Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

Brettspill i full størrelse fra Ruter, Oslo.

Og enda mere om sukker

Mat og sunnhet Posted on 18 Oct, 2020 10:03

Altså, fordøyelsesmessig…sukker gir energi til andre fordøyelsesprosesser. Det lagres i leveren og i musklene, og lagrene utløses ved stress (tankearbeid og kunstnerisk arbeid også, får man regne med) og muskelaktivitet, fysisk arbeid osv.

Sukker er et karbohydrat. Eller sukker er flere typer karbohydater, det finnes forskjellige slags sukker.

Når det gjelder sukkerroer eller sukkerbeter, som det også kalles, så befinner sukkeret seg i røttene, ikke i stilkene. Dyrking av roer er relativt nytt, sukkerrør har blitt dyrket siden oldtiden??

Sukkerroer ble brukt som vanlig grønnsak før noen kom på å utvinne sukker av dem. En tysker, Andreas Marggraf, begynte å eksperimentere med det rundt 1750. Den første sukkerfabrikken ble satt i gang i Schlesien i 1802.

Napoleon var interessert i dette i Frankrike og bygde tydeligvis opp sukkerindustri der, fordi engelsk blokade av Frankrike gjorde at de ikke fikk sukker fra Vest-India. Den industrien kollapset da han kollapset, for å si det sånn, men kom på beina igjen rundt 1840, ifølge en kilde. 

Fra 1880 er sukkerproduksjon fra sukkerroer større enn fra sukkerrør.

Både melasse og sukker var forresten handelsvare og ble fraktet til Europa fra de stedene i tropene hvor det ble produsert, Vest-India, for eksempel. Ja, slaver var en del av pakka.

Sukkerroer kan dyrkes i kaldere klima, mens sukkerrørne trives i tropisk og subtropisk kilma.

Sukkeret i plantene er et produkt av fotosyntesen.

Det produseres sukker fra sukkerpalmer også, som vel også er en fellesbetegnelse, et sted står det at daddelpalme særlig brukes til dette. Durra, en plante i gressfamilien, er også en kommersiell sukkerkilde, hvis jeg har skjønt det riktig.

Alt vi spiser brytes ned til så enkle stoffer som vi trenger, jeg lurer på om ikke det er en enkel definisjon på fordøyelse. 

Vi tygger, kjemien starter allerede i munnen, men maten siger ned i magen, hvor det meste av kjemien skjer, eller kanskje de er riktigere å si at det skjer hele veien, de prosessene fortsetter i hvert fall i tarmen også. Der tas stoffene opp og blodet fordeler det til de organene og de cellene, til slutt, som trenger dem, eller bruker dem til noe, eller lagrer dem til seinere bruk.

Karbohydrater finnes mest hos planter, og noen av dem, for eksempel stivelse, er fordøyelige for oss, men andre er det ikke, for eksempel cellulose.

Kjemisk sett er noen veldig enkle, monosakkarider er de enkleste.

Hvis jeg har skjønt det riktig ender alt dette, alle karbohydrater, som enkle sukkerarter i magen, i fordøyelsen vår, som kjemisk sett var mere kompliserte stoffer da vi tygget dem, så i prinsippet er sukker ferdig fordøyde karbohydrater, hvis man skal være litt flåsete. Men kjemisk sett høres det ikke feil ut.

Som energikilde altså, alle karbohydrater fungerer som det, “vår viktigste kilde til energi” sies det.

Så er brunt sukker mer eller mindre sunt enn hvitt? var mitt teite spørsmål i utgangspunktet.

Det endre kanskje i en diskusjon om raske kalorier, eller det finnes et annet tema i det som en ernæringsfysiolog kjenner.

Eller tomme kalorier?

Jeg tror, og jeg har egentlig ikke noe særlig belegg for å si det, bare observasjoner, men jeg tror at fordøyelse er både kulturavhengig og avhengig av psykologi. 

At fysisk akitivitet også spiller en rolle for fordøyelsen er gammel almenkunnskap.

Og hvis jeg slår inn en åpen dør i legevitenskapen hvis jeg sier det, så fint, bare få sagt det offentlig, da.

Hvis man begynner å lete etter de sunnhetsmessige sidene av typisk indiske kryddere, gurkemeie, for eksempel, så finner man raskt nettsider som virker mer som håndbøker i filosofi eller religion, kanskje til og med, de tingene henger sammen, tydeligvis. Du påvirker, holder orden på psyken din ved å spise riktig.

Så sier sikkert noen at de tar feil, det er ikke sånn det er.

Vet de det?

Det tror jeg ikke. Akkurat som praktikere har levd liv som har vært verdt å leve for dem, uten å ha noen særlig kontakt med min forskerverden, eller en ordentlig forskers verden, så lever folk i verden på sin måte, og fordøyelsen…følger med eller gjør det ikke, det finnes jo alltids medisinske problemer enten man er født i Lucknow eller Hokksund, fint navn det der Lucknow forresten, selv om det sikkert er en anglifisering av et ord i hindi eller noe sånt. Akkurat som Bakkeby og Nikkeby, jeg tror de egentlig har samiske navn som bare er blitt til de morsomme navnene.

Digresjon.

Poenget er at fordøyelsen kanskje former seg etter psyken og psyken etter fordøyelsen.

Til en viss grad.

I en tid hvor det fantes en veldig rigid oppfatning av hva som var et riktig liv, kunne man finne opp begreper som sikringskost, og det fungerte for de fleste. 

Neppe alle helt, men man levde. Trygt og ok, men kanskje i lengden litt kjedelig, eller i neste generasjon oppstår det nye behov.

Hvis man fortsatt lever sånn gammeldags i dag kan jo det der fortsatt fungere, det er min idé, mens hvis man lever annerledes er det også ok, eller det er bare friheten man er ute etter, uansett, da. Det er i hvert fall mulig å leve på mange måter, kroppen har forskjellige muligheter, det må da stemme, innenfor visse rammer.



Mere sukker

Mat og sunnhet Posted on 18 Oct, 2020 08:08

Altså, fordøyelsesmessig…sukker gir energi til andre fordøyelsesprosesser. Det lagres i leveren og i musklene, og lagrene utløses ved stress (tankearbeid og kunstnerisk arbeid også, får man regne med) og muskelaktivitet, fysisk arbeid av alle slag.

Sukker er et karbohydrat. Eller sukker er flere typer karbohydater, det finnes forskjellige slags sukker.

Når det gjelder sukkerroer eller sukkerbeter, som det også kalles, så befinner sukkeret seg i røttene, ikke i stilkene. Dyrking av roer er relativt nytt.

Sukkerroer ble brukt som vanlig grønnsak før noen kom på å utvinne sukker av dem. En tysker, Andreas Marggraf, begynte å eksperimentere med det rundt 1750. Den første sukkerfabrikken ble satt i gang i Schlesien i 1802.

Napoleon var interessert i dette i Frankrike og bygde tydeligvis opp sukkerindustri der, fordi engelsk blokade av Frankrike gjorde at de ikke fikk sukker fra Vest-India. Den industrien kollapset da han kollapset, for å si det sånn, men kom på beina igjen rundt 1840, ifølge en kilde. 

Fra 1880 er sukkerproduksjon fra sukkerroer større enn fra sukkerrør.

Både melasse og sukker var forresten handelsvare og ble fraktet til Europa fra de stedene i tropene hvor det ble produsert, Vest-India, for eksempel. Ja, slaver var en del av pakka.

Sukkerroer kan dyrkes i kaldere klima, mens sukkerrørne trives i tropisk og subtropisk kilma.

Sukkeret i plantene er et produkt av fotosyntesen.

Det produseres sukker fra sukkerpalmer også, som vel også er en fellesbetegnelse, et sted står det at daddelpalme særlig brukes til dette. Durra, en plante i gressfamilien, er også en kommersiell sukkerkilde, hvis jeg har skjønt det riktig.



Stress

Kultursider Posted on 18 Oct, 2020 00:06

Hva som skjer med kulturlivet…under koronakrisen?

En venn dirigerer korps. 

Noen av ungene forsvinner innimellom, de har symptomer, får ikke lov å gå på skolen eller på korpsøvelse. Plutselig har du tre kvart korps, eller noe sånt.

Når reglene forandrer seg hele tiden vet man ikke hva man har å forholde seg til, det er et problem. Det samme har jeg hørt fra restaurantbransjen. Det er lettere å forstå der, kanskje, for utenforstående, da, men for oss er det i tillegg til inntekter noen andre problemer knyttet til jobben i en sånn situasjon.

Plutselig får man ikke lov til å ha en konsert, man må strømme isteden. 

Jeg er sikker på jeg kjenner folk som ikke skjønner forskjellen på de to tingene.

Det fikser du vel, det er bare å sette opp et kamera, og så kjør. Er du dum, liksom? Jeg kan fortelle deg alt du trenger, det er enkelt.

Det er omtrent som å høre Høyrefolk snakke om penger. Det klarer dere så fint, dere er jo så flinke.

Eller noe i den retning.

Det spørs jo hvor…hardhudet man er og hvor erfaren og rutinert, når vi snakker om å få lagt om programmet hele tiden, antall barn, elever, kan man jobbe eller ikke. Når sånne ting kommer stadig vekk, uforutsett, så kommer kanskje nervene litt på høykant, og de praktiske tingene fungerer bvare sånn passeog så går hele opplegget dårlig.

Det spør jo litt hva det er.

Ja, stakkars deg, nerver, ja, har du ikke blitt kvitt dem enda?

Man blir ikke kvitt nerver når man spiller, de er en del av gamet. Energien, kaller noen det. Du vil kanskje ha en flat og kjedelig konsert?

Nehei.

Den energien du opplever, oppleves i våre hoder og kropper delvis som…nerver. Det trenger ikke være bare negativt, men hvis man blir litt for mye forstyrret krever det i hvert fall mere å få orden på ting. 

Så når det kommer folk inn i bildet som fungerer som en klokke, som en sementblander, kanskje, mange synes maskiner er gøy.

Jeg leste et intervju med noen dansere for mange år siden, klassisk ballett, tror jeg, og de ble spurt om det gjorde vondt?

Jeg husker ikke helt hva de svarte, men det var liksom tuller du?

Hverdagsproblemer, kalles det.

Det finnes maskiner i musikken også, greit, i noe genrer, du får spørre de som driver med det om det er noen forskjell. Jeg tror faktisk ikke det. Jeg har i hvert fall sjelden problemer med å kommunisere med andre musikere uansett genre, det er samme greia, føler jeg. Idé, forberedelse, nerver, selvfølgelig, du må bare passe på å være forberedt så de ikke slår deg i hodet på scenen uten at du er forberedt. Levering. Noen kaller dt prestasjon. Jeg driter i prestasjon, jeg vil heller ha musikk. Det er meg for tiden, ja, jeg kan konkurrere, men det er ikke derfor jeg gjør det jeg gjør.

Men gikk det bra? Det gikk skikkelig i dass. Topp kveld.

Det er grader av følsomhet og alt annet.

Så hver gang man endrer sånne praktiske ting får det stor innflytelse på selve jobben, som er å spille eller å undervise, også, i litt mindre grad, men for meg, i hvert fall, er det også showtime

Det er en mye mere følsom og personlig ting å spille en konsert enn å gjøre ferdig et regnskap, forandre administrasjonsrutiner eller skrive en rapport, hvis det er sånne ting jobben din går ut på.

Jobben til en musiker går ikke ut på de tingene der i det hele tatt. Enhver musikers drøm ville være å slippe administrasjon, for det jobben først og fremst går ut på er å spille sånn at du får – en opplevelse.

Hei Abid, dette er ikke akkurat skrevet til deg, men du kan godt lese det, siden du kanskje hadde en oppfatning om musikklivet som jeg synes var litt langt ute, litt komisk, egentlig, sorry, de der glamour-greiene. Du er vel forbi det, men det er en litt spesiell verden, og jeg begynner å bli dit lei av et land hvor “ingen” vet det eller bryr seg, men “alle” vil ha musikk. Jeg jobbet i den tyske kirken i Oslo noen år, og de visste alt. Jeg følte meg som en primadonna etter norske normer, for det eneste jeg trengte å gjøre var å forberede meg og spille. 

Ellers kunne jeg være så rar jeg ville og la være å hjelpe til med kaffen og sånt, til og med. Jeg kunne virkelig bare spille. 

Det er jo ikke så ofte man har det sånn, men det ble da litt musikk av det, det var skikkelig kult.

Jeg klager ikke over å ha det sånn før en konsert, jeg klager bare over at litt for mange ikke vet det og ikke tar profesjonelt hensyn.



Sukker-føljetong, del 1

Mat og sunnhet Posted on 17 Oct, 2020 23:32

Når man lager sukker av sukkerrør, kjører man først de svære stilkene gjennom en slags kvern med grove “hjul” for å få ut sevjen og dele opp stilkene. En sukkerrrørplante kan bli opptil 8 m høy, men de er ikke mer enn ca 5 cm tykke.

Plantesykdommer er ofte lokale, sier en kilde, så det er dyrket frem eller krysset frem lokale arter som er motstandsdyktige mot de plantesykdommene som måtte finnes på det aktuelle stedet.

Asia er det største produksjonsområde for sukker, dernest Syd- og til slutt Nord-Amerika, USA, altså. Der er det mest i sørstatene det dyrkes sukker, Louisiana, for eksempel.

Jeg er ikke helt sikker, men det ser ut som om plantene trenger en del gjødsel for å gro ordentlig.

Når stilkene er kvernet blir bitene lagt i varmt vann, det står “oppløst”, for å få ut sukkeret.

Så klarner man det på en eller annen måte, så det som ikke er sukker forsvinner.

Så dampes det, en del av vannet forsvinner og man har råsirup.

Deretter videre koking til man har masseo nite  

Sentrifugering comes next, ut fra det krystaller, men fortsatt råsukker. Restproduktet herfra er melasse, som brukes i produksjon av rom, og til dyrefor. Jeg husker moren min fikk tak i melasse og blandet det i en omgang med hjemmebakt brød, for å eksperimentere. Jeg syntes det smakte ok, men så vidt jeg husker blandet det seg ikke så godt i deigen, så det ble litt sånne forekomster i skivene, de datt litt fra hverandre også på grunn av det. Jeg tror ikke hun prøvde flere ganger, men det smakte som sagt greit, det kan hende man kunne gjort mere ut av det.

Fordøyelsesmessig…sukker gir energi til andre fordøyelsesprosesser. Det lagres i leveren og i musklene, og lagrene utløses ved stress (tankearbeid og kunstnerisk også) og muskelaktivitet, fysisk arbeid osv.

Fortsettelse følger.



Et spørsmål om livsstil eller levemåte

Politikk i videste forstand Posted on 17 Oct, 2020 21:17

En av grunnene til at FrP og journalister ofte ikke kommer så godt overens, er kanskje at mange FrPere på en del områder er så skarpe i kanten eller straighte at man fort skjærer seg på dem, mens mange journalister i hvert fall har bak seg en periode i livet som er en god del mere frynsete sett fra den andre kanten.

I og med at FrPs politikk på mange måter har som effekt at vi andre blir presset inn i deres livsstil, mye av politikken og mange av avgjørelsene deres er basert på deres egne vaner og magefølelse – og da blir det jo en kamp.

Litt mere sortering, kanskje, hadde gjort seg i mange sammenhenger, tror jeg.

Eller kanskje det bare er ønskene som er sånn, hvis man er vokst opp veldig ryddig, trives man kanskje bedre med litt rot, og motsatt, hvis det har vært stress, tåler man ikke rot i noen ting, nesten.

Det kan nok være begge veier.



Kjøtt

Politikk i videste forstand Posted on 17 Oct, 2020 08:46

https://www.framtiden.no/202007087599/aktuelt/mat/spis-mindre-og-bedre-kjott.html?utm_content=buffer9d61a&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer&fbclid=IwAR2LydZhr87-iGwB-YJzKxlHshFjcyR4OViTiXYB9T6BIb7LGUYmjrPwYfw

Å si at “kjøttindustrien” er sånn eller sånn er faktisk unøyaktig, og kanskje nokså feil når det gjelder Norge. Generaliseringer som til og med omfatter, tja, hele verden, brukes som argument for å skjære ned på kjøttforbruket i Norge. Men er det sammenlignbart?



En overdrivelse

Kultursider Posted on 17 Oct, 2020 03:04

https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.02409

Mildest talt interessant bilde.

For det første er det stadig oppdagelser om såkalt mitt lands historie, jeg visste ikke at August Cappelen ble bare 25, nesten som Nordraak, som alle vet var en størrelse og døde før han rakk å gjøre nesten noe.

Men ideen og perspektivet er mye mer interessant: Det ser ut som en hel verden, men er jo tross alt bare et ikke så stort vann. Det kunne vært havet, liksom, sånn som det er malt og sett, men det er en liten del selv av Norge, for ikke å snakke om verden.



Nytt pianostykke (noter)

Min egen musikk Posted on 16 Oct, 2020 04:47


« PreviousNext »