Den profesjonelle amatør

Fortsatt bare noter, jeg får prøve å få spilt inn seinere.

Det hender jeg må sende fra meg noter hvor kosmetikken ikke er helt i orden, for å si det sånn, her burde teksten ligget under notene på den ene og den andre burde vel hatt koret på en egen notelinje. Litt lettere å lese for en som kan spille hele greia på piano, da, på denne måten…

Men noen ganger må jeg bare få ting ut av hodet – helt orden på notasjonen får jeg fikse så snart jeg kan.

Ideene er ferdige.

“Ikke helt siste dans” er fra historier om Martin Luther, som teatergruppa lagde selv, i stilen en krangel mellom Martin og kona, en vakt foran stedet der han satt som nekter noen å komme inn med mat til ham fordi hun ikke kunne…passordet, og avslutningen er en skikkelig fest, med øl og langbord. Den er illustrert her, den teksten hører til det

Fotballfinale er fra en forestilling som handlet om hele fotballens historie, fra egypterne og fremover, og en halvpart som var litt mere sportsjournalistikk sånn som den nå…kan være. Avslutningen er et forsøk på å lage en bit av en sånn VM-sang som alltid lages til fotball-VM.

Jeg var med i en teatergruppe som etter hvert tok navnet Kleine Deutsche Szene her i Oslo. Leder var det meste av tiden Ulrike Niemann, profesjonell teaterregissør og kulturpedagog, en utdanning som vel ikke finnes her i Norge.

Claudia Lingscheid, spesialist i tysk litteratur, gjorde samme jobb en periode, og var ellers med hele veien.

Vi samarbeidet alle sammen om det meste.

Det var masse gøy.

Vi lagde en produksjon i året, med innimellom nokså mye sarkastisk humor – en bearbeidelse av flere Shakespeare-stykker, presentert på én kveld, fotballens komiske historie med journalistiske innslag, Luthers mer og mindre private historier, osv.

Jeg skrev musikken til de produksjonene jeg var med på, og spilte piano til, spilte dessuten skuespill, alt på tysk.

Gruppa sprang ut av miljøet i den tyske kirken, hvor jeg også var kirkemusiker, men hvem som helst kunne være med.

Jeg må se å få spilt inn så mye av denne musikken som jeg får til. Her er i første omgang notene på to av avslutningsnumrene, en gang til, det er publisert før, men ikke her. De satte punktum for virkelig mye sarkastisk humor, på egne vegne, ofte. Litt interessant å være med på tysk opposisjon til i hvert fall en god del ting, godt samfunnskritisk både her og der, i den normale betydningen av ordet.

Shakespeares verrückte Geschichten, Shakespeares sinnssyke historier, er en bearbeidelse eller viderespinning på Shakespeare-tekster, med både komiske og tragiske innslag. The Hamlet Rag tok ut lufta av ballongen til slutt i en kortversjon av Hamlet som avsluttet kvelden. Alle er døde når stykket begynner, men de ligger og kommenterer Hamlets forsøk på å være seriøs. Ofelia er også sterkt kritisk. 

Det musikalske temaet i denne ragen er noen år eldre enn forestillingen.

Das politische korrekte Scneewittchen, Den politisk korrekte Snøhvit, en teater-i-teater-forestilling, handler om en oppsetning av Snøhvit hvor en temmelig sprø regissør er mere opptatt av å få ensemblet til å meditere, og at man ikke kaller de kortvokste for dverger, enn egentlig å lage regi. Underveis får teateret økonomiske problemer, og en sponsor, et lokalt meieri, forlanger etterhvert annonseplass i selve forestillingen. “Tolle Milch” som finnes under, er “annonsen” for meieriet, Freisinger Milch.

Fordi jeg er en sigøyner arbeidsmessig dro jeg videre, men jeg håper de fortsatt er i sving. Korona er antagelig et problem for dem også.

Lenke til Facebook-siden til Kleine Deutsche Szene Oslo:

https://www.facebook.com/Kleine-Deutsche-Szene-Oslo-217818045273577

…med nytt navn.