

Livsstilen i Norge er også annerledes enn i andre europeiske land, for eksempel er friluftsliv fortsatt temmelig vanlig, opp i høy alder. Det må vel også bety større motstandskraft mot sykdom, som burde kunne registreres på statistikken for syke og døde, ikke smittede. I hvert fall er det en antagelse.

Alle land har selvfølgelig, også i Europa, til en viss grad sin egen kultur, generelt forskjellig levemåte, som vil kunne slå ut på forskjellige andre måter ved at befolkningen har ulike sosiale og personlige vaner i ulike land.

Alle land har også delvis sine egne måter å organisere både helsevesenet og samfunnet generelt, lover og offisielle reaksjonsmåter av alle slag. Også helsefolk sier hvis man spør at dette kan gi utslag i de aktuelle statistikkene for korona, men jeg vet ikke om noen har kunnskap nok, oversikt over sånne ting, til å gi et overblikk. Allikevel synes jeg det virker rimelig å tro at det gir utslag på mange tall. 

Når det gjelder forskjellig innvirkning av kulturen på selve kroppens funksjonsmåte, synes jeg vel heller ikke dette er tema som kan utelukkes fra diskusjonen.

Man har vel lenge skilt kjønn, alder og andre mere tradisjonelle parametere i forskningen om helse, og diskutert forskjellige gruppers forskjellige helse. Jeg vet ikke hvor langt forskning og diskusjoner i fagmiljøer er kommet når det gjelder helsemessige sammenhenger mellom kropp og psyke, men jeg synes ikke, nok en gang som legmann, det er en urimelig idé at dette også kan være med på å gi forskjellige utslag av samme sykdom i to befolkninger, to land, for eksempel, med forskjellige vaner og kultur. 

Selv om jeg selv er delvis nokså åpen for andre tenkemåter i medisin, er man vel ikke nødt til å gå med på hvilke som helst premisser fra alternativ behandling eller andre medisinske tradisjoner for å slutte seg delvis til det de gjør og tenker. 

At fedme er en stor risikofaktor i en befolkning for å dø av COVID, har noen rukket å sjekke, og det er jo generelt, i de rike land, et veldig tydelig og utbredt livsstilsproblem.

Men Norge ligger i hvert fall ikke øverst på lista over de “rike” land når det gjelder det.

Våre befolkninger, i Europa og verden, er også mere kulturelt blandet idag, som vel er enda en annen ting, man tar med seg en kultur inn i en annen og får nye vaner, som sikkert også vil slå ut på helsa. 

Vi spiser vel fortsatt nokså mye fisk i Norge? A- og D-vitamin beskytter fortsatt mot influensa og forkjølelse. Tran er det vel også fortsatt en del som tar?

At mange ferierer eller rett og slett bor i Spania eller andre varmere land, er miljømessig vel ikke så lurt, men det gir mange av oss mere sol, som helsemessig kanskje kan være en fordel i denne sammenhengen.

Hva man ellers vet om dette, generelt, vet ikke jeg helt, hverken her eller ellers i verden.

Ernæringsfolk virker som om de har kunnskap om sammenhenger mellom psyke og kropp som burde frem i medisinske diskusjoner, hvis den ikke er der allerede.

En epidemi vil ebbe ut av seg selv når en tilstrekkelig stor del av befolkningen er immune.

Det kan idag skje “kunstig” gjennom vaksinering av alle, som alle snakker om og mange ventet på, og det er en helt ny ting at man i prinsippet nesten kan løse problemet på den måten. Jeg har hørt leger snakke om muligheten for å utrydde influensa. Hvis det er en våt drøm, har vi enda en diskusjon foran oss.

Jeg er usikker på om alle land har råd til å vaksinere alle, men vi har jo det.  De vaksinene man bruker er tydeligvis en egen diskusjon, men jeg tar ikke den her.

Vi må vel også regne med at utviklingen i retning naturlig immunitet foregår i befolkningen mens en epidemi pågår, det er historisk sett, i hvert fall, den vanlige måten en epidemi tar slutt. Det store flertallet av de som blir smittet blir friske igjen på naturlig måte ved at kroppen og hele systemet klarer sakene. Det siste blir noen ganger fremstilt som en rar ting, men det er jo ikke noe nytt i det.

Men et ekstra problem med en epidemi i dagens verden er at vi normalt reiser mye, både vanlige jobbreiser, ferie, og arbeidsinnvandring. Dermed vil jo utviklingen i ett land ikke bety alt, man kan plutselig få påfyll av virus fra andre steder, og oftere og raskere enn før.

Og når viruset muterer vil det i prinsippet være et nytt virus, men ditt eget immunforsvar vil jo i mange tilfeller klare å håndtere det også. Alle blir, nok en gang, ikke syke, tvert imot, det er et lite mindretall som blir det.

Grunnen til at man eventuelt får influensa to ganger i en vanlig sesong, er at viruset har mutert. Er det det samme man får i seg to ganger blir man i hvert fall ikke syk annen gang, da er man immun. 

Det er ikke nytt, altså, at noen ikke blir syke av et virus selv om de utsettes for det, mens andre blir det. Det er mange ting som gjør oss generelt sterke eller svake, og mange ting som påvirker evnen til å motstå sykdom av forskjellig slag.

Men i og med at viruset muterer er det grunn til å passe på så lenge epidemien er i gang i verden, og vel da særlig grensepasseringer. Man er ikke helt ute av situasjonen like lett som for 100 år siden, eller 70.

Dermed antar jeg, som legmann i helsefag, at hele greia vil ta lengre tid, og at det å passe på grensene er en nokså avgjørende ting for å få samfunnet til å fungere så langt det går mens en epidemi pågår. 

Jeg synes kanskje, generelt, man skulle legge vekk de fascistiske tendensene som har stukket tennene fram de siste årene, heller ikke være for slappe, men finne en mellomting som vi kan leve med uten å ødelegge våre liv eller vårt samfunn fullstendig for å beskytte oss mot en sykdom som jeg fortsatt lurer litt på hva er.

Alt dette burde det egentlig være politikeres og byråkraters jobb å lese seg opp på, det betaler vi dem faktisk for.  Det finnes fortsatt en uvitenhet hos politikere, i miljøet, virker det som, etter at vi har vært i dette i flere år. Politikk kan ikke være bare slåsskamp, det bør inneholde saklighet også. 

Allikevel vil man kunne anta at vi nyter godt av de fordelene jeg har nevnt, og av de forholdsreglene man tar. Men Norge i hele fjor var smittemessig og sykdomsmessig rolig etter at den første bølgen hadde lagt seg, uten at man trengte å stenge ned alt.

Det siste er et faktum som veldig mange ikke hører når man sier det.

Situasjonen i Norge har faktisk vært nokså fredelig.

Hvor ille er selve sykdommen sett fra et samfunnsperspektiv? Man kan ikke stoppe samfunnet av en hvilken som helst grunn. 

Man kan jo ta det der fra flere synsvinkler.

En del av diskusjonene foregår i et gammelt språk og med en gammel tenkemåte. Forståelsen av at mennesket er en helhet av psyke og kropp burde for eksempel få en, som jeg sier, til å tenke noe rundt hvorfor den slår ut forskjellig i forskjellige land og i forskjellige kulturer. Det er vel i og for seg helle ikke noen nyhet uansett sykdom, men at livsstil og personlige vaner delvis lar seg systematisere etter kultur er også gammelt nytt i hvert fall i andre fag enn medisin, og at det kan slå ut i forskjellig typer sykelighet, forskjellig utslag av én sykdom, mener jeg i hvert fall burde være et tema. I tillegg kommer selvølgelig alle materielle og samfunnsmessige utslag de kulturforskjellene medfører, som vel er lettere å se og kartlegge.

Tenkemåten som det offisielle samfunnet har prøvd å takle dette med, virker delvis som forrige generasjons helsetankegang. På noen måter nyttig, men det er kanskje ikke nok for å forstå alt.

Et spørsmål er jo for meg, som sagt, om det er selve sykdommen som er så alvorlig, eller om det er nedslaget i befolkningene som er det.

Det skal sies at dette kommer i en historisk situasjon, etter min mening, med virkelig store sosiale og kulturelle endringer, som kommer faktisk ikke minst av velstandsøkningen i verden, som grovt sett fører til klimakrisen, som i sin tur fører til eller forsterker flyktningeproblemer, og i tillegg til flyktninger, reising og flytting over landegrensene og kommunikasjon via nettet, som gjør en del folk utrygge, med eller uten grunn. Samfunnene er nødt til å tilpasse seg en ny situasjon kulturelt sett.

Jeg må se nøyere på tall.



Mennesker. Ikke maskiner.

Korona Posted on 24 Sep, 2021 16:12

Det er jo ikke bare å skru på lyset, så er alt på plass igjen. Det gjelder restaurantbransjen også.

Det har vært restriksjoner fram til nå, og det betyr jo at det ikke har vært mulig å jobbe normalt.



Grenser for ansvar

Korona Posted on 18 Jul, 2021 03:22

Korona handler ikke bare om et virus.

En lege kan bestemme temmelig strenge ting hvis han eller hun føler at pasientens liv står i fare.

Sterke reaksjoner kan også komme i kamp for eget sykehus og dets behov, kamp med systemet eller med politikere, men det er selvfølgelig en annen historie.

Jeg husker fra den tiden jeg var lagt inn på psykiatrisk at det fantes en grense for selv psykologers vilje til å samarbeide med deg. Den gikk gjerne der hvor du begynte å sabotere opplegget deres på måter som var lite konstruktivt. Jeg hadde nesten ingen sånne problemer, jeg oppførte meg også bra og oppfattet omtrent alt personale jeg traff som velvillige og ute etter å hjelpe meg kort og godt så mye de kunne. Andre også, for all del, men jeg hadde ikke overskudd til å følge helt med på alt det.

Men jeg tror den grensen fantes, hvis du for eksempel ikke kom til terapitimer hadde jeg en følelse av at du kunne bli kjibbet ut. Om det skjedde vet jeg faktisk ikke, følelsen var at det kunne skje, det var jo køer, andre pasienter som trengte hjelp, og man merket i hvert fall noen ganger at man tangerte en grense.

Det fantes også i min historie et par katastrofale feilvurderinger fra behandlere. Men det er en annen historie.

Resten gikk an å forholde seg til, også mange ganger helt utrolig bra.

Så det gjorde jeg så godt jeg kunne. 

Det er ikke noe rart i at et behandlingssystem har grenser.

Men en lege er vant til å operere innenfor helsevesenet, enten som privatpraktiserende eller på et sykehus.

Det er ikke det samme å styre et land under en epidemi.

Politikere må ofte finne seg i for mye kritikk, sier jeg som har kritisert mye selv, men man blir desperat av å bli nesten sperret inne.

Jeg blir.

Jeg prøver å ta hull på noen myter, etter min mening finnes de.

Eller kanskje det er mere fornuftig å kalle det et forsøk på å etablere noen sannheter i offentligheten.

Et koronavirus er ikke en ny type virus. Det har blitt sagt, sikkert ikke av fagfolk, men i diskusjoner blant folk. At hver ny influensaepidemi skyldes en helt ny type virus er vel ikke riktig, hvis jeg ikke har misforstått helt, det har ikke pleid å være dramatiske endringer i dette hvert år selv om hver virusmutasjon eller type er en ny genetisk konstruksjon. Hvis dette ikke stemmer får noen korrigere, men fenomenet influensa har vært kjent lenge til tross for stadig mutering.

Når det gjelder smitte er det snakk om en luftveisinfeksjon, og selv om vi sikkert har fått ny og mere detaljert kunnskap om smitteveier det siste året, har vi ikke vært uten kunnskap om smitteveier under en influensaepidemi. Det er vel for eksempel vanlig at smitten i stor grad skjer blant barn og unge, mens de eldre er de som blir syke.

Forskjellene fra en influensaepidemi har kanskje handlet om graden av smittsomhet, men ikke prinsipielt om smittemåter, såvidt jeg har skjønt det. Og det har handlet om tildels store forskjeller i hvor syke de som ble syke ble, for å si det klønete, noen smittede merket det knapt mens andre følte de var døden nær.

I hvilken grad dette har vært tilfelle vet jeg ikke.

Et spørsmål som former seg  mitt hode er om det er snakk om en helt ny sykdom som er skummel, eller om det handler om at måten vi reagerer på plutselig både er annerledes enn før, og sees tydeligere. Verden er på mange måter på høykant, og gjennomsiktig, også, på grunn av nettet og datamaskiner. Det er ikke vanskelig å se at det i hvert fall delvis er tilfelle mentalt.

Politikken er i tillegg usedvanlig ustabil sammenlignet med for bsre noeh år siden, noe som har påvirket denne epidemihåndteringen også, og fortsatt gjør det internasjonalt.

Det trenger ikke være 100% det ene eller det andre her heller, men leveforholdene i verden er mildest talt i endring, det må man kunne si.

Hvis man tar på alvor det som finnes av ny kunnskap om forholdet mellom kropp og psyke, kan man ikke helt utelukke forklaringer som blander de to “feltene”. En idé som kanskje er undersøkt noe, men som fortjener oppmerksomhet i offentligheten, er hvor forskjellige vår levemåte gjør kroppens funksjonsmåter, også definert etter nye ideer om altså kropp/psyke.

Enkelt sagt er det en mulighet eller en idé at påvirkning utenfra slår ut mere psykisk for noen, mere fysisk for andre. Dette er en veldig generell formulering, men jeg synes den fortjener å bli tatt med inn i mere konkrete forskningsspørsmål, hvis det ikke allerede er gjort.

Norge har vært spesielt lite rammet, og ikke bare på grunn av strenge regler.

Når det gjelder smittespredning har det vært nevnt mange ganger ting som nok stemmer, at vi bor spredt, få mennesker i et ganske stort land, at vi ikke bor mange sammen i én leilighet, at vi ikke kysser hverandre på kinnet hele tiden, at en del har en distansert væremåte.

Antibiotika er ikke overdrevent mye i bruk i Norge mot småting, noe som må være med på å styrke immunforsvaret vårt, vi er vant til eller det er vant til å fikse ting mest selv, og er vel dermed sterkere jevnt over enn det ville vært med en mere slepphendt håndtering av disse medisinene.

Antibiotikabruken i norsk landbruk er også rekordlav i forhold til andre land, men jeg er usikker på hvor mye eller hvordan det påvirker oss som spiser maten. 

Det er vel fortsatt nokså vanlig, tildels opp i høy alder, å gå mye tur, også lengre turer eller i hvert fall på fjellet, og det må vel også gi oss styrke til å motstå infeksjoner av denne typen. Det er vel heller ikke utenkelig at en sånn livsstil som vi har hatt sitter i genene til en viss grad?

Når det gjelder hvor mange som ble alvorlig syke av denne infeksjonen, eller disse, har heller ikke det tallet blitt spesielt høyt hvis man ser på befolkningen, til tross for enkelte panikkmeldinger fra helsevesenet.

Hvordan helsevesenet, sykehusene osv egentlig har kunnet takle dette tør jeg ikke si, det tok meg litt tid å oppfatte at panikken mere gjaldt sykehuskapasiteten enn egentlig en angst for stor dødelighet eller sykelighet i befolkningen. Hver innlagte koronapasient legger beslag på mange hender, har jeg skjønt, i vanlig stell, så det er jo en grunn til panikken, og hvordan helsepolitikken egentlig har slått ut når det gjelder dette har jeg ikke klart å få med meg.

Enda en overdrivelse når det gjelder angst, beklger å måtte si det, fantes blant noen som såvidt jeg kunne skjønne overforbrukte matematikk med noe som for meg virket som dårlig virkelighetskontakt.

De viktigste parametrene for sykelighet i denne epidemien har vært alder, fedme (en overraskelse, hvis jeg forsto det riktig) og sukkersyke. Sikkert andre ting også, lengre ned på lista. 

Sukkersyke er utbredt i noen såkalte innvandrergrupper. Neppe alle, men det forklarer vel noen av de høye tallene for syke i enkelte miljøer i Oslo, for eksempel.

Norge ligger ikke spesielt høyt når det gjelder fedme sammenlignet med andre såkalte i-land, noe som også må være en delforklaring på at antallet syke her ikke har vært rekordhøyt.

Når det gjelder sukkersyke vet jeg ikke hvordan vi ligger an.

Verden er også mentalt en god smule på høykant, og jeg tror det er noe i at en del sykdommer eller tilstander endrer noe karakter hvis en person er det. Hvor viktig eller riktig det er å si det om dette vet jeg sånn sett ikke, men det er i det minste noe å tenke over eller sjekke hvis detstemmer og det finnes kunnskap om det. Hvis det jeg sier om kultur og kroppens funksjonsmåte også har noe for seg, kan det også være med på å forklare eventuelle forskjeller i reaksjonsmåter (jeg har ikke tall) – fordi man også møtes på andre måter enn før.  



Begynnelsen på…opprydning i tankene?

Korona Posted on 06 Jul, 2021 22:56

https://www.nrk.no/norge/fhi_-mer-forskning-kunne-avverget-kraftig-nedstenging-av-norge-1.15560262?fbclid=IwAR1YRSkcxkzMDwA7XxyK6B9zroBZz6JURqFq-4lmdHepgOOST2R0xRJx9rQ

Interessant, hvis det stemmer at det ville vært nødvendig med ny forskning.

Noen flere politikere burde lest seg opp mer enn de gjorde. Det hadde i hvert fall vært nyttig, kanskje nok til å håndtere dette mere fornuftig – tror jeg.



Koronadødsfall

Korona Posted on 27 Jun, 2021 22:12

https://www.ao.no/de-er-dode-og-kommer-ikke-tilbake/o/5-128-128372?fbclid=IwAR3kxSyz-LOwaOD9Qv408qCUhM-crGnFUFa2OskchSD7isQbjZhn38HUhWk



Komplikasjoner

Korona Posted on 21 Jun, 2021 11:54

Av de faktorene man kan påvirke, ligger fedme øverst på lista over faktorer som gjorde eller gjør deg syk av korona når du er smittet. Sukkersyke er nummer to. Alder øverst, men det er jo faktisk ikke en sykdom.

Sukkersyken forklarer vel noe av den prosentvis større andelen sykehusinnlagte en periode fra den såkalte innvandrerbefolkningen, folk med familiebakgrunn fra for eksempel Pakistan. Noen av dem sliter mere med diabetes.



Hvor realistiske har legene vært?

Korona Posted on 15 Jun, 2021 12:54

https://www.aftenposten.no/norge/i/0KLBLG/prognosene-bommet-fullstendig-paa-antallet-pasienter-igjen-og-igjen

Får ikke lest artikkelen, men jeg synes jo det er et spørsmål.



Noen spørsmål jeg ikke klarer helt å besvare

Korona Posted on 21 May, 2021 00:32
  1. Matematikken er ikke riktig virkelig, eller vi oppfatter ikke her ute hva det egentlig er snakk om. Noen snakker om eksponentiell vekst i smitte, og har angst for det. Men selv om det skulle være tilfelle, skjer det ikke dermed en eksponentiell vekst i antall syke eller døde. Det virkelig store flertallet forblir jo friske.

2. Hvis den eneste grunnen til at det er lite nedslag i Norge er nazi-følging av regler, og noen hevder det, hvordan rimer det med opp- og nedstenging – innenlands – i forhold til smittetall?  Og i forhold til grensestenging og -åpning?

3. Hvor mange er eller har vært skikkelig syke? Totalt?

4. Hvor viktig er relativt god norsk folkehelse for antall syke? De som er overvektige er nest mest rammet, det er den faktoren som slår ut sterkest etter høy alder, internasjonalt, i en studie som er gjort nå under pandemien. Da er det snakk om virkelig sykdom, ikke en lett variant. Vet man noe om hvordan de tallene ser ut for Norge? Norge ligger ikke spesielt høyt på overvekt til å være et rikt land.

5. Norge ligger lavt på statistikken for antall syke og døde av dette, jeg snakker ikke om smittede.

6. Er dette en ny type virus? Et koronavirus er ikke i seg selv noe nytt. Hva er nytt med dette?

Myndighetene. vil. ha. oss. til. å. sitte på rompa, mest mulig inne, og helst ikke røre oss. “Mobilitet” er visst ordet. Jeg har ikke oppfattet det helt før nå. Man vet jo hva det er, når det endellig går opp for en, men det er i hvert fall tvang.

Jeg husker jo noen diskusjoner om hvor smitteveiene var, ifjor en gang, og ett av argumentene for å stenge ned byen var at den ikke bare brukes av oss som bor her når kafeer og butikker er åpne, men av folk som bor i nabokommuner og andre steder. Og at smitte gjerne kan skje på lokaltogene og bussene, men uten at noen egentlig vet det.

Til det siste kan man vel si at en del ting må være sammenlignbare med en vanlig infuensaepidemi, måten viruset normalt smitter, for eksempel. Der må det jo være noen sannsynlige eller rett og slett kjente ting. Det er greit at en forsker liksom må starte på scratch og ikke ta noe for gitt, men altså...

En eller annen sa et sted at det er normalt at det smitter blant barn, mens eldre eller voksne blir syke. Altså for influensa. Jeg har ikke sjekket om det stemmer.

Dette er vel fortsatt definert som en form for luftveisinfeksjon? Med noen tilleggsfeatures som ingen – helt – har oversikt over?

Det siste avsnittet er vel på én måte riktig hver vinter hvis man tar forskerne skikkelig bokstavelig – det kommer et nytt virus hvert år. Spørsmålet er – eventuelt – hvor spesielt dette viruset er, og om det har vært lignende ting på gang en stund.

Dette innlegget snakker ikke om demokrati, men tendensene til udemokratisk politikk har vært her før korona.



Next »