I mangel av fryser lager jeg krem, eller kanskje fordi jeg liker krem minst like godt som is, og fordi jeg altså fant en antydning i en av de gamle kokebøkene om krem som dessert, kanskje til og med alene.
Det smaker i hvert fall bra nok, synes jeg, og man blir noen ganger slått av hvor enkle noen ting har vært, når man beveger seg bakover i historiske kilder.
Noe av grunnen til at man liker noe er vel at man ikke får det hele tiden, og dermed, lever man i et samfunn med stort sett mye lavere forbruk enn i dag og mye fattigdom, så kan gjerne krem i seg selv være en ganske stor nyhet på en meny.
Ikke dermed sagt at det ikke fantes innviklet kreativitet før i verden, og langt fra dermed sagt at man ikke kan sette i gang med morsomme ting i dag.
Kokketeknikker, i hvert fall for hånd, må jo være en form for kreativitet som er lurt å holde på med midt i en CO2-krise.
Dette er ikke avansert, men det funka i hvert fall ok.
En ballongvisp er som sagt effektiv å piske krem med – selvfølgelig kan man bruke en elektrisk en, men energimessig og pengemessig går det med temmelig mye på den måten, på noe du kan gjøre for hånd på et par minutter og attpåtil få noen kaloriers forbrenning fordi du beveger kroppen – litt.
Noen ganger er jo som kjent en millimeter nok.
Eller en og en halv. Jeg hadde oppi noe brunt sukker som jeg fant i en butikk på Grønland, som så ut til å være bare brunt sukker, altså ikke hvitt sukker blandet med melasse eller en lignende sirup, Det siste smaker jo også godt, det er faktisk én sukkervariant til. Ernæringsmessig tipper jeg dette er et hakk bedre. Det markedsføres som “rent rørsukker”, pure cane sugar, og jeg vet fortsatt ikke om det er noen ernæringsmessig forskjell på mindre raffinert sukker som er laget av sukkerrør eller sukkerroer.
Jeg må som sagt sjekke.
Litt sånt oppi, så smaker kremen i seg selv søtt, selvfølgelig, og alene gir det også litt av den typiske smaken av det vi altså pleide å kalle brunt sukker.
Når man tar på andre ting forsvinner litt av den smaken, men helheten påvirkes jo som kjent av delene, i hvert fall til en viss grad.
I batch nr to hadde jeg oppi litt fersk eplejuice med ingefær, én ikke så liten teskje var nok til et par spiseskjeer krem som var igjen. Jeg kunne lurt meg selv til å tro at det var noe brennevin oppi, litt av den calvadosen som nå var tom, for eksempel, eller konjakk, men det var det jo ikke.
En grei liten forfalskning.
Etter å ha stått et par kvarter smakte den kremen med eplejuice oppi ikke lenger fullt så attraktivt, noe var nok skjedd med kjemien, kanskje mellom ingefæren og noe annet.
Men servert med en gang smakte det skikkelig bra.
Jeg hadde noe frokostblanding stående, den typen müsli som er for søt til å fungere som frokost over lang tid, og som man nok burde rasjonere til unger fordi det er for mye sukker i det. Men det smaker godt, det nærmer seg godteri.
Sånne vaner kommer muligens fra USA, eller kanskje fra England, det virker som om det er noen felles (u)vaner der når det gjelder kosthold. I hvert fall noe man nok burde passe på å la være å bruke alt for mye av.
Men hvis man gjør enda mere godteri av det og rister det i litt smør og honning, og legger det til tørk på en tallerken etterpå (det går fort, noen minutter)…det blir nesten crumble, et ord som brukes på norsk av noen, i hvert fall, og som kommer fra engelsk.
Det sved seg litt første gang jeg prøvde, honning er følsomt, fullt av sin variant sukker, så jeg hadde neppe bestått kokkeeksamen eller fått god karakter med det resultatet.
Jeg reddet den forsåvidt med salt og litt mere både smør og honning, men trengte litt fantasi for å si det var 100%
På forsøk to brukte jeg en annen type honning, ikke flytende, som måtte smelte, men litt mere tid på smøret først var nok uansett løsningen, det trenger og tåler litt mere tid, så smelt det først i panna, før du har i honningen, og vær oppmerksom og kjapp når du rister müslien eller hva du har å ha i.
Man kan selvfølgelig lage ordentlig crumble, hjemmelaget, av et eller annet slag.
Det fungerte i hvert fall både med og uten eplejuice i kremen, og altså…ristet müsli over.
Redigert…