Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Noen snakker om at min frihet stopper der din begynner, men å tenke sånn avhenger også av at du vet alt om naboen, hva hun vil og trenger. Det er ikke så lett å få til, men det kan være lurt å begynne med at du ikke vet alt og at han på mange måter, om ikke alle, er forskjellig fra deg.

Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.

Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.

Det gjelder å finne balansen...

Skygger.

Honninglapper

Sugar in the morning Posted on 22 Jan, 2022 02:39

Jeg hadde ikke melk eller fløte, og bladde litt forgjeves i de to gamle kokebøkene mine etter oppskrifter på noe søtt som kunne passe med det jeg hadde i skapet.

Men honning, smør, mel og egg, det hadde jeg. Så lapper av dette fungerte ikke dårlig.

Dette er en minimal oppskrift, du får gange opp. 8-9 små lapper ble det, men de var jo nokså mektige, så greit nok til én person en kveld, eller var det natt…

1 ss honning

1 egg

1 ss mykt smør (det burde nok ha vært smeltet, men dette gikk også)

3 ss hvetemel

en klype salt

Rør honningen ut i egget til det er ganske jevnt. Rør ut smøret i dette (eller hell i det smeltede, antagelig bedre).

Bland i melet til det er en jevn masse.

Ta en skje og sett det klattevis i panna

Stekes i smør, det går ganske kjapt. Snu dem et par ganger heller enn å vente på at de skal bli ferdige, så blir ikke smøret så lett for mye stekt. 



Krem & ristet müsli

Sugar in the morning Posted on 22 Dec, 2021 00:14

I mangel av fryser lager jeg krem, eller kanskje fordi jeg liker krem minst like godt som is, og fordi jeg altså fant en antydning i en av de gamle kokebøkene om krem som dessert, kanskje til og med alene.

Det smaker i hvert fall bra nok, synes jeg, og man blir noen ganger slått av hvor enkle noen ting har vært, når man beveger seg bakover i historiske kilder.

Noe av grunnen til at man liker noe er vel at man ikke får det hele tiden, og dermed, lever man i et samfunn med stort sett mye lavere forbruk enn i dag og mye fattigdom, så kan gjerne krem i seg selv være en ganske stor nyhet på en meny.

Ikke dermed sagt at det ikke fantes innviklet kreativitet før i verden, og langt fra dermed sagt at man ikke kan sette i gang med morsomme ting i dag. 

Kokketeknikker, i hvert fall for hånd, må jo være en form for kreativitet som er lurt å holde på med midt i en CO2-krise.

Dette er ikke avansert, men det funka i hvert fall ok.

En ballongvisp er som sagt effektiv å piske krem med – selvfølgelig kan man bruke en elektrisk en, men energimessig og pengemessig går det med temmelig mye på den måten, på noe du kan gjøre for hånd på et par minutter og attpåtil få noen kaloriers forbrenning fordi du beveger kroppen – litt.

Noen ganger er jo som kjent en millimeter nok. 

Eller en og en halv. Jeg hadde oppi noe brunt sukker som jeg fant i en butikk på Grønland, som så ut til å være bare brunt sukker, altså ikke hvitt sukker blandet med melasse eller en lignende sirup, Det siste smaker jo også godt, det er faktisk én sukkervariant til. Ernæringsmessig tipper jeg dette er et hakk bedre. Det markedsføres som “rent rørsukker”, pure cane sugar, og jeg vet fortsatt ikke om det er noen ernæringsmessig forskjell på mindre raffinert sukker som er laget av sukkerrør eller sukkerroer.

Jeg må som sagt sjekke.

Litt sånt oppi, så smaker kremen i seg selv søtt, selvfølgelig, og alene gir det også litt av den typiske smaken av det vi altså pleide å kalle brunt sukker.

Når man tar på andre ting forsvinner litt av den smaken, men helheten påvirkes jo som kjent av delene, i hvert fall til en viss grad.

I batch nr to hadde jeg oppi litt fersk eplejuice med ingefær, én ikke så liten teskje var nok til et par spiseskjeer krem som var igjen. Jeg kunne lurt meg selv til å tro at det var noe brennevin oppi, litt av den calvadosen som nå var tom, for eksempel, eller konjakk, men det var det jo ikke.

En grei liten forfalskning. 

Etter å ha stått et par kvarter smakte den kremen med eplejuice oppi ikke lenger fullt så attraktivt, noe var nok skjedd med kjemien, kanskje mellom ingefæren og noe annet. 

Men servert med en gang smakte det skikkelig bra. 

Jeg hadde noe frokostblanding stående, den typen müsli som er for søt til å fungere som frokost over lang tid, og som man nok burde rasjonere til unger fordi det er for mye sukker i det. Men det smaker godt, det nærmer seg godteri.

Sånne vaner kommer muligens fra USA, eller kanskje fra England, det virker som om det er noen felles (u)vaner der når det gjelder kosthold. I hvert fall noe man nok burde passe på å la være å bruke alt for mye av.

Men hvis man gjør enda mere godteri av det og rister det i litt smør og honning, og legger det til tørk på en tallerken etterpå (det går fort, noen minutter)…det blir nesten crumble, et ord som brukes på norsk av noen, i hvert fall, og som kommer fra engelsk.

Det sved seg litt første gang jeg prøvde, honning er følsomt, fullt av sin variant sukker, så jeg hadde neppe bestått kokkeeksamen eller fått god karakter med det resultatet.

Jeg reddet den forsåvidt med salt og litt mere både smør og honning, men trengte litt fantasi for å si det var 100%

På forsøk to brukte jeg en annen type honning, ikke flytende, som måtte smelte, men litt mere tid på smøret først var nok uansett løsningen, det trenger og tåler litt mere tid, så smelt det først i panna, før du har i honningen, og vær oppmerksom og kjapp når du rister müslien eller hva du har å ha i.

Man kan selvfølgelig lage ordentlig crumble, hjemmelaget, av et eller annet slag.

Det fungerte i hvert fall både med og uten eplejuice i kremen, og altså…ristet müsli over.

Redigert…



Krem med ting

Sugar in the morning Posted on 04 Nov, 2021 16:23

Vispet krem med litt sukker i

knekk med litt smør i

ripsgelé med calvados

Enkel dessert.

Kræsj ripsgeléen i en liten gryte eller panne med et eller annet redskap, sammen med litt calvados, samtidig som du varmer den. Hvor mye calvados styrer du etter hva du liker, men noen spiseskjeer av hvert, for eksempel, til én grådig eller to litt moderate porsjoner.  

Blir sausen stående litt mere enn noen minutter etter at den er ferdig stivner den til gelé igjen. Begge deler smaker bra i skåla, gelé holder seg for seg selv oppi der, varm saus løser jo opp kremen litt og blander seg. Det spørs hva man vil ha.

Knekk er brunet (smeltet) sukker.

Rør hele tiden, og ha i en klatt smør mot slutten. Hele greia går fort så snart sukkeret begynner å smelte. 

Brekk det opp i biter før du tar det oppi skåla.

Krem kan du nokså lett vispe for hånd, med en ballongvisp. Som med alt annet manuelt arbeid må man finne en måte å gjøre det på som ikke er mer anstrengende eller klønete enn nødvendig.

Det tar noen minutter, men heller ikke mer. Jeg har en hjulvisp også, men til små mengder egner en ballongvisp, som sagt, seg bedre.

Noen teskjeer sukker i kremen til en drøy dl fløte synes jeg er godt. Ja, ta det i fra begynnelsen.

Noe kjeksgreier hadde kanskje vært godt oppi.



Addictive

Sugar in the morning Posted on 27 Oct, 2021 12:12

Spiste noe pistasjtrøffel på Stockfleths her om dagen, og det var skikkelig godt. Det var sånt smått godteri som står i en skål på disken, ellers finnes gjerne mørk sjokolade der, og andre ting av og til. En av de olivenoljebutikkene har noe som smaker nokså likt, men på glass, så man ender vel med å spise en del mere av det hvis man kjøper det der…



Corn Flakes-krokan

Sugar in the morning Posted on 29 Sep, 2021 02:47

…kan man jo kalle det.

Smelt noen spiseskjeer (3, kanskje) demererara-sukker i en panne, tilsett raskt en halv spiseskje smør, omtrent, og en romslig teskje med honning, rør det fort sammen til en sirup, ta i et par never med corn flakes, ta det av varmen, rør mens det stivner så du får ganske små biter av størknet sukker med alt det andre oppi.

Ta det i en skål eller på en tallerken.

Hele prosessen tar ikke mange minuttene, vær særlig kjapp med smøret og pass på at sukkeret ikke brenner seg.

Lagde det med hele corn flakes én gang, som smakte mest som glasert corn flakes, og siste gang tømte jeg resten av corn flakes-smulene oppi, da smakte det mest som skikkelig sprø…knekk med corn flakes, men med en litt annen smak enn bare brent sukker.

En av gangene også med kanel i, ikke så dumt, litt mørkere smak.

Neppe det beste for tenna, men kult å kunne lage sitt eget godteri.

Litt usikker på om denne varianten er postet før, men fremgangsmåten er forhåpentligvis tydelig her, bortsett kanskje fra mengder, som nok er litt omtrentlige. Absolutt mest sukker, minst smør og honning, ta i hvert fall nok corn flakes. De er jo sprø i seg selv, og super crunchy med sukkeret etc.



Appelsinsaus, omtrent, og solbærsaus

Sugar in the morning Posted on 08 Sep, 2021 23:47

Deilig med vind fra åpne vinduer. Det er enda ikke så seint på høsten, og klimaendringene gjør byen behagelig, men varmere enn vanlig.

Jeg var ikke ferdig med sukker.

Man tar det man har, og en liten rest appelsinmarmelade, av Noras såkalte hjemmelagde, ble til litt sirup med kanel.

Jeg brukte demerarasukker igjen, lysebrunt, tørt, kornete, smeltet det i en liten panne og lagde sukkersaus, som det heter på norsk, av appelsinmarmeladen blandet med varmt vann. Litt kanel oppi fungerte bra.

Det var såpass lite marmelade at jeg var litt usikker først på om det var noe smak av det i det hele tatt, men bestemte meg for at det faktisk var det. Den typen brunt sukker er jo mildere i smaken enn rent sukker, så det gir en egen smak i seg selv, fylde, som det står her og der. 

Det ordet betyr jo forresten også noe, for eksempel at sausen ikke smaker vann eller i det hele tatt tynt.

Jeg brukte varmt vann fra springen for å skylle ut den marmeladen, ikke akkurat gourmet style, men det fungerte greit til eget bruk. Typisk nok hadde jeg plutselig ikke tid til å varme vann for å skylle ut resten av marmeladen fra glasset.

Solbærsirup, som det kalles, er en sånn standardgreie fra min barndom, vi fikk det når vi var forkjøla og noen ganger bare fordi det var litt kaldt, eller på hyttetur.

Den gikk samme veien som appelsinutvaskingen, men i vanlig hvitt sukker siden solbær jo er ganske sterkt på smak, jeg regnet med at den saften ville ta rotta på smaken av brunt sukker, så ingen vits i å ofre noe av det.

Når man lager sukkersaus (jeg lærte meg det da vi lagde karamellpudding til jul) smelter man sukkeret i en stekepanne og tilsetter vann akkurat når det er smeltet, kjapt som f, og det smeller og spruter, så man må passe seg hvis man ikke har gjort det før.

Dette var så lite, bare en spiseskje sukker eller noe sånt, og jeg følte meg rutinert i kveld, så ikke noe stress. Dessuten går det an å ha i litt for mye vann og koke det inn til sirup hvis man ikke har dårlig tid til servering eller noe sånt. Å koke inn hva som helst, salt eller søtt, krever bare en litt åpen panne, litt overflate.

Men jeg tok for mye kanel i, og plutselig var det ikke så godt. Jeg prøvde å redde den med litt fløte, for å se hva det kunne bli til. Fløten var blitt litt sur, så førsteinntrykket var ikke helt ok, men jeg lot den bare stå på en av de varme platene en stund til, siden jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre, og så forvandlet den seg til en tykk solbærsaus, nesten i retning av kompott, som jeg alltid kalte komplott for gøy da jeg var liten.

Jeg hadde ikke noe spesielt å ha de to sausene på, så jeg bare spiste dem med skje. Noe annen frukt hadde kanskje vært godt under eller sammen med.

Siste eksperiment var å ha oppi litt demerara i restene av den siste sausen, solbær-, og det var greit, men jeg skulle kanskje prøvd å smelte sukker enda en gang oppi der. Det kunne jo vært tilbehør til is, kanskje, nok en gang.

Mye som funker til det.



Sexy dessert

Sugar in the morning Posted on 03 Sep, 2021 14:15

Enkel dessert: Krem, hjemmelaget, enkel karamell, ristede cashewnøtter.

Det er faktisk ikke noen stor kunst å piske krem for hånd, med en ballongvisp gjør du det på ikke mange minutter. Litt jobb er det selvfølgelig, forskjellen på å orke og ikke orke er jo noen ganger at man er innstilt på at det er en jobb, da føles det mindre slitsomt enn når man egentlig mener man ikke skulle gjort noe.

Jeg synes det er gøy å gjøre det, og så bruker man jo opp egne kalorier istedenfor strøm, som er et problem for tiden.

Det er kanskje ikke det beste å kjøpe ferdig hakkede nøtter, de mister fort litt av smaken, men det går jo. De jeg kjøpte var ikke saltet og hadde dermed ikke noe olje på seg (jeg regner med det må litt til for at saltet ikke skal dette av, og så smaker det jo godt sammen) – altså var det greit med litt, virkelig ikke mye, olje i panna, og litt salt på etterpå. 

Jeg ristet en batch uten olje også, og det gikk vel ok, og på dem tok jeg bare olje på fingrene som jeg gned inn i nøttene, og litt salt etterpå. Masse olje er vel litt ulekkert.

Den ene eller den andre metoden gikk, eller du kan ta en vanlig pakke med hele nøtter som har olje og salt på seg fra fabrikk, hakk dem selv og rist dem uten noe mer i panna.

Karamellen er enkel, bare smeltet sukker og smør i en panne, eventuelt demerara, altså tørt, ikke helt raffinert sukker. Det gir en litt annen smak, og så har jeg altså regnet ut at det er bittelitt annen næring enn kjemisk rent sukker i den brune varianten. 

Mere sukker enn smør i panna.

Demerarasukker markedsføres også som rørsukker, men jeg er ikke sikker på om det er noen ernæringsmessig forskjell på rør- og roesukker, poenget er i hvert fall at raffineringsprosessen er stoppet før man har endt med et kjemisk rent stoff. Litt mere natur i det.

Du kan ta noen gryn sukker i kremen også mens du pisker, så lite at det ikke egentlig smaker søtt, bare fyldigere.

Redigert…



Kakesmuler

Sugar in the morning Posted on 06 Aug, 2021 05:23

I serien “nødgodteri med enkle midler” kom jeg på muligheten av å improvisere en slags kakerøre i en stekepanne.

Man er jo lat innimellom.

Jeg husker en venn som improviserte en hel kake en gang, det var imponerende.

Varmen er på.

Man smelter litt smør sammen med sukker, kanskje en spiseskje av hver, rører i mel, i hvert fall ikke mere av det, og når det allerede er en røre, et egg eller eventuelt litt mindre hvis man vil bruke noe av egget til noe annet, en batch til med en annen smak, for eksempel. Kanel og vaniljesukker hadde jeg i, man kan vel bruke det man vil.

Stek det og rør i det til det er litt sprøtt, det tok noen minutter.

Fyll på med litt sukker eller smør underveis hvis det trengs.

Jeg lagde det to ganger, og den andre gangen ble det litt rask steking. Det gikk egentlig ikke ut over smulene, men det vaniljesukkeret som var oppi tror jeg var det som plutselig smakte tjære eller noe i den retning, ikke helt heldig.



Next »