Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Jeg tror vi alle føler frihet og trenger og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre. 

Systemer kan gi meg frihet, og systemer kan ta bort frihet.

Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.

Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.

Det gjelder å finne balansen...

Litt igjen av Christian IVs by, blant nyere forretningsarkitektur. 

Pålegg til oss

Ny, eller gammel tradisjonsmat Posted on 07 May, 2021 18:07

Tommel opp for “alpeost” fra Tine – mere smak, og i stil med en del gårdsost jeg nå har spist noen år on and off. Jeg kunne vært nysgjerrig på hva som fantes av ost også, i Norge, bakover, før krigen, for eksempel, men jeg har for lite greie på hvordan ost lages, og vel ikke tilgang på oppskrifter, selv om det selvfølgelig går an å finne ut ting hvis man vil og har tid.



Om å plukke ut av kverna

Ny, eller gammel tradisjonsmat Posted on 03 May, 2021 15:56

De pølsene…det meste av fettet satt fast i kverna, så det var nok ikke så dumt det med å kverne det skikkelig mange ganger, man dytter i hvert fall noe av massen et stykke videre hver gang.

Olaug Løken, som er min kilde til denne maten foreløpig, anbefaler kverning 4 ganger uten salt, deretter 12 ganger med salt for fine pølser, 6-8 ganger for grovere typer.

Jeg husker at det samme skjedde da jeg lagde leverpostei for ørten år siden, noe satte seg fast, men det var bare å åpne, plukke det ut og skjære det litt i småbiter, og så gikk det vel i kverna igjen en gang til. Leverpostei ble det.

Men jeg må da prøve en gang til, så jeg ser hvordan “vanlige” pølser kan lages hjemme.



Mislykka pløser

Ny, eller gammel tradisjonsmat Posted on 23 Apr, 2021 02:52

Jo jo, visst skulle det bli pølser.

Jeg hadde kjøpt inn oksekjøtt, bog, og sauetarmer. 

De siste så enda mindre ut enn de svinetarmene fra sist, men pytt.

Det var lagervare hos Strøm-Larsen, men ikke nyretalg, som man kan bruke som fett. Det gikk an å få tak i, men tok en fjorten dager å få.

Så jeg kjøpte noe skikkelig fett bacon isteden, og et par sommerkoteletter med ordentlig fettrand.

Siden jeg hadde kjøpt litt for mye oksekjøtt prøvde jeg å lage noe annet av det også, først. Stekt kjøtt med løk, kokt i egen kraft. Bog må jo koke en stund. Det endte med kraft, ikke kjøtt, som gikk i deigen.

Kvern var innkjøpt via finn, sånn gammeldags håndkvern, en tur ut i Bærum, en syrisk flyktning.

Så alt gikk i kverna, men det kan jo hende to gnger var litt lite, Olaug Løken snakket om femten-seksten eller noe sånt. Jeg var lat.

Men det som stoppet det helt var de sauetarmene. 

Det kunne vært mus.

Jeg fikk såvidt lillefingeren inn, så jo at det fantes en tarm med en åpning, men ga opp, det ble for smått. Neste gang, hvis det blir noe mere, oksetarmer, eller de samme som sist, svin, det gikk jo an.

Jeg stekte noe av farsen som kaker, men det manglet definitivt noe, det var skikkelig tørt selv om smaken var ok, med rosmarin, salvie, pepper, salt og resten av greiene.

Jeg lot tarmene ligge, de så ut som en liten skisse til en abstrakt tegning der de lå, og gikk til sengs.



Pølse

Ny, eller gammel tradisjonsmat Posted on 25 Mar, 2021 01:43

Det ble noen pølser.

De smakte virkelig godt.

Noen turer frem og tilbake i byen, innom flere slaktere, før jeg til slutt endte med grisetarmer fra Strøm-Larsen og oksekjøtt fra en slakter på Grønland. Begge deler var forholdsvis billig, det var vel den viktigste grunnen.

Hvis noen med rasisme i hodet flirer av å blande halal-oksekjøtt med svinetarmer, så gjør ikke jeg det, for meg som hverken er jøde eller muslim var det rent praktisk, jeg var sliten av andre grunner og orket ikke gå flere steder, og jeg ville gjøre det idag, prosjektet har ligget mer enn lenge nok i hodet. Jeg respekterer basically andres kulturelle eller religiøse regler, og de på sin side respekterer jo meg. Jeg kjøper mer eller mindre daglig svinekjøtt eller pølser eller andre produkter av muslimske ansatte i butikker, og hverken jeg eller noen av de jeg kjenner har noe ønske om å gjøre narr av den andre eller tyne noen til å spise ting de ikke vil ha. 

Jeg kjenner diverse veganere og veggiser som er sånn passe hvite i huden, uten at jeg bryr meg katten om det, men bare for å ha sagt det. Noen orker ikke oksekjøtt fordi det er for tung mat, noen tar så mye hensyn til dyrevelferd at de blir veggiser av den grunn, miljøet og dyrene og vi har ikke godt av den industrialiseringen av landbruket som noen presser på for å få til. Det mener jeg også.

Og hvis religion er religion, så husk på at i hvert fall troende jøder har akkurat det samme forholdet til svinekjøtt og noen andre ting. Troende hinduer spiser ikke okse eller ku.

Og so what, sett fra mitt vindu. Jeg snakker med dem uansett, det går bra.

Kulturelle vaner synes jeg i sin alminnelighet er en privat rettighet å bestemme selv.

Det er nok av annen mat vi kan dele, og det var som sagt tilfeldig at det ble sånn.

Tarmer fås fra både sauer og okser eller kyr, så bruk det hvis du vil, det kommer for eksempel an på hvor tjukke man vil ha pølsene, og så er det vel som sagt litt prisforskjell, tror jeg.

Lysten til å gjøre hele prosjektet gikk litt opp og ned, må jeg innrømme. De tarmene kom i en vakuumpakket plastpose, og fylte nesten ikke noe, det så ut som…tja, men når man begynner å jobbe med maten blir jo ting gjerne ordentlig og annerledes.

Det var en klinejobb, jeg er ikke sikker på om jeg gjør det igjen med en gang, men ettersom jeg vente meg til det…jeg har vanligvis ikke de store problemene med klissete ingredienser, men en stund skjønte jeg jo i hvert fall litt de der som ikke liker å høre at kjøttet de spiser har blitt slaktet og vært levende dyr. 

Men det var lettere å stappe den massen av kjøtt jeg hadde laget meg inn i tarmen enn å stå og fikle med den uten noe i.

Det var virkelig ikke dårlige pølser, jeg kjøpte altså noen biffer, til slutt, rett og slett.

Olaug Løken, altså forfatteren av min mormors kokebok, sier at man “jo ikke bruker de dyreste bitene på dyret” til kjøttfarse, helst bog, hals, skank og lår. Jeg tok jo litt i, da, kan man si. Men kalv, okse eller høns er de dyrene hun anbefaler, generelt til kjøttdeig og -farse, ikke bare pølser, i en bok egentlig fra rundt 1900, men utgaven er fra 1932.

Når det gjelder hva som regnes som “fine” deler av dyret har vel det forandret seg litt de siste årene i hvert fall, å snakke om skank gir i hvert fall meg vann i munnen, og jeg vil vanligvis heller ha nakkekoteletter enn vanlige svinekoteletter.

Jeg skar kjøttet i passe grove biter, litt hakket også, og tilsatte salvie, ganske mye rosmarin, Maldonsalt, litt sennep, vanlig pepper, en skvett melk, og noen fedd hvitløk som var hakket og etter hvert knust, og varmet i smør sammen med urtene.

Kjøttkverna har jeg altså ikke brukt ennå, vi får se om jeg gjør mere i morgen. 

I den kokeboka sies det for det første at man må ha en del fett i farsen hvis man skal lage pølser, altså nyretalg eller kanskje det finnes noe annet, flesk er også nevnt. Det man jo sånn sett ikke, jeg tok i noe ekstra smør, og det smakte kjempegodt selv om det ikke er som wiener- knakk- eller sånne pølser, de er det mere fett i, dette ble mere som noen typer du finner for eksempel i COOPs butikker, jeg mener du får bratwurst som er rå, i pakke, de er omtrent som dette bortsett fra krydringen.

Men når disse kom så langt som til steikepanna…det var skikkelig stilig. De var som knakkpølser i størrelsen, omtrent, de så kanskje litt slappe ut på forhånd, men hey, med smør og varme på svellet de plingplong opp akkurat som fisk du akkurat har fisket, og så så pølsete ut som man kan forlange av noe på en tallerken.

I Olaug Løken sto det noe om å stikke hull på dem så de ikke skulle sprekke, og jeg lagde ett hull i hver med en gaffel, men jeg tror egentlig ikke det er så farlig når du steiker dem, det er vel helst når du koker dem at det eventuelt skjer, hvis du koker med for mye varme.

Og det smakte som sagt supert. Saftig, og den krydderblandingen var jo enkel, men god.

Basissmak, for meg, tror jeg, kanskje som en skikkelig god grønnsakssuppe i grønnsaksavdeilngen.

Ølet var dessverre drukket opp for lengst.

Men en kopp te og litt for mye pakistansk godteri til slutt, også fra Grønland, var i hvert fall godt, selv om jeg sikkert burde spise mindre av det også. Sukker er i grunnen også et tema.



Hverdagspølser, litt mildere

Ny, eller gammel tradisjonsmat Posted on 11 Mar, 2021 14:33

Ennå ikke helt i mål med å forberede det der hjemmelagde pølser-prosjektet, men i dag bare stekte wienerpølser, det går jo også an, og litt mindre spicy enn jeg pleier. Vanlig pepper er også godt, estragon, litt fransk sennep, ørlitegrann smør som var igjen, og olje. 

Ja, og et hvitløksfedd, som får en av jobbene med å holde doktor’n borte i mitt hus. Jeg bare skjærer det opp og legger det i fra starten.

Finsbråten stoler jeg på, og Gilde funker også, det er vel de to wienertypene de har på Joker’n, når jeg ikke gidder å gå så langt.

Synes man det blir for mye fett på, men vil ha smaken som det blir av krydder etc, kan man jo tørke av dem med tørkepapir før man spiser dem.

Vanligvis har vi spaghetti til, men jeg spiste alene og var ikke så sulten i dag.



Flere forberedelser til egne pølser

Ny, eller gammel tradisjonsmat Posted on 07 Mar, 2021 18:43

Jeg driver stadig og forbereder meg til det pølseprosjektet, og har i hvert fall funnet ut at tarmer er lagervare opp bakken hos Strøm-Larsen. Selvsagt. De holder jo på med det hele tiden. Man må ikke bestille, det er bare å kjøpe, jeg husker ikke hvor mange meter med tarm, men en del. 

Så prosjektet er ikke så smått, man må gi bort eller ha noen gjester eller fryse.

Men jeg har ennå ikke fått tak i en kvern, håndkvern fordi det er morsomst og dessuten strømsparende. Jeg får faktisk litt trim på den måten, det kan jeg trenge selv om det er småtteri. Jeg er ikke opptatt av elektriske dingser, jeg foretrekker gammeldags mekanikk når det først skal være, sikkert fordi da kan jeg bestemme mere selv. Hva var det Giovanni Guareschi sa, i Don Camillo, i bøkene om den kommunistiske borgermesteren og den katolske presten, når man har en hammer og en esse og et stykke metall, bestemmer mennesket, mens når man har en bil, da bestemmer metallet. Jeg tror kanskje borgermesteren var smed, jeg husker ikke helt.

Det er jo ikke helt sant, men det passer meg å tenke sånn av og til.

Når det gjelder farse står det, hos Olaug Løken, i ett avsnitt, både til kjøttkaker, kjøttboller, kjøttpudding og pølser. 

Det skal en god del fett i, helst nyretalg, som det står, altså, det er vel det nyrene er pakket inn i, støtdemping, i hvert fall.

Sånt har de selvfølgelig også der oppe hos slakteren.

Man starter med kjøtt, maler det i kvern først fire ganger uten salt, deretter 12 ganger (!) med talg og salt og det hele. Jeg har lagd leverpostei en gang eller to med en sånn kvern, og jeg husker det satte seg litt inne i kverna på et tidspunkt. Har man sortert ordentlig spiselige ting og ikke fullt så hyggelige ting kan man vel bare skrape det ut, i så fall, skjære litt finere og kjøre det i en gang til.

“Grovere kjøttpølser kan males 6-8 ganger, og til disse behøver man ikke å renskjære kjøttet så nøiaktig”.

Nehei.

Man starter med kjøtt, renskjærer og maler, når man gjør det på den måten.

Jeg er sikker på at det finnes folk som kan det her og til og med gjør det, jeg mener privat, men jeg kan det ikke. Jeg er vant til å lage egne kjøttkaker og kjøttpudding etter en sykt god amerikansk oppskrift, og litt de siste årene har jeg brukt helt fremmede oppskrifter med kjøttdeig, Aserbajdsjan, Kurdistan, hvis resultatene er godkjent som deres tradisjonsmat, da. Muntre forsøk, i hvert fall.

Men dagens greie er fortsatt bare smakseksperimentering, denne gangen moderne europeisk eller crossover eller det ene er det andre. Jeg bestemmer, ingen andre, kan man jo også kalle det.

6 hvitløksfedd, ender jeg med, noen ganger lar jeg ett fedd ligge igjen når jeg står og lurer på om det også skal med, lar det ligge igjen én gulrot i posen fordi jeg tror balansen i matretten skal bli bedre. Man kan til slutt lage en hel middag av sånne rester, det er et triks for å drøye maten.

Andre ganger er jeg i det rause hjørnet og tar med alt i posen, hele hvitløken eller det som er igjen fra forrige gang. Litt for mye heller enn litt for lite, det er også et prinsipp som kan fungere skikkelig bra når man lager mat. Gjerrighet og mat hører i hvert fall ikke sammen i mitt hode.

Men en slags oppskrift:

Smør, noen skjeer

vanlig kjøttdeig denne gangen, en pakke økologisk var det jeg hadde

litt estragon, en klype

litt salvie, kanskje to klyper

6 hvitløksfedd

4-5 tak med Tabascoflaska

paprikapulver, spansk, litt hot

paprikapulver, av røkt paprika

Maldonsalt og vanlig havsalt

honning

Så da har jeg ett utgangspunkt i en tradisjonell smak, ett i en mere moderne, her til lands i hvert fall.

Jeg burde kanskje kokt spaghetti til dagens middag, liksom, dette er jo egentlig en ganske vanlig spaghettisaus i min verden.

Jeg var ikke helt happy med smaken, det ble først for salt, jeg hadde i 3 gode klyper med Maldonsalt og måtte redde meg inn med honning, og så ble det for søtt og for salt på en gang. Spiselig, ok, men jeg hadde tenkt litt enkelt, kanskje, og for mye på salt. Det kan være jeg skulle brukt litt olje i tillegg til smør, det hadde “slanket” smaken litt.



Forstadium til pølse

Ny, eller gammel tradisjonsmat Posted on 06 Feb, 2021 21:36

Jeg er glad i utenlandsk mat, og digger den utviklingen som har vært i Oslo de siste årene med alle mulige stemmer eller hva man skal si, i maten, i musikken og generelt i kulturen.

Men jeg ser også behovet for å ta vare på vår egen kultur, både som den var og som den er. Jeg savner noen ganger litt både det vi forbinder med tradisjonsmat og som alle kjenner, de regionale variasjonene som finnes, og alle de nye tingene som min generasjon i hvert fall har holdt på med. Noe av det siste har blitt til europeisk eller internasjonal felleskultur, jeg opplever i hvert fall det hos venner, sikkert også med nasjonale og regionale variasjoner.

Men egne opplegg hører til dagens orden hos mange der jeg ferdes, kreativitet ønskes og applauderes, samtidig som hovedpoenget med et måltid jo tross alt er sosialt, å møtes og ha det kult, hyggelig, kose seg, hva man nå vil kalle det og gjøre ut av det.

Forresten gikk jeg forbi et sted idag, nede i Brugata, var det vel, hvor de hadde skilt ute med flesk og duppe, som unngikk meg i min oppvekst, men som jo defintivt hører hjemme i norsk tradisjon. Så en dag må jeg jo dit og sjekke ut.

Evita espressobar, som ligger rett rundt hjørnet, har hjemmebakte småkaker, som jeg vel har nevnt, skikkelig og typiske, norske, i tillegg til baklava, også hjemmelagd, forresten, og andre ting.

Jeg har altså også oppdaget at norsk tradisjonell kultur i forskjellige genrer er mye mere enn jeg visste og trodde, ting som kanskje var vanlige før krigen og bakover.

Det samme er tilfelle med musikk og malerkunst, ukjente og glemte saker finnes, og jeg gjetter på det samme med poesi, romaner og skuespill, og andre kulturuttrykk.

Vi har mere enn vi tror, eller bare mere enn jeg visste. Jeg traff en her om dagen som kjente til de der store semulepannekakene, jeg tror hun hadde fått det som barn.

Men jeg har i hvert fall begynt å bla i min mormors gamle kokebok, og pølser er neste, hvis det ikke sniker seg inn et annet prosjekt innimellom som jeg ikke kan motstå.

Jeg ser ingen grunn til å se på pølser som useriøs mat, noen tenker sånn, tror jeg, tyskerne og danskene tar sine ting alvorlig, og er man veggis så er man det, det er også en diskusjon som jeg ikke skal skygge unna.

Foreløpig spiser jeg kjøtt, og har en idé om at mye norsk kjøtt har vært produsert på mere fornuftige måter enn mange produsenter på kontinentet, det er vel variasjon der også, kan jeg tenke meg, og Sverige er vel også et interessant land å sjekke ut tilstanden i og sammenligne litt, tilstanden til landbruket, da, til tross for både politiske forskjeller og fasongen på selve landet ligger vi på noenlunde samme breddegrader, så noe nyttig og interessant må det vel være å finne.

Men i hvert fall.

Svinekjøtt er kanskje egentlig ikke riktig ende å begynne i, men som vanlig for tiden, slunken lommebok, litt for stor latskap, og også utålmodighet, fikk meg til å kjøpe en pakke kjøttdeig av svin.

Det smaker bra, synes jeg, i seg selv, men det kan hende at svineproduksjon kunne være verdt et nærmere studium selv her.

Det kjøttet som nevnes som ingredienser i pølser, hos Olaug Løken, min mormors kokebok, altså, er okse og kalv og faktisk høne, der ligger altså en mulighet, hvis det funker, til å bruke hønsekjøtt i pølser. Det høres godt ut.

Hvis det fortsatt kastes er det jo ikke bra, for å si det forsiktig.

“Vi tar jo ikke de dyreste delene av kjøttet til farse og pølser” (underforstått, også kjøttkaker) – så bog, skank, hals og lår er de delene som brukes, snakker hun om.

Omtrent det står det hos Olaug Løken.

Dagens opplegg her er ikke pølser eller farse, egentlig, bare en utprøving av smak med noen lignende ingredienser.

“Noen liker å krydre med løk og pepper” sier hun, og det var jo veldig forsiktig krydring, tenkte jeg, men med buljong, det anbefales også å spe med kraft, smakte det virkelig godt.

Jeg vil jo ikke si for mye om buljongterning, selv om for eksempel Helios sin grønnsaksbuljong smaker bra, til å være det den er, og alt annet også er ok, men allikevel altså noe i en boks og ikke rett fra en gryte.

Poenget er vel at buljong er jo rett og slett opptaket, CD’en, lydfila, mens hvis du gidder å koke kraft selv…det er live konsert, the real thing.

Men selv et opptak kan jo gi deg en idé om noe som egentlig…er virkelig. 

Den gamle kokeboken, trønderen Olaug Løkens produkt, snakker om å spe med melk vanligvis, men med kraft hvis pølsene skal hermetiseres, som kanskje betyr at melka tross alt kan bli sur oppi et sånt glass, når man gjorde det. Begge deler kunne jo prøves, hvis man tenker først og frejmst på smak.

Altså. Hvis man steker løk i smør, med salt og pepper, man kan jo steke den sånn som man vil ha den, så peprer man (det eneste som var i skapet var noen poser med malt pepper fra lange siden, men det fungerte bra, det) – så tar man i litt vann, man kan godt ta det rett fra springen, et sekund eller to, og så spar man i kjøttdeigen og buljongterningen, ikke for mye av det siste, det er som sagt alltid mye salt i den, synes jeg.

Ja, jeg knuser den løken også, når den er passe stekt, jeg pleier ikke synes det pleier å være så godt med kokte løkbiter som er for store, i en hvilken som helst saus, egentlig.

Til én porsjon:

En halv pakke kjøttdeig (vanlig type går jo bra til dette, eller forsåvidt hva som helst)

pepper

buljongterning eller ordentlig kjøttkraft

vann (noen dl)

en halv middels løk, i skiver eller hva som helst.

Av kjøttdeig så jeg også at lammekjøttdeig var kommet i min nærbutikk, det er av venner fra Aserbajdsjan sett på som det beste i deres oppskrifter,t ror jeg, selv om de også bruker okse. Kyllingkjøttdeig har vært på markedet lenge, og minister Torbjørn Røe Isaksen (var det ikke han?) har jo sørget for vår sunnhet så ingen sper kjøttdeigen med vann eller salter den…

Altså, en smakstest.

I pølser må man ha en del fett, helst nyretalg, står det i hvert fall i den gamle kokeboken, eller flesk, og man må ha tarmer fra et eller annet dyr til å stappe farsen i. Jeg håper vel slakteren har vasket dem nok, ellers er det en operasjon til jeg må lære meg, og skikkelig, ellers får jeg problemer. 

Og en kjøttkvern.

Og hvis jeg tar meg sammen til å koke kraft…tror jeg nesten jeg må ha gjester. Det er en højdare uansett matgenre, jeg har merket forskjell på byen også noen ganger. Kreativitet er en skikkelig kul ting, det har vært masse av det i det siste, som sagt, ikke bare i Oslo, selv om jeg stadig reklamerer for egen by.

Men å bruke kraft i maten er jo som plutselig å ha en bassist i bandet, etter å ha klart seg uten så langt.

Uansett – videre herfra kan man jo sette igang på egen hånd med krydder og andre ingredienser.

Jeg hadde med noen pølser hjem fra en slakter i Paris en gang (de holdt seg akkurat rett til kjøkkenbenken, jeg tror vi spiste dem samme kveld som vi kom hjem) – som hadde noen store kjøttbiter i, som sikkert også var valgt ut med omhu eller gjort noe med, det smakte i hvert fall passe mykt og godt og fortsatt…pølse.

I fransk kultur virker matlaging som om det er vitenskap, de har liksom systematisk prøvd ut alt, virker det som, i tradisjonen, ikke bare i moderne tid.

Det er en oppsummering av temmelig usystematisk utforsking av fransk mat for min del, ta det for det det i så fall er.

En annen ting som jeg ikke kunne unngå å legge merke til med meg selv, da jeg lagde et par middager på besøk på gård, der oppe på Ringsaker, var i hvor stor grad jeg hadde vendt meg til å lage mat ut fra det jeg finner i en vanlig kjøledisk i en vanlig butikk, og det betyr ferdig oppskåret kjøtt og fisk, ikke en hel bog eller stek, for eksempel.

I forhold til det man kan kalle tradisjonelt håndverk er det jo i grunnen snarveier, og jeg har jo også alltid vært mere opptatt av ideer enn av teknikker, av smaker som er konstruert i min fantasi. Jeg kjenner folk som er ekstremt gode til å steke eller grille kjøtt, som jo er mere teknikk og for meg en litt annen ting, enten teknikken er intuitiv eller basert på konkrete grep man har lært av noen eller lært seg selv.

Min drømmejobb er å være saucier, sausesjef, selvfølgelig fordi for meg sitter smaken mest der, i ideen, abstraksjonen, som jeg sjelden forlater selv om jeg gjør noe konkret.

Abstrakte pølser…høres bra ut, omtrent som Marinettis galskaper i hans futuristiske kokebok..

Men pølser må jo også ha en eller annen idé bak seg for å funke.



Ny tradisjonsmat

Ny, eller gammel tradisjonsmat Posted on 05 Dec, 2020 13:03

Altså, selv om den kokeboken er fra min familie, hadde jeg aldri smakt de semulepannekakene.



Next »